Du har sikkert våknet søndag morgen, husket at du må stille klokken, men ikke ant om klokken var elleve, eller bare åtte?

Briter og amerikanere har en grei huskeregel: «Spring forward, fall back». Denne fungerer bare på engelsk, finnes det noen norske?

ELI KARI GJENGEDAL FOTO: RONALD TOPPE / TV 2
ELI KARI GJENGEDAL FOTO: RONALD TOPPE / TV 2

– Det gjør det, sier Eli Kari Gjengedal, som har skrevet bok om vær og værtegn. Den enkleste er kanskje at man alltid stiller klokken mot nærmeste sommer.

Du skal altså stille klokken frem en time, fra klokken to til tre natt til søndag.

Morgenen blir litt mørkere, kvelden litt lysere.

Mangler knapp

Klokken på mobilen og TV-boksen stiller seg selv, men du må fortsatt finne ut hvilke knapper du skulle trykke på for å flytte klokken på komfyren, på mikroen, og i bilen.

Og huske å skyve på viserne på klokken på veggen, om du har.

Irriterende, men noen har det verre enn deg.

Lille Mari på ett år har ingen knapp det kan skrus på. Hun våkner mellom fem og seks om morgenen, trøtt og sulten. Etter at vi har skrudd klokken frem, vil hun gjerne sove til mellom seks og sju.

HARDT ARBEID:  Det er ikke bare natten som må skrus på, også formiddagsluren må flyttes.

Lar du henne sove betyr det kortere tid på morgenstell og frokost. Vekker du henne, ja så vet du hva det innebærer. Barnefamiliene sliter, uansett.

Voksne bruker bare et par dager på å tilpasse oss den timen vi taper søndag. Små barn bruker lengre tid. Har du ikke allerede begynt å skyve på døgnet for babyen din, har du noen tøffe dager i vente over helgen.



Er du riktig uheldig tar det to uker å venne ungene til sommertiden.

Akkurat like lang tid som det tar før kvelden er like lys som den ville vært dersom vi lot være å stille klokken.

Bare en halv

Du MÅ ikke stå opp en time tidligere mandag enn du gjorde fredag. Var du smart da vi stilte klokken til normaltid i høst, slipper du unna med en halv time.

Slik er trikset:

Står klokken vekkerklokken på sju om sommeren, stiller du den på halv sju når det er slutt på sommertiden.

Da får du en halv time lenger i sengen, og en halv time ekstra til frokosten. God tid til avisen og en ekstra kopp kaffe, litt mindre stress med å få ungene til barnehage og skole, litt mer tid til buss eller bane.

Nå som vi går tilbake til sommertid, stiller du vekkerklokken fra halv sju til sju igjen, og slipper unna med å stå en halv time tidligere opp enn du pleier.

HANS IDE: Benjamin Franklin levde fra 1705-1790. Kilde: Wikimedia
HANS IDE: Benjamin Franklin levde fra 1705-1790. Kilde: Wikimedia

Gammel idé

Sommertid ble foreslått av Benjamin Franklin i 1784, men det var først i 1916 at Tyskland og så Storbritannia begynte å skru på klokken. Da var det krig, og tanken var å spare strøm ved å sørge for en time mer lys om kvelden.

I Norge har vi hatt sommertid flere ganger. Først i 1916, og så under krigen. Fra 1940 til 1942 gikk klokken etter sommertid også om vinteren.

Siden 1980 har vi hatt sommertid fra den siste søndagen i mars til den siste søndagen i oktober.

Moden for museet

De fleste av oss synes nok sommertiden er moden for museet. Ulempene med å stille hele samfunnet frem og tilbake to ganger i året er sannsynligvis større enn gevinsten nå til dags.

Spesielt om høsten, når overgangen til vintertid gjør ettemiddagene beksvarte bokstavelig talt over natten.

FLYTTER DAGEN: Vi får ikke mer dagslys på grunn av sommertiden, vi flytter en time med lys fra morgenen til ettermiddagen. Det gule området viser når solen står opp og går ned i Greenwich, England. Illustrasjon: Wikipedia.
FLYTTER DAGEN: Vi får ikke mer dagslys på grunn av sommertiden, vi flytter en time med lys fra morgenen til ettermiddagen. Det gule området viser når solen står opp og går ned i Greenwich, England. Illustrasjon: Wikipedia.

Den ekstra timen med lyse ettermiddager om våren forsvinner fort. På denne tiden blir dagen fem-seks minutter lenger for hvert døgn, og om ti-tolv dager er hele gevinsten borte.

EU-direktiv

For noen år siden pratet TV 2 med senioringeniør Harald Hauglin i Justervesenet. Det er de som har ansvar for de norske klokkene.

Hvorfor driver vi fortsatt og stiller på klokken?

– For meg personlig er det ikke viktig, sier han. I dag gjør vi det først og fremst fordi det er et EU-direktiv, svarte han.

Sånn er det fortsatt. Få liker sommertiden, men vi stiller på klokken likevel.

Ikke Island

I tropene varierer daglengden så lite gjennom året at det ikke er noe poeng i å stille klokken. Det er landene i nord og sør som har denne ordningen.

SOMMERTID: Blått - har sommertid. oransje - har hatt sommertid, rødt - har aldri hatt sommertid. Kart: Wikipedia
SOMMERTID: Blått - har sommertid. oransje - har hatt sommertid, rødt - har aldri hatt sommertid. Kart: Wikipedia

Siden 1996 har Norge og EU-landene hatt felles sommertid, og i Europa er det nå bare Island som ikke skrur på klokken.

I USA, Canada og i enkelte land i Karibien ble sommertiden utvidet i 2007, og går nå fra andre søndag i mars til første søndag i november.

Russland droppet klokkeskruingen i 2011, og innførte sommertid som ny normaltid.