Slaget om 4-2-3-1

Se Nederland - Spania i vårt kampsenter og på TV 2 søndag kl. 20.30

Følg kampen i vårt livesenter

I utgangspunktet spiller Nederland og Spania i en ganske lik formasjon, men måten den praktiseres på er forskjellig. Begge lag spiller varianter av den nye «superformasjonen» i VM, 4-2-3-1. Lag som Tyskland, Japan og Brasil har også lagt sin elsk på denne formasjonen. Hva er det som er så spesielt med den?

- Baktanken er å ha et godt defensivt fundament. Lagene ønsker å ha to sittende midtbanespillere for å ha nok spillere på rett side. Det er viktig for kontradekningen, sier TV 2 Sportens fotballekspert Nils Johan Semb.

Semb ser tydelige forskjeller i måten Nederland og Spania opptrer på.

- Mark van Bommel og Nigel de Jong sitter veldig. De går sjelden på løp foran ballen. Nederland har alltid fem mann på rett side. Det er ikke ofte man ser backene komme på overlapp. Nederland overlater mye til de fire på topp, sier Semb.

VIKTIGE SPILLERE: Nigel De Jong og Mark van Bommel rydder unna foran Nederlands forsvarsfirer. Foto: Julie Jacobson/Ap

Mot Tyskland valgte Spania å skyve Xavi foran Xabi Alonso og Busquets. Formasjonen Spania spilte i kunne minne mye om 4-2-1-3-formasjonen Barcelona har praktisert med hell denne sesongen.

- Spania har Busquets som den tydelige dype midtbanespilleren. Alonso opererer ved siden av, men han beveger seg også ofte opp i skuddesektor. Den store forskjellen på de to lagene er at Spania har mye mer fleksibilitet i midtbaneleddet, sier Semb.

På klubbnivå har man praktisert dette spillesystemet i lang tid. Den første treneren som bevisst spilte med 4-2-3-1-formasjonen heter Juanma Lillo.

- Intensjonen min var å vinne ballen høyt i banen, sier Lillo.

- Må ha de riktige spillerne
Han var trener i Culturel Leonese fra 1991 til 1992. Lillo brukte Sami og Teofile Abajo som sine to dype midtbanespillere, eller pivoter. Systemet er for øvrig kalt det doble pivot-systemet i Spania. Carlos Nunez, Ortiz and Moreno spilte foran de to sittende midtbanespillerne, mens Latapia var klubbens ensomme spiss. Lillo så at systemet fungerte, og treneren tok det med seg videre til Salamanca.

- Det var den mest symmetriske formasjonen jeg fant for at vi skulle være i stand til å spille med fire angrepsspillere. En av de store fordelene med å ha angriperne høyt i banen er at man kan skyve midtbanen og forsvaret høyere. Alle tjener på det, men man må ha de riktige spillerne. De må være veldig, veldig mobile. Og så må de være i stand til å spille ball når de erobrer den. Husk at man presser for å spille, man spiller ikke for å presse, sier Lillo.

Spredning av Lillos formasjon
I Salamanca reagerte spillerne med vantro. En rar formasjon, tenkte de fleste Salamanca-spillerne. Da sesongen endte med opprykk var det ingen som stilte spørsmål rundt Lillos formasjon.

Formasjonen spredte seg raskt. I Spania var Deportivo La Coruna et av de mest utpregete 4-2-3-1-lagene på 90-tallet og tidlig 2000-tallet. Javier Irureta visste å utnytte kvalitetene til spillerne sine. Juan Carlos Valeron var den fødte nummer ti. Den slepne «trequartistaen» hadde selskap av spillere som Djalminha/Fran og Víctor Sánchez rundt seg. Mauro Silva og Flávio Conceiçao lå som dype midtbanespillere, mens Roy Makaay (og seinere Diego Tristan) fungerte godt i rollen som enslig spiss.

TEKNISK BEGAVELSE: Juan Carlos Valeron var meget god på sitt beste. Foto: RAFA RIVAS/AFP

- Handler om å utnytte spillernes kvaliteter
Da Arrigo Sacchi førte Milan til seier i Europacupen i 1989 og 1990 spilte han med et kompakt 4-4-2-system. Da han var innom som sportsdirektør i Real Madrid i 2004 skjønte han at hans måte å spille fotball på var utdatert.

- Dagens fotball handler mer om å behandle spillerne individuelle karakteristikker. Det man ser er en dyrking av spesialister. Individet har trumfet kollektivet, men det er et tegn på svakhet. Det er reaktivt, ikke proaktivt, sier Sacchi.

Med spillermaterielet til Real Madrid i 2004 var det ikke mulig å spille en ren 4-4-2-formasjon.

- Det var ikke noe prosjekt, det handlet om å utnytte spillernes kvaliteter. Vi visste at Zidane, Figo og Raul ikke fulgte løp hjemover, så vi måtte plassere en mann foran backlinjen som skulle forsvare. Det var reaksjonær fotball. Det multipliserte ikke spillernes kvaliteter. Slik jeg tenker fotball så er playmakeren den spilleren som til enhver tid har ballen, men med Makelele så gikk det ikke. Han hadde ikke ideene som måtte til, selv om han selvsagt var en fantastisk ballvinner, sier Sacchi.

Fleksible Brasil
Da Lillos suksess med Salamanca skjedde i en tid der offside-reglene var forskjellig fra dagens regler. Nå er det vanligere med lag som legger seg dypt i banen. Tyskland har gjort det med bravur så langt i VM. Dagens Brasil minner heller ikke mye om tidligere samba-generasjoner.

Selv om Brasil og Tyskland begge spiller i 4-2-3-1 er det likevel klare forskjeller i hvordan lagene opptrer på banen. Brasils formasjon er i mindre grad enn Tysklands låst. Ofte ser man Gilberto Silva fungere som en tredje midtstopper i oppspillsfasen. Det gjør at backene Michel Bastos og Maicon kan skyve fremover. Det trives nok de brasilianske backene godt med. Bastos spiller venstrekant i klubblaget Lyon, og har sin styrke i sitt offensive spill.

TREDJE MIDTSTOPPER: Gilberto Silva og Brasil varierer formasjon underveis i kampene. Foto: TV 2/

Mens de litt svakere lagene lagene legger seg bakpå, spiller Spania en slags 4-2-1-3-formasjon. Inspirert av Barcelona er målet hele tiden å angripe med mange trekk i laget. I finalen blir det trolig Nederland som må forsvare seg. Det kan vise seg å være lurt mot lag som Barcelona og Spania. Mange svakere lag i VM er sannsynligvis inspirert av Inters bortekamp mot Barcelona i Mesterligaen.

I den kampen lå Inter kompakt i nettopp en 4-2-3-1-formasjon. Til tider lå Samuel Eto'o som høyreback, mens José Mourinho valgte defensive Cristian Chivu på venstresiden.

Det gjenstår å se hvem som vinner duellen på taktikkbrettet - Bert van Marwijk eller Vicente del Bosque.

Kilder:

http://www.guardian.co.uk/sport/blog/2010/jul/09/world-cup-2010-tactics-the-question
http://www.guardian.co.uk/football/blog/2008/dec/18/4231-442-tactics-jonathan-wilson
http://www.zonalmarking.net/2010/03/03/analysing-brazils-fluid-system-at-close-quarters/