Endringene i miljøet på kloden vår kan beskrives med en matematisk formel.

Nå mener en australsk og en svensk forsker at den må revideres.

Enkel formel

I millioner av år var endringene i miljøet på kloden styrt av astronomi og geofysikk.

Banen rundt Solen og mengden varme den sender ut har variert, meteorer og kometer har dundret i bakken, og kloden opplevde vulkanutbrudd og jordskjelv.

Etter hvert ble miljøet selv også med å styre, først og fremst ved å bremse farten endringene skjer med.

Kilde: Gaffney og Steffen
Kilde: Gaffney og Steffen

Formelen er enkel.

Endringene i miljøet (E) over tid (t), er en funksjon av astronomi (A), geofysikk (G) og interne forhold i miljøet selv (I).

I en artikkel publisert i The Anthropocene Review, skriver Owen Gaffney og Will Steffen at formelen nå må endres.

Inn og ut av istider

Når geologene skal beskrive hvordan Jorden har utviklet seg siden den ble til, deler de tiden inn i epoker.

For 2,6 milliarder år siden startet epoken pleistocen.

I denne epoken fikk små endringer i banen som kloden vår følger rund solen, miljøet til å svinge inn og ut av istider. Den siste istiden tok slutt for 11.700 år siden, og markerer starten på epoken geologene kaller holocen.

Forskere har klart å hente ut luftbobler fanget i isen dypt nede i isen i Antarktis. Boblene viser at innholdet av CO2 i amosfæren har variert rundt rundt 280 ppm gjennom mye av pleistocen, og hele holocen.

– Hadde CO2 nivået holdt seg der, ville det miljøet vi ha nå sannsynligvis holdt seg stabilt i 50.000 år til, skriver Gaffney og Steffen.

Dramatiske endringer

Nå er ikke miljøet på Jorden stabilt lenger, de siste 250 årene har det skjedd dramatiske endringer.

CO2 i atmosfæren

Figur: Climate Lab Book

Utslippet av CO2 til atmosfære er høyere enn det har vært på 66 millioner år, noe som gjør at CO2-innholdet i atmosfæren nå er steget til 400 ppm.

Det er det høyeste på 800.000 år og 120 ganger mer enn normalt.

CO2 tas opp i havet, og gjør det surere.

– Det har trolig ikke skjedd så raske endringer i havet på 300 millioner år, skriver forskerne,

Innholdet av klimagassen metan er 2,5 ganger høyere enn normalt, og det slippes ut dobbelt så mye nitrogen til miljøet nå, enn før vi begynte å produsere kunstgjødsel.

GLOBAL TEMPERATUR, endring i forhold til gjennomsnittet for 1850-1900

Figur: Climate Lab Book

En ny dominerende faktor

Endringene de siste 250 årene er det vi mennesker som står for, og de er en del av de interne forholdene, altså I-en i formelen.

– Effekten på miljøet, og hastigheten endringene skjer med, gjør at vi foreslår å sette menneskets påvirkning inn som en egen faktor H i formelen, skriver forskerne.

De nøyer seg ikke med det.

De siste 7000 årene har klimaet på Jorden blitt gradvis litt kaldere, -0,01 grad per hundre år, i følge forskerne. Rundt 1900 økte farten til 0,7 grader per hundre år, og de siste 45 årene videre til 1,7 grader per hundre år.

Det er 170 ganger raskere enn det normale for Holocen.

VOLUMET AV ISEN i Arktis

Figur: Climate Lab Book

– Vi vurderer det derfor sånn, at størrelsen på de astronomiske og geofysiske faktorene nå er nærmest null i forhold til den menneskelige påvirkningen på miljøet, skriver de.

Kilde: Gaffney og Steffen
Kilde: Gaffney og Steffen

I den reviderte formelen står bare H-en igjen. Vi mennesker altså. Både A, G og resten av I er tilnærmet lik null.

En ny epoke

Mange geofysikere mener at vi nå er inne i en ny geologisk epoke, som de kaller anthropocen.

Navnet kommer av det greske ordet anhtropos, som betyr menneske.

Gaffney og Steffen mener anthropocen startet rundt 1950.

– Da krysset menneskets påvirkning en kritisk grense, H i formelen gikk fra å være på nivå med A og G til å dominere fullstending, skriver de.