TV 2 Sporten (London): Emilie Moberg tok mål av seg til å henge med hovedfeltet på kvinnenes fellesstart i sykkel. Den spurtsterke 21-åringen var derfor langt nede etter å ha blitt nummer 57 av de 59 som fullførte rittet.

– Det gikk bra i starten og jeg satt bra posisjonert foran, men da vi kom til Box Hill første gang, mistet jeg feltet. Jeg hadde ingen god følelse opp første bakken. Det er litt skuffende når jeg ser at jenter jeg har slått før henger med, og ikke jeg. Så jeg er skuffet, sier Emilie Moberg til tv2.no.

Skuffet sportssjef
Også sportssjef i Norges Cycleforbund, Steffen Kjærgaard, var skuffet over resultatet.

– Dette var langt under pari. Normalt holder hun et nivå som gjør at hun følger hovedfeltet, men hun var ikke i nærheten. Vi får prøve å finne ut hvorfor det ikke gikk bedre, men jeg har ikke fått snakket skikkelig med henne ennå. Men det holdt ikke mål, sier Steffen Kjærgaard til tv2.no.

Les også: «Evig toer» tok etterlengtet OL-gull

Unngikk sisteplassen
Halden-jenta kom inn i siste gruppe som telte fire syklister, over 20 minutter bak vinneren Marianne Vos fra Nederland. På spørsmål fra tv2.no om hun ga litt ekstra for å unngå sisteplassen, svarte Moberg ganske så galgenhumoristisk.

– Nei, jeg ble ikke sist, det var godt. Jepp! sier Moberg og ler oppgitt.

– Tenkte du da du kom at du i alle fall skulle spurte, og ikke komme nederst?

– Nei, jeg tenkte bare at jeg skulle fortest mulig i mål.

Se hele intervjuet med Moberg i videovinduet øverst i artikkelen

Vurderte aldri å bryte
Men OL-debutanten vurderte aldri å gi seg, selv om regnet øste ned i London-området, og sjansene for en god plassering forsvant tidlig.

– Nei, det er ikke min stil. Jeg skal til mål, uansett. Jeg er bare ikke sterk nok. Jeg har følt meg bra hele uka, men når du sitter med verdens beste og skal opp en bakke, så vet jeg at det blir en utfordring. Jeg var litt nervøs, innrømmer 21-åringen.

Roser hjemmepublikummet
Heldigvis ble ikke landeveisrittet bare en kjip opplevelse for østfoldingen. Hun lot seg imponere av det britiske hjemmepublikummet.

– Det var kjempegøy i starten. For et liv! Det var mennesker overalt. Selv når vi kommer langt bak på slutten, så står de og skriker som om vi var først. Jeg har bare opplevd lignende i Flandern, avslutter Moberg.