- Jeg ble aldri dopingpioner

Den tidligere toppsyklisten Frank Vandenbroucke vil for alltid bli best husket for sine dopinghistorier og ikke sine prestasjoner på sykkelsetet.

- Jeg fikk aldri bli pioner
I et åpenhjertig intervju med det belgiske månedsmagasinet Ché, forteller han om hvor omfattende dopingproblemet var i sykkelsporten på 1990-tallet.

- Det stemmer at jeg aldri har sagt at jeg ikke har dopet meg. Men samtidig har jeg aldri tilstått det motsatte. På 1990-tallet visste alle hva de andre rytterne brukte og så gjorde man i prinsippet bare det samme. De nye dopingproduktene ble introdusert i feltet av de såkalte «pionerene». Alle visste at det italienske Gewiss-laget var EPO-pionerene. Furlan, Berzin, Argentin. En stund kjørte de ti kilometer i timen raskere enn alle andre. Jeg fikk aldri sjansen til å bli en pioner. Å være den første som prøvde ut et nytt produkt, forteller han.

Vandenbroucke legger ikke skjul på at han er skuffet over at han aldri fikk sjansen til å være først ute med noe nytt.

- Selvfølgelig. Hvis noen hadde tilbudt meg et nytt produkt, så hadde jeg helt klart tatt det. Men det var det aldri noen som gjorde. Alle hadde benyttet seg av en sånn sjanse, sier han.

- Jeg vant på ærlig vis
Belgieren er best kjent for sin triumf i Liege-Bastogne-Liege i 1999, men selv holder han en annen seier som den største i karrieren.

- Jeg hadde klasse. Jeg ble født til å være sykkelrytter og til å vinne. I 1994 vant jeg som 19-åring «kongeetappen» i Tour Mediteranéen opp Mont Faron. Der slo jeg Davide Cassani og Jevgenij Berzin. De hadde begge et hematokrittnivå på 60, mens jeg lå på 42. Michele Ferrari og Luigi Cecchini hadde proppet dem fulle av dop, mens jeg syklet på vann og brød. Min største seier var ikke seieren i Liege-Bastogne-Liege. Det var på Mont Faron i 1994, mener Vandenbroucke.

Da han vant Liege-Bastogne-Liege, var store ryttere som Paolo Bettini, Michael Boogerd og Michele Bartoli blant hans fremste konkurrenter. Han har ingen dårlig samvittighet over å ha vært gjennomdopet da han vant rittet.

- Jeg vant Liege-Bastogne-Liege suverent i 1999. Uansett hva folk måtte tro så var det på ærlig vis. Fordi jeg med 100 prosent sikkerhet vet at jeg ikke hadde tatt noe som ikke både nummer to, tre, fire og fem også hadde. Vi hadde alle tatt det samme og hadde samme utgangspunkt. Det var et ærlig ritt med et ærlig resultat. Den dagen, og det året, var jeg den beste i feltet. Det visste alle, sier Vandenbroucke.