Japan mangler en internasjonal målscorer

26. Japan
Kjemper med Sør-Korea om å være fotballens storebror i Asia og det fjerne Østen. Utvilsomt har Japan best liga, større interesse og tungere investering i sporten, men i forhold til spillermateriell ligger semifinalistene fra 2002 noen hakk foran. Jeg føler 2010-utgaven av Japan faller litt mellom to stoler: profilene fra tidligere (Nakazawa, Inamoto, Nakamura) er litt for langt inn i svangesang versene, mens den nye spennende generasjonen av talenter (Uchida, Honda, Miramoto, Kagawa osv) forstsatt er for unge til å sette landet skikkelig på VM-kartet. Mye tyder på at Gruppe E handler om ett land pluss Nederland, og i kamp med Kamerun og Danmark tror jeg Japan kommer til kort.

Veien til VM
Ikke uventet cruiset Japan til Sør-Afrika, tapte kun mot Australia i sin kvalikgruppe og endte opp på en komfortabel andreplass.

Sannsynlig lagoppstilling
(4-2-3-1) Narazaki (34, Nagoya Grampus 8/JPN); Uchida (22, Kashima Antlers/JPN), Nakazawa (32, Yokohama F. Marinos/JPN), Tanaka (29, Nagoya Grampus 8), Nagatomo (23, FC Tokyo/JPN); Inamoto (30, Kawasaki Frontale/JPN), Abe (28, Urawa Reds/JPN); Hasebe (26, Wolfburg/GER), Endo (30, Gamba Osaka), S. Nakamura (31, Yokohama F. Marinos/JPN); Okazaki (24, Shimizu S-Pulse/JPN)

Nøkkelspillere
Midtstopper Yuji Nakazawa har muligens sine beste aktive fotballdager bak seg, men veteranen med over 100 landskamper forblir forsvarsbautaen for Japan. Flere ganger har han lekt med tanken om å trekke inn landslagsårene, men hver gang har han blitt overtalt til å kjempe videre for den stolte nasjonen i øst. Oppofrende, knallhard, hodesterk – Nakazawa er siste mann som går under.

Satt hjemme i 2002, skuffende fire år senere – Sør-Afrika er Shinji Nakamura’s siste sjanse til å bli allemannseie. Riktignok er karrieren på hell, men klarer den offensive kantspilleren å ta ut det maksimale, besitter han nok kvaliteter til å både snu og avgjøre kamper. Det delikate venstrebeinet, frisparkfoten og pasningspresisjonen kjenner alle. Ikke like dynamisk, frisk og glad i å utfordre som tidligere men blir likevel å finne i en vital rolle hos Japan. Enten på høyre eller venstre kant/ving.

FORSVARSKLIPPE: Yuji Nakazawa. Foto: Koji Sasahara/AP

Litt snodig å nevne en spiller som trolig starter på benken, men Keisuke Honda kan gjerne bli en av turneringens store overraskelser om alt klaffer. Like full av speed og action som navnet tilsier, Honda gikk fra nederlandsk fotball (VVV) til CSKA Moskva i vinter for nesten 80 millioner kroner. Allerede markert seg på scoringsprotokollen i Champions League. Sterk, hardfør, godt driv med ballen i beina – kan brukes både på begge kanter og i en slags hengende spissrolle. Wild card som er verdt å nevne.

KAN OVERRASKE: Keisuke Honda. Foto: Tsuyoshi Oishi/Afp

Trener
Da bosnieren Ivica Osim segnet om med illebefinnende i 2007, tok Takeshi Okada over landslaget mid-term for andre gang. Lite populær i Japan på grunn av hans noe merkelige prioriteringer. Særlig hans manglende lyst til å bruke Europa-proffene har skapt en isfront kontra journalister. At han – som det hevdes - mangler karisma og sjelden sliter ut smilebåndet hjelper heller ikke å gjenopprette rustent forhold til folk med skriveblokk. Formasjonsmessig en tilhenger av 4-2-3-1, men er heller ikke fremmed for å dytte frem en ekstra angriper på bekostning av en midtbanespiller.

STEINANSIKT: Japans landslagssjef Takeshi Okada. Foto: YASUYUKI KIRIAKE/Afp

X-faktor
Japansk fotball har alltid vært Brasil-inspirert, noe som også kommer til uttrykk i spillestilen. Flinke til å holde ball, bevegelsene er fluide, spillerne teknisk begavede. Men det er ikke alltid det er et matnyttig produkt ved enden av den imponerende ballbesittelsen.

Sjansene
Løpet om andreplassen bak Nederland er veldig åpent. Jeg tror Japans mangel på en internasjonal målscorer kan bli det som skiller 16-delsfinale og bunnplass.