Dette er tidenes afrikanske Premier League-ellever

Se storkampene på TV - ring 02220
Se alle Premier League-kampene på Sumo

Lørdag møtes Tottenham og Newcastle til duell på White Hart Lane, og fremfor mye annet er dette en duell mellom de to lags spisser - Emmanuel Adebayor mot Demba Ba. De to har vært fremragende denne sesongen, men får noen av dem plass på tidenes afrikanske ellever i Premier League? TV 2s Premier League-gjeng har tatt ut en 11'er, og her lanserer vi det endelige resultatet.

Tidenes Afrikanske Premier League-lag (4-4-2):
Bruce Grobbelaar - Lauren, Kolo Touré, Lucas Radebe, Benoît Assou Ekotto - Steven Pienaar, Michael Essien, Yaya Touré, Cheick Tioté/John Obi Mikel - Didier Drogba, Emmanuel Adebayor
Benk: John Obi Mikel/Cheick Tioté, «Jay-Jay» Okocha, Geremi, Celestine Babayaro, Anthony Yeboah

Keeper: Bruce Grobbelaar
Helt bakerst var det aldri noen tvil. Bruce Grobbelaars eneste motkandidat var Richard Kingson, men selv om keeperen som stod for Ghana i VM 2010 har representert både Birmingham, Wigan og Blackpool i Premier League, har han aldri vært på Grobbelaars nivå.

Zimbabwe-keeper Grobbelaar, som ble født i Sør-Afrika, hadde riktignok sin storhetstid før Premier League-æraen startet i 1992, og debuterte for Liverpool så langt tilbake som i 1981. I løpet av 80-tallet sikret han seg seks seriegull, tre FA cup-titler, tre ligacuptitler og en seier i seier i Serievinnercupen.

Se også: Golden Goals rekonstruksjon av Bruce Grobbelaars "Spaghetti legs of Rome"

Men også etter Premier League-oppstarten i 1992 fikk Grobbelaar kamper på Englands øverste nivå. Til tross for at Liverpool hadde sikret seg den framtidige England-keeperen David James samme sommer tok det to sesonger før Grobbelaars tid som ubestridt førstevalg var over. I løpet av de to første Premier League-sesongene spilte Grobbelaar nemlig totalt 34 kamper for de røde.

Sommeren 1994 gikk han videre til Southampton, hvor det ble 30 kamper i debutsesongen, men kun to kamper i den påfølgende 1995/96-sesongen. Dette ble de siste kampene den karismatiske keeperen fikk i Premier League, og siste halvdel av 90-tallet ble i stedet husket for hans innblanding i en kampfiksingsskandale. Sammen med eks-Wimbledon-spillerne Hans Segers og John Fashanu og den malaysiske businessmannen Heng Suan Lim var Grobbelaar tiltalt for å fikset utfallet av Premier League-kamper. Hele kvartetten ble til slutt frikjent, men keeperen ble likevel erklært bankerott etter en feide med avisen The Sun.

SHOWMANN OG APEKATT: Bruce Grobbelaar gikk aldri av veien for å lage show. Her er han avbildet mens han reklamerer for «Liverpool legends» i pausen av Tippeligakampen mellom Start og Sandefjord i 2009. Foto: Schrøder, Tor Erik/SCANPIX

Høyreback: Lauren
På høyrebacken var det litt flere å velge blant. Tidligere Arsenal - og Portsmouth-spiller Lauren ble valgt, dog mot noe sterkere motstand enn hva faktum var på keeperplass. Her har i hvert fall både både Emmanuel Eboué (Arsenal) og Rigobert Song (Liverpool og West Ham) nok kamper i ligaen til å være reelle motkandidater.

Lauren kom til Arsenal fra Mallorca som midtbanespilleren Laureano Bisan-Etame Mayer sommeren 2000. £7,2 millioner måtte Arsene Wenger sende i retning Balearene for å sikre seg kamerunerens underskrift. Det skulle vise seg å være velbrukte penger, for de neste sesongene utgjorde Lauren en viktig del av et Arsenal-lag som hver eneste sesong hevdet seg i toppen.

Wenger bestemte seg tidlig for å bruke han som back, og med høyt tempo og stor aggressivitet ble han en favoritt blant fansen på Highbury. Den omskolerte backen var en del av Arsenals «Invincibles», og spilte hele 46 Premier League-kamper i strekk i 2003 og 2004 uten å tape. Kun fem spillere har en bedre rekke ubeseirede kamper siden Premier League startet opp i 1992.

Se også: Laurens bidrag til et av Premier League-historiens fem «flotteste» selvmål.

På seks sesonger på Highbury sikret kameruneren seg to seriegull og tre FA cup-titler, før han etter en kneskade i januar 2006 mistet plassen til nevnte Emmanuel Eboué. Da Lauren returnerte fra skaden omtrent ett år senere fikk han ikke plass på laget, og forsvant til Harry Redknapps Portsmouth i januar 2007.

Den sesongen ble det 10 kamper for sørkystklubben, men i konkurranse med Glen Johnson fikk aldri Lauren etablert seg som et soleklart førstevalg. Sesongen etter ble han brukt både på midtbanen og som venstreback, men det ble med 15 kamper totalt, og til tross for en FA cup-triumf med klubben ser nok kameruneren på sin tid i Arsenal som den mest vellykkede i Premier League.

