Når det er flom, er det mer vann i elver og innsjøer enn vanlig. Det «renner over».

Når vannet finner seg nye veier kan det føre til store ødeleggelser både der det er bratt og der det er flatt. Boliger kan bli oversvømt, og veier gravd i stykker.

NVE varsler bare flom dersom det er mer vann enn det som er vanlig for årstiden, så mye at det kan føre til skade.

Er ikke flommen verre enn at vi opplever det årlig, varsles faregrad 2. Grad 1 er trygge forhold.

Stiger vannstanden så høyt at det i gjennomsnitt går fem år eller mer mellom hver gang den når dette nivået, varsles det faregrad 3.

Går de mer enn 50 år mellom hver gang, varsles det faregrad 4.

Varsler NVE faregrad 3 og 4 legger vi flomfaresymboler på de utsatte områdene på storm.no.

JANUAR 2017: Uvanlig mye nedbør og sterk snøsmelting skapte store problemer i Nordland i slutten av januar. 
JANUAR 2017: Uvanlig mye nedbør og sterk snøsmelting skapte store problemer i Nordland i slutten av januar. 

Flate områder

Flom er noe som først og fremst rammer de områdene der det er relativt flatt. De fleste store flommene i Norge har vært i de brede dalene på Østlandet og i Midt-Norge.

FLOM i Tengesdal, Bjerkreim
FLOM i Tengesdal, Bjerkreim Foto: Steinar Figved / TV 2

Det regner mer på Vestlandet, men der er fjellene bratte og elvene korte. Elveleiene har tilpasset seg perioder med mye nedbør, og regnet når havet før elvene har fått tid til å vokse seg store.

Ødeleggelser

I en flom finner vannet seg nye løp. Er fjellsiden bratt kan vannet spyle løs stein og jord som så raser ned.

HATLESTAD: En person omkom i raset på Hatlestad terrasse i Bergen i 2005. Foto: Heiko Junge / SCANPIX 
HATLESTAD: En person omkom i raset på Hatlestad terrasse i Bergen i 2005. Foto: Heiko Junge / SCANPIX 

Vannet graver mest når det renner fort, og risikoen for at et uvær fører til ras er størst på Vestlandet og i Nord-Norge.

Flom fører også til jordskred. Når jorden mettes med vann blir den løsere, og kan skli ut som en elv av gjørme og ødelagt vegetasjon.

KVAM: Trond Teigen fikk huset ødelagt og tomten dekkea av sten og jord etter flommen i Gudbrandsdalen i mai 2013 . Foto: Geir Olsen / NTB scanpix 
KVAM: Trond Teigen fikk huset ødelagt og tomten dekkea av sten og jord etter flommen i Gudbrandsdalen i mai 2013 . Foto: Geir Olsen / NTB scanpix 

Når vannet senker farten legger det fra seg jord og stein som ble spylt løs lenger oppe, og fruktbare jorder har flere ganger blitt dekket av tykke lag med grus og sand etter en flom.

En svamp

Har det regnet en stund før det kommer mye nedbør øker faren for flom.

Jorden fungerer som en svamp, og kan suge opp mye vann. Men når den er mettet renner vannet bare av, og ned i elver og innsjøer

Lavest om sommeren

Vannføringen i elver og vannstanden i innsjøer varierer gjennom året.

Den er normalt lav om sommeren, og stiger når høstregnet setter inn. Om vinteren synker nivået igjen, da blir nedbøren liggende som snø.

Om våren smelter snøen og vannføringen kan stige kraftig, spesielt dersom det også kommer regn.

Isdemninger

Når isen går om våren kan isflak samle seg i elvene og demme dem opp. Bakom stiger vannstanden helt til isdemningen ryker, og enorme vannmengder strømmer ned elveløpet.

Slike flommer er spesielt farlige fordi vannet stiger svært raskt, og ofte etter at det er sluttet å regne.

ODDA: Flommen gjorde store skader i Odda i oktober 2014.
ODDA: Flommen gjorde store skader i Odda i oktober 2014. Foto: Marit Hommedal