I 2016 satte kloden vår ny global varmerekord, for tredje år på rad.

Nå har den internasjonale meteorologi-organisasjon WMO sett nøyere på året vi har bak oss. Rapporten ble offentliggjort 21. mars.

Her er «høydepunktene», og vi advarer, dette er ikke hyggelig lesning.

Hele kloden

Hvor varmt det var i fjor varierer, men så godt som hele kloden endte over det meteorologene kaller normalen: De 30 årene fra 1960 til 1991.

AVVIK fra global normaltemperatur

Kurve: WMO

Bare deler av Sør-Amerika og et område sørvest i Australia var kaldere enn normalt i fjor.

WMO
WMO

Nordkysten av Russland, Alaska og den nordlige delen av Canada, øyene i Barentshavet og den nordlige delen av Norskehavet var ekstremt varme. Mer enn tre grader over normalen mange steder.

På Svalbard var 2016 hele 6,5 grader varmere enn normalt.

Varmt i havet også

Det har aldri vær målt høyere temperatur på havoverflaten enn i 2016. Aller varmest var det tidlig på året. Også nede i havdypet var det varmt, spesielt i nord.

Når vann varmes opp utvider det seg, og oppvarmingen pluss smelting av isbreer gjorde at havnivået steg med 20 centimeter fra 1901 til 2000.

WMO
WMO

Fra november 2014 til februar 2016 steg det med hele 15 millimeter, langt over gjennomsnittet på 3-3,5 millimeter per år. Dette skyldes at vi hadde værfenomenet El Niño i starten av 2016, det gjør at Stillehavet ble varmet kraftig opp.

Da El Niño avtok utover vinteren, avtok også økningen. De endelige tallene for 2016 er ikke klare.

Rekordlite is

Isen som flyter på Polhavet varierer i utbredelse gjennom året. Det er minst is sent på sommeren, mest litt ut på vinteren. I mars i fjor sluttet isen å vokse.

Da dekket den 14,5 millioner kvadratkilometer. Mye mindre enn normalt, og det laveste vi har sett siden satellittene begynte å kartlegge isen i 1979.

WMO
WMO

Ekstrem tørke, og flommer

Den sørlige delen av Afrika startet 2016 med tørke. For andre år på rad, falt det bare mellom 20 og 60 prosent av den nedbøren som normalt kommer mellom oktober og april.

Tørken skaper hungersnød, og FN anslår at 18,2 millioner mennesker nå har behov for akutt nødhjelp.

2016 var relativt sett tørrest over Amazonas og nordøst i Brasil.

Kina hadde det søkkvått. For landet som helhet pøste det ned 730 millimeter i gjennomsnitt, 16 prosent mer enn normalt.

Flere hetebølger

2016 startet med hetebølge i Sør-Afrika. I Pretoria steg temperaturen til 42,7 grader 7. januar, Johannesburg opplevde 38,9 grader. Begge byene satte ny varmerekord med over tre grader.

Også den sørlige delen av Asia hadde det varmt.

Den 28. april satte Thailand ny varmerekord, da det ble målt 44,6 grader i Mae Hong Son. Den 19. mai røk den gamle rekorden for India, da temperaturen steg til 51 grader i Phalodi.

Årsvarmest var det i Kuwait. Den 21. juli målte Mitribah 54 grader, den høyeste temperaturen Asia har hatt.

Også Irak og Iran opplevde temperaturer over 50 grader.

Den første halvdelen av september fikk også Europa hetebølge. I Cordoba sør i Spania steg temperaturen til 45,4 grader den 6. september.

– Ukjent farvann

Det var værfenomenet El Niño som gjorde 2015 og 2016 så ekstremt varme.

Når vi har El Niño stanser passatvindene som blåser fra øst mot vest over Stillehavet, og temperatur og nedbør påvirkes på begge sider av havet.

Nå er fenomenet over for denne gang, men WMO forteller at de uvanlige værforholdene fortsatte inn i 2017.

Det har vært uvanlig varmt i Arktis i minst tre perioder i vinter.

Kraftige lavtrykk har tatt med seg varm og fuktig luft langt nordover, og det har vært så hett at isen stoppet å vokse.

WMO tror at lite is i Arktis har rotet til vindmønsteret høyt oppe i atmosfæren, noe som påvirker været også andre steder enn i nord.

– Vi ser nye og bemerkelsesverdige endringer over hele kloden, som vi sliter med å forklare ut fra det vi så langt vet. Vi er virkelig i ukjent farvann nå, sier David Carlson hos WMO.