For å sjekke overvekt har man tradisjonelt brukt kroppsmasseindeks (BMI), en formel som viser balansen mellom høyde og vekt.

Men BMI sier ikke nødvendigvis så mye om du er farlig overvektig.

Bli medlem i Sporty og få treningsprogram og vektdagbok

Kroppsfasong
– Det er en klar relasjon mellom kroppsfasong og risikoer knyttet til overvekt. De som har en kroppsfasong som ligner på en pære, med smal overkropp og brede hofter, har en mindre risiko for livsstilssykdommer enn dem som har en form som ligner på et eple, sier Hrafnkell Thordarson ved Haukeland sykehus.

Del på facebook

Han er prosjektleder for Poliklinikk for overvektige som åpner til høsten. PÆRE BEST: En kroppsform som ligner på en pære er bedre enn en kroppsform som ligner på et eple. Det er med andre ord farligere at fettet legger seg på magen enn over baken. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix/SCANPIX

Farlig bukfett
Vi lagrer fett både under huden og rundt organene i buken. Og det er for mye bukfett som utgjør en fare for helsen din.

– Ved for stort bukomgang, øker man risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes 2, sier Thordarson.

LES OGSÅ: Spis så mye du vil av dette

Han forteller at legene tidligere var opptatt av bukomfanget i forhold til hofteomfanget, men at de i dag ser kun på tallene for bukomfang for å avgjøre om en person er farlig overvektig.

Hvor fettet legger seg på kroppen varierer fra person til person.

– Dette er bestemt av genene. Man kan ikke påvirke i noen særlig grad hvor fettet lagres, sier Thordarson.

Er du i faresonen?
Menn over 94 centimeter i midjeomkrets har økt risiko for overvektssykdommer, mens de som har over 102 centimeter har sterkt økt risiko for hjerte/karsykdommer og diabetes. FEDME: Overvekt og inaktivitet er hovedårsakene til at så mange utvikler diabetes type 2. © COLOURBOX

LES OGSÅ: Så fetende er lørdagskosen

Kvinners midjemål bør ikke være større enn 80 centimeter. Har kvinner et midjemål på over 88 centimeter, betyr det kraftig økt helserisiko.

Midjemålet måles midt mellom nederste ribben og bekkenkammen, cirka på nivå med navlen.

Endre livsstil
– For å påvirke bukfett, som alt annet fett på kroppen, må man gjøre noe med kosthold og trening. Det krever en livsstilsendring, altså en varig endring i valg man tar, sier Siri Marte Hollekim, Sportys ekspert på trening og kosthold.

LES OGSÅ: Spis sunt på restaurant

Hollekim er Doktorgradsstipendiat i klinisk medisin ved NTNU. Hun er også konsulent innen fysisk trening og ernæring, og er tilknyttet Olympiatoppen.

En del vektreduksjonsprogram anbefaler at man går ned et halvt til ett kilo i uken. Hollekim mener man ikke trenger å gå ned i vekt så raskt.

Krever tålmodighet
– Det å skape nye vaner og gjøre endringer i livet når det kommer til kosthold og trening, er en lang prosess, en prosess for tålmodige mennesker og mennesker som har bestemt seg, sier Hollekim.

LES OGSÅ: 11 supertips for å spise sunt

Hun minner om at man ikke bare må tenke på hva man spiser når man vil ned i vekt:TRENINGSEKSPERT: Siri Marte Hollekim i TV 2 Sporty. Foto: Øyvind Løland/

– Det er mye mat i god drikke. En ølmage er en mage som inneholder mye magefett. Man skal ikke kutte ut alt som er godt, men det er veldig lurt for helsa på sikt å holde seg under de midjemålene som representerer økt helserisiko.

LES OGSÅ: Musikk lurer deg til å trene hardere

Dør av overvekt
– Med økt overvekt, økt kroppsmasseindeks (BMI), øker dødeligheten. Og i takt med at befolkningens BMI øker, øker også mengden mennesker med en eller flere livsstilssykdommer, sier Hollekim.

Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) viste en studie i USA at over 50 prosent av alle dødsfall hos kvinner med over 29 i BMI, kunne dødsfallet relateres direkte til deres overvekt.

– Det er solide bevis for at trening på moderat til høy intensitet bidrar til kraftig reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdom, og risiko for død, om man er overvektig eller ei, understreker hun.

Spinning, illustrasjon Foto: Nina Kausland/ LES OGSÅ: Frykter amerikanske helsetilstander

I tillegg vil en større mengde trening forebygge dødelighet uansett BMI hos menn som har diabetes, ifølge WHO. På dette punktet er det ikke forsket like mye på kvinner.

– Lavt aktivitetsnivå er en alvorlig og vanlig årsak til overvekt, og en stor andel dødsfall hos overvektige og personer rammet av fedme er sannsynligvis et resultat av lave nivå med fysisk aktivitet, sier Sportys ekspert.

Genetisk
Hun forteller at hvor godt trent du er avhenger av hvor mye og hvilken intensitet du trener på, men også genetiske faktorer.

LES OGSÅ: Treningen som gir høyest etterforbrenning

– Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag sier noe om at 70 prosent av trenbarheten og lysten til å trene, synes å være genetisk! Det vil si at de som allerede er utrente og ikke har genetikken på sin side, sannsynligvis vil måtte jobbe enda hardere for å komme i form enn de som har genetiske forutsetninger for å komme i form.

– De vil nok også i større grad ha problemer med å motivere seg til trening. Det er et krevende arbeid å få ned midjemålet ved hjelp av trening i kombinasjon med kosthold.

Kostholdsråd
Siri Marte anbefaler at man følger Helsedirektoratets kostholdsråd.

– I tillegg tror jeg det er viktig å tenke tallerkenmodellen hvor man har 1/2 tallerken salat/lettkokte grønnsaker, 1/4 rent kjøtt eller fisk, og 1/4 fullkorns pasta/ris/potet.

– Vær tålmodig. Rom ble ikke bygget på én dag. Gled deg derfor over veien til målet.

LES OGSÅ: Du kan bli avhengig av junkfood

FRISK MED TRENING: - Det er solide bevis for at trening på moderat til høy intensitet bidrar til kraftig reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdom, sier Sporty-ekspert Siri Marte Hollekim. Foto: Nina Kausland/

På jakt etter treningsutstyr? Sjekk tilbudene i Sportybutikken!