Fra bjørnetemmere til vinmakere, historien til familien som lager en av Norges mest populære viner er Hollywood verdig. Vi begynner i den lille byen Ercé ved foten av Pyrineene. I dette området var det på slutten av 1800-tallet masse bjørner i fjellene og de sombodde her var spesielt dyktige til å temme bjørnene. Unge Pierre Artaud var en bjørnetemmer av yrke og med to beist reiste han langt og lenger enn langt for å underholde folk med bjørnene sine. Han endte til slutt opp på andre siden av Atlanteren og slo seg ned i USA.

tarq

Her etablerte han seg som underholder og stiftet sin egen familie sammen med kona Marie og fem barn.. Men med årene kom lengselen etter det Frankrike han hadde forlatt og i 1912 kom han tilbake og falt pladask for Tariquet-eiendommen. Han brukte alt han hadde spart for å få kjøpt eiendommen og slo seg ned. Eldste sønnen Jean-Pierre ble igjen i New York der han jobbet som bartender. Han hadde nettopp giftet seg med sin Pauline da krigen brøt ut i Europa.

tarq2

Som den gode patrioten han var reiste han tilbake til Frankrike for å kjempe. Han ble skadet og mistet hukommelsen og ble liggende på sykehus helt frem til 1922 da han endelig kunne returnere til New York og sin elskede Pauline. I 1925 reiste de tilbake til Frankrike for godt og den lille familien, som hadde blitt til tre med fødselen av Hélène, slo seg ned på farens vingård. Eller rettere sagt Armagnac-gård som det egentlig var. Fordi størsteparten av produksjonen var faktisk Armangnac og ikke vin.

Hélène og mannen Pierre Grassa tok over gården i 1946 og i 1972 overtok deres barn Maïte og Yves styringen. Helt frem til 1982 var det Armangnac som var det Tariquet produserte, men nå mente familien at tiden var moden for å selge vinen som de ellers lagde Armagnacen av. Og nå begynte et lite vineventyr. På kort tid etablerte de seg på det vanskelige franske markedet og etterhvert lå verden for tur. I snart ti år nå har deres standard hvitvin vært en av den mest solgte i Norge, så du har garantert hatt deg et glass av den en gang!