Innlegget er skrevet av Scott Ferguson, tidligere utdanningssjef i Betfair – nå internasjonal oddsekspert.

Ikke bli lurt til å tro at korrupsjon innen idretten er en ny ting, eller at betting er roten til all korrupsjon i sportsverdenen.

Juksing har funnet sted siden tidenes morgen, og motivene er som regel en av disse; egoisme eller grådighet.

Graving vil avdekke anekdotiske bevis på juksing i idretten langt tilbake i tid, men hendelsen som sparket det hele i gang for meg var den beryktede Chicago "Black Box"-skandalen. I 1919 var Chicago White Sox det suverent beste laget i baseball, kanskje noensinne, men var eid av en elendig, gammel tyrann, Charles Comiskey, som nektet å betale spillerne mer enn lommepenger for å spille.

På det tidspunktet ble spillere nektet å spille for alle andre lag hvis de nektet å signere papirene, uansett hva lønnen var. Konstante krav om bedre kontrakter ble avvist og en generell følelse av håpløshet blant spillerne førte til at tanker om korrupsjon ikke ble frastøtt.

Spilleren Chick Gandil hadde bånd til underverdenen og overtalte noen kontakter til å forsøke å kjøpe spillere, selv om de spilte om den ultimate tittelen i baseball; the World Series.

Ikke alle spillerne tok imot tilbudet, men nøkkelmedlemmer på lagene, inkludert kastere, utespillere og shortstoppere var involvert, noe som resulterte i at Cincinnati Reds vant finaleserien 5–3. Historien er gjenfortalt i filmen «Eight Men Out».

I 2008 ble NBA-dommeren Tim Donaghy dømt til 15 måneder i fengsel for konspirasjoner mot sporten, etter manipulering av resultatet i basketballkamper. I NBA ble spillerne belønnet med så lukrative kontrakter at den beste måten å kontrollere resultater på var via dommeren. De suspekte kampene fant sted over to sesonger, fra 2005/6 til 2006/7. I løpet av den tiden oversteg antall poeng i kamper dømt av Donaghy Vegas sportsbook-grensen i 57 prosent av tilfellene. De to tidligere årene var prosenten kun 44. Det totale antallet poeng i basketballkamper er veldig enkelt for en dommer å påvirke – døm personlige feil, klokken stopper og lagene tar "gratis" innkast som får antall mål til å stige. Dette er også en langt mindre innlysende måte å manipulere et resultat på. Hvis dommeren tydelig favoriserte ett av lagene, ville media oppdage det i løpet av kort tid.

Ingen fans eller media plukket opp Donaghys poengtrend, til tross for ti strake kamper i 2007 hvor antall poeng økte med minst 1,5 før eventuelle ekstraomganger (et tegn på at store aktører tippet på en høyt antall totalpoeng). Inntil da var informasjon fra dommerne kun tilgjengelig 90 minutter før kampstart. I kjølvannet av skandalen endret NBA reglene slik at dommerne blir offentliggjort allerede tidlig samme morgen som kampen spilles.

Jo færre deltakere i en sportskonkurranse, jo enklere er den å fikse, i teorien. Tennis har hatt sin andel skandaler de siste årene. Den mest berømte er Nikolay Davydenko-kampen i ATP-turneringen i Sopot, Poland i august 2007. Russeren, ranket som nummer fire i verden på det tidspunktet, var klar favoritt mot den argentinske miniputten Martin Vassallo-Arguello. Selv om han vant det første settet, beveget ikke oddsen seg for om Davydenko kom til å vinne kampen. Faktisk begynte oddsen å jobbe mot ham, til tross for at han ledet komfortabelt. Det britiske bettingselskapet Betfair hadde ekstraordinære mengder penger på kampen – mer enn ti ganger det normale, selv om det kun var snakk om en tidligrundekamp i en ATP-turnering som kun ble direkteoverført på utvalgte bettingsider.

På mystisk vis pådro Davydenko seg en fotskade i andre set, som han tapte, før han kastet inn håndkleet på stillingen 1–2 i tredje set.

Betfair tok den historiske avgjørelsen om å annullere alle bets på kampen, mot sine egne regler, av hensyn til "rettferdighet og integritet". Selv om protokollene ble overlevert ATP, fant ikke styringsorganet for herretennis grunn til mistanke.

Med spill på kampen satt over hele verden, via britiske servere, i en tennisturnering i Polen hvor ingen regler mot korrupsjon i idrett eksisterer, hvor mobiltelefoner fra Russland ble benyttet, hvor ingen har rettigheter til å konfiskere dem og undersøke telefonregistrene, i en idrett med et styringsorgan i USA, hvordan skulle noen kunne gå til sak mot kampfiksing? Davydenkos karrière var tilskitnet fra den dagen, men han fikk fortsette å spille profesjonelt. Spillere nedover i systemet har hatt langt mindre medlidenhet – serbiske David Savic og østerrikske Daniel Koellerer ble utestengt på livstid av Det internasjonale tennisforbundet i 2011 for forsøk på å rigge kampresultater.

