Bli medlem i TV 2 Sporty – vinn Dag Ottos sykkel

Strekkskade oppstår oftest i forbindelse med aktiviteter med høy løpshastighet, og er en av de vanligste skadene blant fotballspillere.

Dersom en tidligere har hatt en strekkskade, er det også økt risiko for å skade seg på nytt.

Smerter i låret
I utgangspunktet kan man få strekkskader i alle muskler, men muskler som går over to ledd som er mer utsatt enn andre. Det finnes også to typer av skaden. Den ene skjer ved en overtøyning, for eksempel hvis man sklir på isen, eller danser og sklir ut med beina slik at det blir for mye drag i musklene.

Denne skaden sitter helt opp ved innfestningen til sittebeinet. Den andre typen skjer som oftest ved høy løpshastighet, når muskelen bremser leggen før foten treffer bakken.

En av de vanligste skadene blant mosjonister og fotballspillere er en strekk i de såkalte hamstringsmusklene på baksiden av låret.

– Denne skaden oppstår oftest når hamstrings jobber som brems når leggen svinges frem, like før den treffer bakken. Draget i muskelen kan bli så stort at det skjer en avrivning av muskelfibre, forklarer Erik Iversen, manuellterapeut og spesialist i idrettsmedisin ved Olympiatoppen.

Mange fotballspillere har opplevd dette under en maksspurt. Skaden er også vanlig for håndballspillere, friidrettsutøvere og andre idretter med høy hastighet og raske retningsforandringer.

Flere grader
Det finnes flere grader av strekk. Har du fått en liten strekk vil du ikke få like kraftige symptomer som ved en større skade.

– Har du fått en strekkskade av betydning, så kjenner du dette med en gang. Dette er en akutt skade som gir smerter. Det gjør vondt å tøye på muskelen og å bruke muskelen aktivt etterpå, sier Iversen.

Kjenner du smerter i låret først dagen etter en trening, har du ikke fått en strekk, men en annen type skade – eller du er bare støl.

– En strekkskade kan også gi blåfarge på huden på grunn av blødninger. Er skaden stor kan du noen ganger kjenne et søkk i muskelen, forteller han.

De aller mildeste gradene kan oppleves mer som krampetilstand enn strekk. Det kan da være lurt å være forsiktig med løping med høy hastighet.

Hvordan behandle skaden?
Har skaden oppstått bør du avslutte aktiviteten med en gang. Det første og viktigste som da må gjøres, er å akuttbehandle skaden. Å prøve å fortsette med treningen er ingen god idé, heller ikke å tøye muskelen. Det kan føre til større skade og mer blødning.

  • Akuttbehandling: Legg på is og kompresjon (trykkbandasje) så fort som mulig.
  • Ta det med ro: De neste 48 timene skal du ta det helt rolig. Du skal ikke massere muskelen eller legge på varme. Dette kan øke eventuell bløding. Inflammasjonen som er kroppens egen reparasjonsprosess i muskelen settes i gang. I denne perioden skal du ikke belaste muskelen.
  • La muskelen bygge seg opp: De neste tre ukene er en modningsfase der kroppen begynner å lage nytt vev. Muskelvevet blir gradvis sterkere og tåler mer belastning. Har du fått en skikkelig hamstringskade kan det ta seks uker eller mer før du kan gå tilbake til normal trening.

– En skal ikke ligge på sofaen i seks uker selv om man har fått en skikkelig strekk. God rehabilitering er viktig, og en setter tidlig i gang med øvelser som skal stimulere muskelen til å reparere, men det er viktig at belastning ikke blir så stor at man ødelegger det nye vevet, sier Iversen.

– Etter hvert kan man løpe helt rolig dersom man ikke kjenner smerter. Men vær forsiktig med å øke hastigheten.

Blir du skadet, oppfordrer manuellterapeuten deg til å kontakte en helseperson med kompetanse innen idrettsmedisin som kan hjelpe deg med rehabiliteringen.

Lett å få igjen
Undersøkelser viser at opptil 30 prosent av de som har fått hamstringsskade skader seg igjen innen et år.

– Det er viktig å ta skaden på alvor med god akuttbehandling, gi den nok tid til å reparere seg selv og ikke belaste for tidlig. Med en ny skade får du mer arrvev, mer stivhet i muskelen og kanskje blir du også enda mer utsatt for en ny skade.

Det er derfor viktig å være forsiktig med løping på høy hastighet i ukene etter en skadet seg.

– Men jo lengre tid det går og jo mer trening man legger ned, jo tryggere er det.

En kan bruke mindre risikofylte aktiviter som sykling og svømming i tillegg til rolig jogging i denne perioden.

Hvordan unngå strekkskader?
– God oppvarming er viktig. Forskning viser også at det er eksentriske øvelser som kan forebygge skaden, forteller Iversen.

Øvelsen Nordic Hamstrings har vist seg å kunne halverer risikoen for strekkskader i fotball.

Se hvordan øvelsen gjøres på skadefri.no (ekstern lenke).

Treningstilstanden din kan også ha noe å si for risikoen for å få en strekk.

– Har du ikke spurtet på lang tid vil du være i risikosonen om du plutselig skal springe om kapp med ungene.

På jakt etter treningsutstyr? Sjekk tilbudene i Sportybutikken!