Vi har kikket opp på Månen alle sammen. Sett den hel, halv, og bare som en smal sigd.

Noen har sett den blodrød og formørket også.

Men, vi ser bare en del av Månen. Den roterer med samme fart som Jorden, slik at den samme siden alltid vender mot oss.

På samme måte som Månen påvirker Jorden, og gir oss tidevann, påvirker kloden vår Månen.

Jorden får Månen til å «sjangle» litt når den roterer. I løpet av en måned ser vi derfor ikke bare halvparten, men 59 prosent av månen.

Vi ser litt mer enn halvparten

Dark side of the moon?

Men hele månen hadde ingen sett før i 1959.

Da sendte Sovjet opp Luna 3-sonden, som sendte de aller første kornete bildene av baksiden tilbake til Jorden.

De avslørte at baksiden slettes ikke var mørk.

Bildene ble tatt med et fotoapparat som brukte film. Filmen ble fremkalt inne i sonden, så skannet med en oppløsning på 1000 linjer, og sendt som en slags telefaks tilbake til Jorden.

DET FØRSTE bildet av Månens bakside. Bildet er tatt 7. oktober 1957. Foto: CCCP
DET FØRSTE bildet av Månens bakside. Bildet er tatt 7. oktober 1957. Foto: CCCP

Høy oppløsning

Den roterende månen du ser øverst, er en animasjon som NASA har laget. Utgangspunktet er bilder som sonden Lunar Reconnaissance Orbiter har tatt.

APOLLO 11: LM er understellet til landingsmodulen, LRRR er et apparat for å måle avstand, PSEP er en seismograf. Foto: LRO/NASA 
APOLLO 11: LM er understellet til landingsmodulen, LRRR er et apparat for å måle avstand, PSEP er en seismograf. Foto: LRO/NASA 

Den ble skutt opp i juni 2009 for å kartlegge Månen i detalj. Bildene har en oppløsning på 100 meter, og det er også laget en høydemodell.

I det området der Apollo-fartøyene landet, ble det tatt så gode bilder at det er mulig å se fotsporene astronautene satte i støvet.

Formålet med kartleggingen er å plukke ut steder der fremtidige bemannede månefartøy kan lande.

JORDEN stiger opp over horisonten. Foto: Apollo 8 / NASA
JORDEN stiger opp over horisonten. Foto: Apollo 8 / NASA

De første som så månes bakside med sine egne øyne, var astronautene Frank Borman, Bill Anders og Jim Lovell ombord i Apollo 8. I 1968 gikk romfartøyet i en bane som tok dem rundt månen.

Mye lysere

Da de første grove bildene tikket inn, så de sovjetiske astronomene raskt at baksiden av Månen var mye lysere enn den siden vi ser fra Jorden.

Det er bare noen få mørke kratere der.

MÅNEN: Forsiden til venstre, baksiden til høyre. Foto: LRO/NASA
MÅNEN: Forsiden til venstre, baksiden til høyre. Foto: LRO/NASA

Mange av de store kraterne ble dannet for rundt fire milliarder år siden. Da hadde Månen fortsatt en ganske stor glovarm og flytende kjerne, omgitt av en stivnet skorpe.

På grunn av tiltrekningen fra Jorden var skorpen tynnest på den siden som vender mot oss. Det gjorde at steinene som smalt inn i Månen klarte å bryte gjennom skorpen her, slik at det ble kastet mørk lava utover.

På baksiden var skorpen så tykk at den tålte bombardementet bedre.