I 1960 var Aralsjøen på grensen mellom Usbekistan og Kasakhstan stor som et hav.

Den dekket 68.000 kvardratkilometer, verdens fjerde største innsjø, 180 ganger større enn Mjøsa.

Nå er det aller meste av Aralsjøen borte. Det som var sjøbunn for mindre enn 60 år siden er nå ørken.

Bildeserien under viser utviklingen fra 2000 til 2014.

I sanden ligger det her og der rustne fiskebåter. Sjøen leverte en sjettedel av den fisken Sovjet produserte.

19. AUGUST 2014: Hele det sentrale bassenget i Aralsjøen er tørt for første gang. Foto: NASA 
19. AUGUST 2014: Hele det sentrale bassenget i Aralsjøen er tørt for første gang. Foto: NASA 

Aralsjøen forsvant fordi Sovjet ville dyrke opp Kysylkum-ørkenen sørøst for sjøen. Elvene som rant inn i Aralsjøen ble ledet ut på de tørre slettene, og der rant de bokstavelig talt ut i sanden.

ARALSJØEN: Rustne fiskebåter og sand er alt som er igjen av Aalsjøen. Foto: AFP / EPA
ARALSJØEN: Rustne fiskebåter og sand er alt som er igjen av Aalsjøen. Foto: AFP / EPA

Positivt, eller ..?

Jean-François Pekel ved EU-kommisjonens forskningssenter ville undersøke hvordan innsjøer og elver på kloden har endret seg de siste årene.

Sammen med kollegene sine utviklet Pekel et system basert på kunstig intelligens, som klarte å analysere alle bildene som Landsat-satellittene har tatt siden 1984.

Det er over tre millioner i følge New Scientist, med en oppløsning på 30 meter. Hele 10.000 datamaskiner som kjørte i parallell måtte til for å få unna beregningene.

PERLEFLODEN: Grønt viser hvor det er blitt mer vann siden 1984, sort ingen endring, rødt hvor det er blitt mindre vann. Deltaet der Perlefloden i Kina renner ut i Sørkinahavet er verdens største sammenhengende byområde. Kart: EU Science HUB
PERLEFLODEN: Grønt viser hvor det er blitt mer vann siden 1984, sort ingen endring, rødt hvor det er blitt mindre vann. Deltaet der Perlefloden i Kina renner ut i Sørkinahavet er verdens største sammenhengende byområde. Kart: EU Science HUB

Resultatet ble publisert i Nature 7. desember, og ser i utgangspuktet positivt ut.

Det er nå 184.000 kvadratkilometer mer ferskvann på kloden enn det var for 32 år siden, en økning på tre prosent.

Men tallene lyver.

VOKSER: Lake Manicouagan i Canada, med Denis-Perron demningen til høyre. Grønn fordi det er mer vann her enn i 1984. Kart: EU Science HUB
VOKSER: Lake Manicouagan i Canada, med Denis-Perron demningen til høyre. Grønn fordi det er mer vann her enn i 1984. Kart: EU Science HUB
VOKSER: Innsjøene høyt oppe i Tibet vokser. Grønt viser områder som var tørt land i 1984, og vann nå. Kart: EU Science HUB
VOKSER: Innsjøene høyt oppe i Tibet vokser. Grønt viser områder som var tørt land i 1984, og vann nå. Kart: EU Science HUB

Mange av de nye innsjøene er blitt til fordi elver er demmet opp. Andre er dukket opp høyt oppe i fjellene i Himalaya.

– Mer nedbør og høyere temperatur gjør at det smelter mer snø og is, som så fyller opp innsjøene, skriver EU Science HUB.

I minus

I deler av verden går regnestykket i minus.

MINKET: Hamoun-innsjøen på grensen mellom Afghanistan og Iran er nesten forsvunnet. Kart: EU Science HUB
MINKET: Hamoun-innsjøen på grensen mellom Afghanistan og Iran er nesten forsvunnet. Kart: EU Science HUB

90.000 kvadratkilometer med elver og innsjøer er forsvunnet siden 1984. I tillegg er 62.000 kvadratkilometer nå bare dekket av vann deler av året.

Aralsjøen bidrar sterkt i dette regnestykket, men også store områder i Iran, Afghanistan og Irak er tørket opp. Over 70 prosent av tapet har skjedd i denne delen av verden.

Kartet over innsjøen Hamoun viser at nesten hele den store sjøen på grensen mellom Afganistan og Iran er blitt borte. Årsaken er en kombinasjon av tørke, vanning av jordbruksområder, og oppdemming.

– Innsjøen var en oase for bare kort tid siden. Det at innsjøen nå er borte har store negative konsekvenser for både menneskene og dyrelivet her, skrier EU Science HUB.

Også i Oseania, som består av Australia, New Zealand, og Ny-Guina, er det mindre vann nå enn for 32 år siden. Her er nedgang på en prosent. I USA har tørken sørvest i landet tatt knekken på 6000 kvadratkilometer ferskvann.

NORGE: Blåsjø til midt på kartet har krympet i størrelse sammen med mange av småvannene rundt. Kart: EU Science HUB
NORGE: Blåsjø til midt på kartet har krympet i størrelse sammen med mange av småvannene rundt. Kart: EU Science HUB

Norge har også røde og grønne flekker. Kartet her viser effekten av vannkraftutryggingen i Ryfylkeheiane.

Blåsjø og småvannene rundt har røde kanter, som viser hvor det var vann i 1984, Store Urevatn og Reinevatn litt lenger øst har vokst i størrelse; de grønne områdene.

Du kan selv sjekke hvor på kloden det er blitt mer vann, og hvor det er blitt mindre.

Her er det interaktive kartet.