Det har vært skrevet side opp og side ned om Rio Ferdinand, rasismebråket mellom broren Anton og John Terry og EM-vrakingen.

Men for dem som spekulerer i klikkdannelser og uenighet i det engelske laget: Ferdinand hevder at dette er langt fra tilfellet, og mener det er noe som hører fortiden til.

I et intervju med The Sun forteller han at det var mye verre da han var fersk.

– Da jeg først begynte på landslaget var spillerne delt inn i grupper. Du hadde ett bord for Manchester United-spillere, ett bord for Liverpool-gutter og ett bord for Alan Shearer og hans gjeng. Jeg visste ikke hvor jeg skulle sitte, fordi jeg fryktet jeg ville oppskake den ene eller den andre gruppen og bli sett som en del av en gjeng. Det høres rart ut nå, men sånn var det på den tiden, sier Ferdinand.

– Jeg tror det var fordi mange av Liverpool-guttene var skikkelige scousers, som Robbie Fowler og Steve McManaman, mens Manchester United-guttene var skikkelige Mancs, som Gary Neville og Paul Scholes. Jeg trenger ikke å forklare hvor bitter rivaliseringen kan være mellom de to lagene, spesielt om du har vokst opp med det siden du var liten, sier Manchester United-stopperen.

Les også: Her er faktisk Zlatan kungen

Og klikkdannelsene gjorde at Ferdinand, som den gang spilte for West Ham, gjorde at han valgte London-bordet.

– Da jeg ble invitert med for å trene med laget i noen dager før EM i 1996 satte jeg meg ned med Paul Ince, som da var i Inter, og Les Ferdinand. Vi var alle fra London. Alle ære til Jamie Redknapp, som brøt opp og kom bort til oss selv om han da var i Liverpool, sier han.

Nye tider
Men nå mener Ferdinand at det er annerledes, og kanskje kan det faktum at det er færre «klubbspillere» hjelpe England.

– Andy Carroll, Jordan Henderson og Stewart Downing har alle gått til Anfield, selv om de er fra nordøst. Og så har du Danny Welbeck, som kjenner Henderson fra da han var på lån i Sunderland. I tillegg kjenner mange av dem hverandre fra U21-laget og er allerede gode venner, sier Ferdinand.

Han gir også Fabio Capello en god del av æren for at det er blitt slik.

– Det er flott å se, men det er ikke bare Roy Hodgsons fortjeneste. Fabio Capello insisterte på at alle satt sammen under måltidene, og han ønsket ikke klikkdannelser, sier 33-åringen.

Han tok også lærdom av egne erfaringer da han var kaptein.

– For min egen del har jeg alltid forsøkt å var sammen med så mange som mulig i troppen etter at jeg ble mer etablert, og spesielt da jeg ble kaptein. Det var fordi jeg husket hvordan det var da jeg først kom inn på landslaget, og hvordan man noen ganger kunne føle seg litt isolert, sier Ferdinand.

Les også: Zidane: – Iniesta er en bleik utgave av meg selv

Hyller Gerrard
Nå er han helt sikkert på at Steven Gerrard gjør det samme.

– Jeg er sikker på at Stevie, ut fra hans egne erfaringer, skjønner viktigheten av at laget er sammensveiset. Han har blitt valgt som lederen av Roy Hodgson. Tidligere tror jeg ikke managerne stolte helt på ham som kaptein, selv om de ga ham bindet, sier stopperkjempen.

– Steven vet, som jeg gjorde, at du ikke kan ha folk som ikke blir inkludert. Han har gjort en skikkelig innsats for å støtte alle spillerne. Han har over 90 landskamper, men det føles som dette er øyeblikket som skal definere hans England-karrière. Stevie har vunnet Mesterligaen med Liverpool, og om han kan hjelpe til med å vinne EM for landet sitt vil det være litt av en dobbel.

Og Ferdinand er svært imponert av Gerrards innsats så langt i mesterskapet.

– Han leder ved eksempel, har hatt tre målgivende og har tatt ansvaret veldig bra. Han ønsker å være den laget kan stole på, sier han, og legger til at de engelske spillerne absolutt ikke bør frykte Italia søndag.

Les også: Barnslige Balotelli slår til igjen

– Ingen bør være redde for Italia
– Kampen mot Italia vil ikke skape frykt hos ham. Og faktisk så bør ingen være redde for dem. Vi er gode nok til å slå Italia, og vi bør gå til kampen med selvtillit, sier Ferdinand.

Men det er selvsagt et par mann han advarer mot.

– Vi må være oppmerksomme på Andrea Pirlo når han strør pasninger. Om han får muligheten til å gjøre det er han veldig farlig. Og du vet aldri hva du får med Mario Balotelli. Til tider virker det som om han ikke er med i kampen. Så eksploderer han og gjør noe ekstraordinært.