En annen berømt russisk spiller endte sin karrière i en bettingskandale. To ganger Grand Slam-singlevinner Yevgeny Kafelnikov tapte i strake sett for spanske Fernando Vicente i Lyon i oktober 2003. Vicente var den store outsideren i kampen, etter å ha tapt elleve strake førsterundekamper, men bettingfirmaer kunne likevel melde om store summer plassert på ham til å vinne kampen. Ingen form for samarbeid mellom bettingselskaper og sportsorganger eksisterte den gang, det var intet å etterforske for ATP. Noen vil si at det var mer enn en tilfeldighet at Kafelnikov trakk seg fra idretten og ble profesjonell pokerspiller en måned senere.

Tennis har også lidd under tips fra innsiden, hvor enkeltpersoner tett på spillerne har profittert på å vite at spillere er skadde eller føler seg uvel. Det profesjonelle sirkuset har nå strenge regler for oppførsel rundt gambling for alle involverte i en turnering, inkludert doktorer og fysioterapeuter.

Sporter som basketball og håndball er enkle ofre for kampfiksing på grunn av påvirkningen en eller to spillere, eller en dommer, kan ha på kampen. Ofte blir dommeren betalt minst, noe som gjør dem lettere å kjøpe. Det europeiske håndballforbundet stemplet flere europacupkamper som suspekte i 2009, og hevdet at dommere ved jevne mellomrom ble utsatt for forsøk på kampfiksing. I 2011 ble en gresk dommer utestengt fra EuroBasket for forsøk på å bestikke flere dommere.

Tro ikke at dette er isolerte tilfeller – dette er bare de som har blitt rapportert. Det sies at kun en venstrehendt innbruddstyv blir arrestert. Det er det samme med kampfiksing. Fikseren som blir grådig, eller involverer de feile folkene, vil til slutt bli tatt.

Boksing er kanskje idretten flest ser på som forsøplet av fiksete resultater. Fra kamper hvor favoritten fra hjembyen har blitt bombardert fra første sekund, før han på mirakuløst vis klarer uavgjort på poeng slik at promotøren kan selge omkampen for enda mer penger til pay-per-view-TV, til fjorårets tittelkamp i weltervekt mellom Amir Khan og Lamont Petersen, hvor en person fra Petersens leir ble sett hviskende i en dommers øre under kampen, er boksing knapt mer troverdig enn wrestling.

Sporten er delt inn i så mange forskjellige ledende organer at dens integritet er svak selv før navn som Don King nevnes. Også amatørboksing har hatt sin del av skandaler – som under sommer-OL i Seoul i 1988, hvor Roy Jones Jr ble ranet for gullet i middleweight, selv om han landet 86 slag mot sør-koreanske Park Si-Huns 32. Begge bokserne ble stumme da dommerne tildelte den lokale gutten seieren 3–2.

Dette var ingen bettingskandale, dette handlet om nasjonal stolthet. Det ble senere brakt på det rene at tre av dommerne hadde spist og drukket på Sør-Koreas olympiske budsjett. Poengsystemet i olympiske boksekamper ble omgjort etter skandalen.

Cricket er kanskje ikke den mest populære idretten i Norge, men den har skapt internasjonale overskrifter de siste årene av helt feile årsaker. I 2011 ble tre pakistanske spillere, Salman Butt, Mohammed Asif og Mohammed Amir sendt i fengsel for deres rolle i en spot-fiksingsskandale mens de spilte for landslaget.

Spot-fiksing er manipuleringen av enkelte deler av en kamp, ikke sluttresultatet. Hvis utført riktig kan denne type fiksing passere forbi uten at noen legger merke til det. Man kan bare undre på hvor ofte dette finner sted.

Illegal (ikke-lisensiert) betting i Asia fokuserer på kortsiktige bets, slik som antall runs scoret i fem overs (for en analogi, tenk på hvor mange mål som blir scoret i løpet av en timinuttersperiode i håndball). En spiller kan ikke kontrollere dette helt på egen hånd, men hvis en spiller har blitt fortalt at han skal sløse under en kamp, har bookmakeren bak ham en stor fordel. De tre spillerne som ble dømt ble ikke tatt av cricket-etterforskere eller av politiet. De ble fersket av en britisk tabloidavis som igjen overleverte beviset over til politiet.

Som en del av rigget ble spillerne avslørt da de ga hemmelige signaler i kampen for å vise at de var villige og kapable til å utføre på kommando. Kampfiksing i cricket hadde blitt oppdaget et tiår tilbake og man antok at problemet forhåpentligvis var utslettet, men denne nye demonen – spotfiksing – er veldig vanskelig å fange opp, og enda vanskeligere å skulle gå til retten med.

De fleste andre idretter har hatt en eller form for korrupsjon i løpet av de siste årene, men er kampfiksing verre enn systematisk doping av østblokkatleter under kommunismen, eller det kroniske problemet i sykling hvor et stoff som EPO stadig vekk dukker opp? Hvor der er penger å tjene, hvor makt kan gripes, eller hvor et superegos rygg kan kløs, vil det alltid være noen beredt til å bryte reglene.

Lik det eller hat det, korrupsjon gjennomsyrer samfunn verden rundt, det er ikke unikt bare for idrett. Fra politikere til utdeling av bygningskontrakter, eller ved tipsing av dørvaktene på eksklusive restauranter; pengene styrer verden, og sportspersonligheter er like mottakelige for bestikkelser som alle andre medlemmer av samfunnet.

Scott Ferguson blogger på sportismadeforbetting.com