Klokken 05.15 i natt lyste himmelen over Bergen plutselig opp.

En meteor eksploderte i et kjempeblaff, og i noen sekunder ble det nesten lyst som dagen.

Ronny Tertnes har satt opp et kamera som filmer himmelen hele døgnet. Det fanget opp eksplosjonen, i videoen helt øverst ser du hva som skjedde.

– Folk som så eksplosjonen forteller at det falt ned flere biter, forteller Tertnes.

Eksepsjonelt lenge

Tor E. Aslesen leder Norsk Astronomisk Selskap.

– Vi har fått inn flere meldinger om meteoren, den lyste minst like sterkt som fullmånen, forteller han.

Kamera på Harestua, Voksenlia og på Gran på Hadeland fanget meteoren opp, like over horisonten i vest. Det gjør at Aslesen kunne beregne både banen, høyden og farten til meteoren.

– Farten var enorm, 20 kilometer i sekundet, og den lyste i hele 12 sekunder. Det er virkelig eksepsjonelt, forteller han.

For bergenserne virket det som om meteoren eksploderte rett over hodene på dem. Det gjorde den ikke.

– Meteoren kom inn i atmosfæren nord for Shetland, 95,3 kilometer over havet, forteller Aslesen.

Den gikk sørøstover, og forsvant vest for Nordfjord, 36,9 kilometer kilometer over oss.

BANEN: Kartet viser banen meteoren fulgte. Kart: Norsk Meteornettverk
BANEN: Kartet viser banen meteoren fulgte. Kart: Norsk Meteornettverk

– Meteoren lyste så lenge at jeg anslår den til å ha vært rundt en kilo stor, sier Aslesen.

Delte seg opp

Folk forteller at meteoren delte seg opp, og de så det falle ned biter. Landet de i havet?

– Når farten er så høy er det vanlig at meteoren går i oppløsning, men alle bitene har nok brent opp i atmosfæren, svarer Aslesen.

Aslesen vil gjerne ha flere rapporter om ildkulen natt til tirsdag. Bruk nettsiden til Norsk Meteornettverk.

OSLO: Meteoren fotografert fra Solobservatoriet på Harestua Foto:Norsk meteornettverk .
OSLO: Meteoren fotografert fra Solobservatoriet på Harestua Foto:Norsk meteornettverk .

Helt normalt

Det er helt normalt at jorden treffes av støv, sand og småstein fra verdensrommet. Det skjer mange ganger i døgnet.

Sandkornene treffer jorden med en enorm hastighet. Noen av dem har en fart på 70 kilometer i sekundet, 250.000 kilometer i timen.

Møtet med atmosfæren bremser kornene veldig raskt opp, og friksjonen får dem til å ta fyr - og tegne glødende spor på himmelen: stjerneskudd.

Noen partikler nøyer seg ikke med å lage stjerneskudd, de eksploderer i det astronomene kaller en bolide; en ildkule.

Svermer

Noen ganger i året kommer stjerneskuddene i svermer.

Det skjer når jorden passerer gjennom det som er igjen av halen til kometene som går i bane rundt Solen.

Den neste svermen er bare noen dager unna. Midt i desember kommer mange stjerneskuddene fra stjernebildet Tvillingene, og har fått det latinske navnet Geminidene. Toppen er natten mellom 12. og 13. desember.

– Meteoren i natt er ikke en del av en slik sverm. Banen viser at den kommer langt borte fra, forteller Aslesen.