Jordkloden pepres med støv, sand og stein fra verdensrommet kontinuerlig.

På et år smeller 1000 tonn små og store partikler inn i atmosfæren.

De fleste er heldigvis så små at de nøyer seg med å tegne glødende streker på himmelen.

Hastigheten til støvet og småsteinene er formidabel, opp mot 70 kilometer i sekundet, 250.000 kilometer i timen. Luften bremser farten så raskt at friksjonsvarmen får selv stein og is til å ta fyr.

På jakt

Det meste som treffer oss brenner helt opp i atmosfæren, men noe når bakken.

Da drar astronomene på jakt.

Innholdet av mineraler og metaller i meteorittene hjelper forskerne til å forstå mer av hvordan solsystemet ble til og er bygget opp.

Stjernestøv

Ørsmå meteoritter, det forskerne kaller stjernestøv, er spesielt ettertraktet. Slike mikrometeoritter er bare noen tidels millimeter store.

Forskerne har funnet dem innefrosset i is fra Arktis. Noen av disse isprøvene er flere hundre tusen år gamle, og astronomene kan derfor undersøke hvordan bombardementet fra verdensrommet har variert langt tilbake i tid.

Siden mikrometorittene faller ned over hele kloden, finnes de også over alt. Problemet har vært å skille de ørsmå kornene fra de enorme mengdene sand og støv, rusk og rask som omgir oss.

En nordmann har utviklet en metode som gjør at han klarer kunsten å «skille skitt og kanel».

Jazzgitarist

Jon Larsen (58) er jazzgitarist i Hot Club de Norvège, men også en ivrig amatørastronom.

HOT CLUB DE NORVEGE: Svein Aarbostad, Lillebjørn Nilsen,  Per Frydenlund og Jon Larsen. Bildet er tatt i 1999. Foto: Ørn Borgen, Scanpix
HOT CLUB DE NORVEGE: Svein Aarbostad, Lillebjørn Nilsen,  Per Frydenlund og Jon Larsen. Bildet er tatt i 1999. Foto: Ørn Borgen, Scanpix

Mikrometeorittene er oftest bygget opp av mineraler, men de inneholder ofte også metaller som nikkel og jern. De smelter som regel i møtet med atmosfæren, før de stivner igjen til små kuler.

Larsen mente det måtte være mulig å utnytte dette til å finne mikrometeorittene.

Enkel metode

I en artikkel publisert i tidsskriftet Geology i desember 2016 beskiver han metoden sammen med forskere fra Imperial College og Natural History Museum i London, og Université Libre i Brüssel.

300 kilo støv var samlet inn fra hustak i Oslo og Paris.

MIKROMETEORITT Foto: Project Stardust
MIKROMETEORITT Foto: Project Stardust

Forskerne brukte magneter til å skille ut støvkorn som inneholdt metaller, vasket det, og sorterte etter størrelse.

Så brukte de mikroskop til å fiske ut kornene som var runde, glassaktige, og hadde utvekster eller metallaktige klumper på overflaten.

Av de 300 kiloene med støv, var det rundt 500 korn som ble undersøkt nærmere. Av de var 48 korn mikrometeoritter.

En sensasjon

Å finne så mange mikrometeoritter med en såpass enkel metode var en sensasjon. Så uhørt, at NASA ikke trodde på forskerne.

JOHNSON SPACE CENTER: Michael Zolensky og James Martines fra NASA; Jon Larsen, og Jan Kihle fra Institutt for Energiteknikk. Foto: Project Stardust 
JOHNSON SPACE CENTER: Michael Zolensky og James Martines fra NASA; Jon Larsen, og Jan Kihle fra Institutt for Energiteknikk. Foto: Project Stardust 

I februar besøkte derfor Larsen Johnson Space Center i Texas, for å overbevise NASA.

Sammen med NASA-forskeren Mcharl E. Zolensky tok Larsen prøver av taket på en av raketthangarene med feiekost. Så brukte han metoden sin på støvet.

Resultatet viste at alle prøvene inneholdt stjernestøv, de første mikrometeorittene som er funnet i et byområde i USA.