Den trofaste trønderen

Artikkelen er hentet fra TV 2 Sportens Tour de France-magasin.

Amerikanske Greg LeMond er en av de virkelig store rytterne i sykkelhistorien med sine tre sammenlagtseirer i Tour de France og to VM-gull på kappen.

Hans siste triumf i Touren kom i 1990, da han på imponerende vis forsvarte seieren fra året før.

At LeMond fikk sin tredje «maillot jaune» kan han takke sitt solide Z-lag (nåværende Crédit Agricole) for – anført av en trofast trønder ved navn Atle Kvålsvoll.

- Tour de France i 1990 er det definitive høydepunktet i min karrière. For det første fordi Greg var favoritten, men likevel klarte å forsvare seieren med nummer en på ryggen. I tillegg var vi et veldig sammensveiset lag. En kameratgjeng som trivdes i hverandres selskap, forteller Kvålsvoll.

Se Tour de France direkte i TV 2 Sportens livesenter

Ventet i sju minutter
Nordmannen var en av LeMonds viktigste støttespillere på de franske landeveiene den sommeren, og gjorde en manns jobb både i fjellene og på flatene. Den mest minnerike og berømte episoden fant imidlertid sted på den 17. etappen mellom Lourdes og Pau.

LeMond lå rolig i feltet, hadde taket på den gule ledertrøyen og lot Kvålsvoll og lagkameraten Gilbert Duclos-Lasalle stikke av med et timannsbrudd midtveis. Håpet var at duoen skulle ta kontrollen i bruddet, og nøytralisere ethvert forsøk på å kapre altfor mange minutter på LeMond.

Men så skjedde det som ikke skulle skje: LeMond var uheldig og punkterte i nedstigningen fra Col de Marie Blanque. Amerikaneren maktet ikke å tette luken til favorittene i hovedfeltet foran – spesielt den italienske overraskelsesmannen Claudio Chiappucci.

Kvålsvoll og Duclos-Lasalle – som nå lå godt plassert i utbruddet med snaue fem minutters ledelse på feltet – måtte pent stoppe og fikk følgende beskjed fra Z-ledelsen: «Dere må vente på Greg og hjelpe han opp».

- Hva var det som for gjennom hodene deres da dere fikk beskjeden?

- Med det samme så skjønte vi faktisk ikke hva lagledelsen sa, og vi måtte få beskjeden gjentatt. flere ganger. Men da vi etter hvert fikk det med oss var det bare å stoppe opp. Det var ikke noe å tenke over, forteller Kvålsvoll.

TdF på tv2sporten.no: Touren direkte | Tourmanager | Sendeskjema | Etappene

Ettersom det er strengt forbudt å sykle i motsatt retning i Tour de France, måtte de to hjelperytterne bli stående på flekken i sju lange minutter før LeMond endelig kom til syne. De legendariske tv-bildene viste to smånervøse ryttere som speidet etter sin kaptein i det fjerne.

- Vi var så proppfulle av adrenalin, at vi måtte trille rundt og rundt i sirkel. I tillegg benyttet vi anledningen til å spise og drikke litt. Det var nok litt av et syn, ler Kvålsvoll.

- Hva var det første LeMond sa til dere da han kom?

- Først og fremst måtte vi roe ham ned, ettersom han var utrolig hissig og oppjaget. Chiappucci hadde nemlig benyttet anledningen til å rykke rett etter at Greg hadde punktert, og han mente det var svært usportslig. Han var faktisk så giret at han ville vi skulle kjøre hardt med en gang, for å ta igjen feltet. Men heldigvis tok vi kommandoen og kjørte mer kontrollert, sier Kvålsvoll.

Opphentningen gikk etter planen og LeMond tapte ikke nevneverdig i sammendraget. Bruddet gikk for øvrig helt inn, men uten noen farlige sammenlagkandidater i front og en akseptabel sju minuttersledelse. Kvålsvoll hadde med andre ord løst sine arbeidsoppgaver på forbilledlig vis.

Noe også LeMond viste å sette pris på etter målgangen i Pau.

- Han så meg rett i øynene og sa: «Du holder deg ved siden av meg hele resten av Touren». Det var det beste komplimentet jeg kunne fått, og det var selvsagt bare å gjøre som han sa, smiler Kvålsvoll.

Les Kurt Asle Arvesens Tour-blogg her

Få TV 2s Tour de France-jingle som ringetone: Send tdflåt til 1984 (25 kr)

Se Dag Otto Lauritzen intervjue Greg LeMond - som skryter at Atle Kvålsvoll - under den 4. etappen av årets Tour her:

- Aldri vært bitter
Trønderen har fått spørsmål om episoden tusenvis av ganger de siste 18 årene. Spesielt er det en del som lurer på hvorvidt det ikke føltes surt å gi fra seg den soleklare muligheten til etappeseier.

Svaret fra Kvålsvoll er imidlertid alltid det samme:

- Nei, jeg er overhodet ikke bitter, og det har jeg heller aldri vært. Vi var alle så opptatt av at Greg skulle vinne Touren, og derfor var den beskjeden helt naturlig. Det er klart det hadde vært stas med en etappeseier, men det viktigste var å vinne i Paris – ikke noe annet, påpeker han.

Vel fremme på Champs-Élysées fikk både LeMond, Kvålsvoll og resten av Z-laget sin velfortjente hyllest fra millioner av sykkelfans.

- Jeg fikk frysninger på ryggen med en gang vi kom inn i Paris, og æresrunden etterpå var helt utrolig. Jeg får faktisk litt av den samme følelsen når jeg er der hver sommer nå også. De gode minnene strømmer på, og det er nesten så jeg er tilbake på sykkelsetet igjen, smiler Kvålsvoll.

- Hvordan var LeMond som lagkaptein og leder?

- Han var helt utrolig, og god både til å motivere, kommunisere og ikke minst gi konstruktiv kritikk. Han var eksepsjonell rent taktisk, og uhyre kald til å disponere laget til riktig tid og riktig sted, understreker Kvålsvoll.

I tillegg til gode lederegenskaper blir også LeMond utvilsomt husket for en utrolige evne til innoverende nytenkning. Hans ønske om å bli best mulig på sykkelsetet ga grobunn til en rekke revolusjonerende nyinnvinninger som dagens ryttere nyter godt av. LeMond var blant annet den første med Oakley-briller, klikkpedaler, sykkelcomputer og ikke minst den første som testet ut tempostyre.

- Han var en perfeksjonist og overlot ikke noe til tilfeldighetene. Han gjorde utrolig mye for sykkelsporten, det er det ingen tvil om, sier Kvålsvoll.

Hjelperytter LeMond
Selv om Kvålsvoll var en trofast hjelperytter i Touren i 1990, så betyr ikke det at han aldri fikk kjøre for sine egne sjanser hvis formen var god nok.

I det amerikanske etapperittet Tour de Trump (seinere Tour du Pont) tråkket han seg til hele tre andreplasser på rad mellom 1990 og 1992, hvorav pallplassen i 91-utgaven var assistert av en ganske solid hjelperytter på laget: Greg LeMond.

- Greg kjørte for meg det året, ofret seg skikkelig og ga ett hundre prosent. Det er nok ikke umulig at han ga litt tilbake for innsatsen min året før. Bare så synd jeg ikke kunne betale tilbake med en sammenlagtseier. Spesielt i 91 var jeg nære og tapte ledertrøyen på den siste etappen til Erik Breukink.

Kvålsvoll fikk imidlertid med seg klatretrøyen og en etappeseier – med Dag Otto Lauritzen som andremann – det året.