Ingenting er som å kjenne solen varme etter en lang, kald og mørk vinter.

Men vinterbleke kropper tåler ikke mye sol. Mange endte nok opp som på bildet over da sommeren kom i sør sist uke.

Gir oss D-vitamin

Solen gjør deg i godt humør, noe som kanskje er et signal fra kroppen din. For den trenger faktisk sol, eller rettere sagt - de ultrafiolette strålene i sollyset.

UV-strålene får kroppen til å danne D-vitamin.

Uten dette vitaminet klarer ikke tarmen å ta opp kalsium. Får ikke barn nok D-vitamin blir skjelettet blir deformert, vi som er voksne trenger D-vitamin for å unngå benskjørhet.

Nok D-vitamin er også viktig for at immunsystemet skal fungere som det skal.

Sol er altså ikke bare deilig, det er godt for oss. Men ikke dersom vi får for store doser. Blir du brent kan du ende opp med hudkreft.

Tre undergrupper

UV-strålingen deles inn i tre undergrupper.

UVA gjør deg verken særlig brun eller solbrent, men også denne strålingen kan skade huden og føre til hudkreft.

UVB gjør deg brun, og det er den som gjør deg solbrent. UVB gir deg også rynker og pigmentflekker, og for mye av den kan gi deg hudkreft.

UVC er dødelig. Heldigvis absorberes den i atmosfæren før den når ned til bakken.

SOLBRILLE: Ozonlaget stopper deler av strålingen. Illustrasjon: Basert på NASA
SOLBRILLE: Ozonlaget stopper deler av strålingen. Illustrasjon: Basert på NASA

Ozonlaget er jordens solbrille

Høyt oppe i atmosfæren er det et tynt lag av ozon. Det slipper gjennom UVA strålene, men stopper mye av UVB.

Jo tynnere ozonlaget er, jo mer stråling slipper det igjennom.

Laget varierer i tykkelse. Hos oss her i Norge er ozonlaget tynnest i oktober og november, og tykkest i mars og april.

OZONLAGET akkurat nå

Skyer er bra

Er det overskyet når mindre av UV-strålene bakken. Tynne skyer gjør ikke mye forskjell, men tykke skyer kan stoppe helt opp til 99 prosent av alle UV-stråler.

Men skyer er ikke bare bra.

Er det bare noen få skyer på himmelen reflekteres strålene og forsterkes i skyene. Det kan gi mer stråling enn når himmelen er klar og blå.

Følg med på klokken

Jo høyere solen er på himmelen, jo sterkere er UV-strålingen. Det er derfor du blir brunest - og mest brent - midt på dagen.

Selv midt på sommeren står solen lavere på himmelen her hos oss enn i Syden.

VONDT: Du blir mye raskere svidd dersom det er snø eller sjø rundt deg. Foto: Solveig Vikene / SCANPIX
VONDT: Du blir mye raskere svidd dersom det er snø eller sjø rundt deg. Foto: Solveig Vikene / SCANPIX

Snø og sjø er skummelt

Har du noen ganger blitt kjempesolbrent i fjeset på skitur? Det er fordi hvit snø kan reflekterer så mye som 90 prosent av UV-stålene tilbake.

Du blir bestrålt både ovenfra og nedenfra.

Sjø og hvit sand på stranden reflekterer også UV-strålene, men ikke like effektivt.

Så, mest UV-stråler får du når det er snø eller sjø rundt deg, tynt ozonlag, bare noen få skyer, og solen står høyt på himmelen.

Det er da det er ekstra viktig å beskytte seg.

NILU legger hver dag ut varsler som viser hvor stor risikoen er for å bli brent. Sjekk varselet her.

SOLKREM: Bruk solkrem, da blir du brun uten å bli brent. Foto: Knut Falch / Scanpix
SOLKREM: Bruk solkrem, da blir du brun uten å bli brent. Foto: Knut Falch / Scanpix

Brun og ikke brent

NILU har gode tips om hvordan du kan unngå å bli brent.

Å nyte livet i skyggen når solen er på sitt høyeste er en god idè om du vil unngå de sterkeste strålene. Solen står som oftest høyest mellom klokken 12 og klokken 15.

Hatt og klær fungerer godt som beskyttelse for solen, men veldig tynne og gjennomsiktige stoffer vil slippe litt stråling gjennom. Og ikke glem å dekke til nakken.

Solkrem må ha faktor på minst 12 dersom du skal være lenge ute i solen. Med faktor 15 er du nesten like godt beskyttet som når du sitter i skyggen.

Det er smart å ikke bare stenge ute de strålene som gjør deg brent, men også de som gir deg føflekkreft. Så se etter solkrem som også beskytter mot UVA dersom du skal være ute i ekstra sterk sol.