Før siste istid var havnivået mellom seks og ni meter høyere enn i dag.

Klimaforskerne Rob DeConto og David Pollard har lenge slitt med å finne ut hvorfor. Det må ha vært så varmt at store mengder av isen i Arktis og Antarktis smeltet bort.

Men så varmt var det ikke for 120.000 år siden, forskerne visste at isen som dekker mye av Grønland bare var et par hundre meter tynnere enn i dag.

Kunne forklaringen på det høye havnivået finnes i Antarktis?

ANTARKTIS: Hele 98 prosent av kontinentet er dekket av is, det er bare ved kysten at fjellene når opp over isen. Foto: NASA
ANTARKTIS: Hele 98 prosent av kontinentet er dekket av is, det er bare ved kysten at fjellene når opp over isen. Foto: NASA

60 meter

Antarktis er kontinentet helt sør på kloden, omgitt av hav på alle kanter.

Det meste av Antarktis er dekket av en enorm isbre, 1,6 kilometer tykk i gjennomsnitt. Hele 70 prosent av klodens ferskvann finnes her, nok vann til at havet vil stige med 60 meter om alt smeltet.

Breen som dekker Antarktis er i stadig bevegelse. Snøen som faller inne på kontinentet blir til is, som siger langsomt utover til kysten.

SHELFENE: Dette er de største av shelfene, ishyllene som strekker seg langt ut i havet. Kart: NASA
SHELFENE: Dette er de største av shelfene, ishyllene som strekker seg langt ut i havet. Kart: NASA

Noen steder fortsetter isen langt ut i havet som hyller av is, shelfene. De henger fast i isen på landsiden, på sjøsiden går havet langt inn under dem.

Shelfene var svaret

Havet løfter og støtter shelfene, så de bremser bevegelsen til de seige ismassene. Kunne løsningen på mysteriet rundt havnivået ha noen med disse ishyllene å gjøre?

DeConto og Pollard tok effekten av shelfene helt bort fra datamodellen sin. Da stemte alt, og de var i stand til å modellere havnivået for 120.000 år siden.

Seks til ni meter høyere havnivå krevde altså ikke ekstremt høye temperaturer, det holdt at det var varmt nok til at shelfene forsvant.

Brekker av

Blir havet varmere smelter shelfene fra undersiden, og blir tynnere. Høyere temperatur smelter samtidig mer av innlandsisen fra oversiden.

SLIK FORSVINNER SHELFENE Basert på: Scambos, Scott, Sagredo NSIDC / DeConto og Pollard, Nature
SLIK FORSVINNER SHELFENE Basert på: Scambos, Scott, Sagredo NSIDC / DeConto og Pollard, Nature

Smeltevannet renner ned i sprekker i isen, utvider dem, og får de stadig tynnere ishyllene til å brekke av i store biter.

Forsvinner shelfene helt, blir resultatet som å ta korken av en liggende flaske. Isen på land beveger seg raskere utover mot kysten, blir ustabil, og mer is forsvinner ut i havet.

Skremmende

DeConto og Pollard brukte den nye modellen til å anslå hvordan det ville gå med havnivået dersom den globale oppvarmingen fortsetter.

Resultatet var skremmende. Isen i Antarktis mer ustabil enn forskerne har trodd.

Rapporten til FNs klimapanel fra 2013 anslår at smelting av is i Antarktis vil få havnivået til å stige bare noen få centimeter frem til 2100.

Modellen til DeConto og Pollard viser at Klimapanelets anslag kan være for lavt. Havnivået kan stå en hel meter høyere i år 2100, og 15 meter høyere i 2500.

– Det vil bokstavelig talt endre utseende til planeten vår, sier Rob DeConto til Nature.

BREKKER AV: Shelfen i enden av Pine Island Glacier vest i Antarktis deler seg i to. Satellittbildet er tatt 13. november 2013. Foto: NASA / Terra
BREKKER AV: Shelfen i enden av Pine Island Glacier vest i Antarktis deler seg i to. Satellittbildet er tatt 13. november 2013. Foto: NASA / Terra

Umulig å stoppe

Flere av shelfene i Antarktis har kollapset de siste årene.

I 2002 forsvant 3250 kvadratkilometer av Larsen-shelfen. I 2008 brøt mer enn 400 kvadratkilometer av Wilkins-shelfen sammen.

Er et totalt sammenbrudd først i gang, er det umulig å stoppe.

– Ishyllene kommer ikke tilbake før havet blir kaldere, og det kan ta tusenvis av år, sier DeConto til Nature.

Den gode nyheten er at modellen til DeConto og Pollard viser at vi kan unngå et fullstendig sammenbrudd i Antarktis. Men det krever at den globale temperaturøkningen bremses opp, og ikke stiger over to grader.

Forskningsrapporten til DeConto og Pollard ble publisert i Nature 31. mars 2016.