Sist helg var kompisene Ronny Knutsen og Tore Stene på isfiske på Voldsfjorden i Telemark.

Folk hadde fått rødhai på kroken der, og nå ville de også prøve seg.

Fikk akkurat tak i den

Stene boret et først ett hull, og hev uti et snøre. Han boret ett hull til, og var i gang med det tredje da Knutsen så at det begynte å dirre i stangen som sto for seg selv ved det første hullet.

– Jeg spurtet mot stangen hans, og fikk akkurat tak i den før den forsvant ned i hullet, forteller Knutsen til hooked.no.

Det ble et skikkelig basketak, fisken der nede var både sterk og seig. Diger var den også. Hullet i isen måtte bores og hakkes større før fisken endelig kunne trekkes opp.

Da fikk de neste overraskelse. Det var ikke rødhai, ikke torsk eller sei heller. På isen foran dem lå det en 40 centimeter lang og ett kilo tung rund skapning med store finner, store øyne og en rund flekk på siden. En St. Petersfisk.

ST: PETERSFISK Foto: Wikimedia
ST: PETERSFISK Foto: Wikimedia

Tropisk art

Dette er en art som liker seg i varmt vann, langs kysten av Afrika, Sørøst-Asia, New Zealand, og Japan. Den finnes også i Europa, og de siste årene har den også dukket opp her i Norge.

– Det er mest snakk om garnfangster, og det er få som har fått den på stang her til lands, skriver hooked.no.

Vi har hatt en uvanlig mild høst og vinter, det kan være årsaken til at St. Petersfisken har tatt seg en tur nordover i januar.

Knutsen og Stene er de første i Norge som har fått Petersfisk på isfiske.

De to brukte en kombinasjon av kobbersluk og fluelarver; maggot. Slikt agn er det ikke vanlig å bruke på isfiske, kanskje det var dette som skulle til?

KJAPP JEGER: Her er kjeven dradd ut, slik den er i det fisken lynkjapt fanger byttet sitt. Foto: Ronny Knutsen / Tore Stene
KJAPP JEGER: Her er kjeven dradd ut, slik den er i det fisken lynkjapt fanger byttet sitt. Foto: Ronny Knutsen / Tore Stene

Snaddermat

Fisken er en lynkjapp jeger. Da Knutsen og Stene dro fisken opp på isen, dro de samtidig kjeven frem. Det er dette trikst St. Peterfisken bruker når den jakter.

Den lurer seg innpå småfisk som sardiner, skyter frem kjeven, og suger byttet inn i gapet.

Det er flekken på siden som har gitt fisken navn. Legenden forteller at apostelen Peter skal ha gitt en slik fisk til Jesus, og at flekkene er merkene etter fingrene hans.

St. Peterfisk ser merkelig ut, men den er en delikatesse som bør stekes forsiktig i ovn. I en kokebok fra 1845 blir den beskrevet som:

– Den beste fisken du kan servere på et bord.

Fisken ligger nå i fryseren til Knudsen, som har lovd kompis Stene en bedre middag.