SOLID PÅ BACKPLASS: I seks sesonger var Lauren førstevalget på et Arsenal-lag som hevdet seg i toppen hver eneste sesong. Foto: CARL DE SOUZA/AFP

Midtstopper 1: Lucas Radebe
På midtstopperplass var også alternativene flere. Blackburns gigant Christopher Samba var en kandidat, og det samme var Taribo West, som var innom Derby i 2000/2001-sesongen. Til slutt falt man likevel ned på eks-Leeds-stopper Lucas Radebe og nåværende Manchester City-spiller Kolo Touré.

Les også: Thomas Aunes begrunnelse for hvorfor han ville ha med Taribo West på sitt lag.

Lucas Radebe var en koloss for Leeds-laget som preget toppen av Premier League på siste halvdel av 90-tallet. Etter £250 000-overgangen fra Kaizer Chiefs i 1994 etablerte han seg etter hvert som en av balløyas mest markante stoppere, og ble linket til overganger til både Manchester United og AC Milan. Men sør-afrikaneren forble lojal mot sitt Leeds United, og den dag i dag synges hans navn på Elland Road når Leeds spiller kamper.

Sjekk video av Radebes Premier League-karriere her!

Midtstopper 2: Kolo Touré
Den andre midtstopperplassen på laget går til Kolo Touré. Til tross for at Manchester City-spilleren ikke er førstevalg i sin klubb per dags dato har han vært en markant skikkelse i Premier League helt siden debuten for Arsenal i 2002.

I begynnelsen benyttet Arsene Wenger den atletiske ivorianeren både som kant og back, men han ble etter hvert flyttet inn i midtforsvaret hvor han dannet meget solide duoer sammen med både Sol Campbell og Philippe Senderos. Touré startet Champions League-finalen i 2006, hvor Arsenal tapte for Barcelona, og vant også en Premier League-tittel og to FA cup-pokaler i sin tid i Nord-London.

Han var også, som Lauren, en del av «Invincibles», og hans utrolige rekke med ubeseirede kamper strakte seg til hele 48 ligakamper. Dette gir for øvrig en tredjeplass på den totale listen, som toppes av Tourés tidligere partner Sol Campbell og hans 56 kamper.

Les også: Dette er Premier League-spilleren som aldri taper

Sommeren 2009 gikk turen videre til Manchester City for Touré, som betalte £16 millioner for midtstopperens tjenester, og han ble utnevnt til kaptein i sin første sesong på City of Manchester Stadium. Den første sesongen ble det 31 kamper for de lyseblå, men sesongen etter mistet han først kapteinsbindet til Carlos Tevez før han deretter ble utestengt etter å ha testet positivt for doping. Denne sesongen har Touré kun åtte kamper for Manchester-klubben, men er likevel selvskreven i denne afrikanske elleveren.

IVORIANSK DUELL: Både Kolo Touré og Didier Drogba forsvarer en plass på tidenes afrikanske Premier League-lag. Foto: GLYN KIRK/AFP

Venstreback: Benoît Assou-Ekotto
På venstresiden av forsvarsfireren ble det plass til nok en aktiv Premier League-spiller i form av Tottenhams Benoît Assou-Ekotto. Kameruneren ble tidligere denne sesongen nevnt i vurderingen av verdens beste venstrebacker, og har de siste par sesongene etablert seg som en av ligaens aller ypperste venstrebacker.

Allerede i 2006 kom den franskfødte forsvarsspilleren til White Hart Lane, men sterk konkurranse med Lee Young-Pyo og skadeproblemer for kameruneren gjorde at det kun ble 16 kamper den første sesongen. Kneskaden han pådro seg i desember gjorde at han mistet resten av den sesongen og også kun fikk to kamper i den påfølgende. Mange trodde nok at hans tid i Spurs var over, men da Harry Redknapp tok over ansvaret på White Hart Lane høsten 2008 fikk plutselig Assou-Ekotto tillit.

Les også: Derfor spiller Spurs-stjernen med forskjellige sko

I tråd med Tottenham som klubb har backen med de utrolige hårfrisyrene og fargerike skoene tatt nye steg for hver eneste sesong som har gått, og mannen som i begynnelsen av Premier League-karrieren var kjent som et usikkert kort har i stedet etablert seg som et av navnene som først kommer på blokken når laget skal tas ut.

HÅRFINT MED PÅ LAGET: Tottenhams Benoît Assou-Ekotto hadde tøff konkurranse fra Celestine Babayaro om venstrebacken.

Kantspiller: Steven Pienaar
Midtbaneplassene på laget ble valgt av tidligere Chelsea, Manchester United, QPR, AC Milan og England-spiller Ray Wilkins.

På kanten på midtbanen blir det plass til Evertons hjemvendte sønn Steven Pienaar. Sørafrikaneren, som debuterte for Merseyside-klubben i 2007, er inne i sin femte Premier League-sesong. Etter først å ha ankommet den blå delen av Liverpool på lån fra Borussia Dortmund, signerte mannen med det karismatiske håret permanent sommeren 2008. I sin første permanente sesong hos David Moyes' mannskap var han en av nøkkelspillerne på laget som spilte seg fram til FA Cup-finale, hvor det dessverre ble tap for Chelsea.

Pienaars posisjon i Everton-laget var urokkelig, og han ble kåret til årets spiller på Goodison Park i 2009-2010-sesongen. Derfor kom det nok som en overraskelse på mange da han i januar 2011 plutselig var på vei vekk fra klubben. Både Chelsea og Tottenham fikk akseptert bud på ham, men til slutt valgte den anvendelige midtbanespilleren å slutte seg til Harry Redknapps Spurs-lag.

Kun 10 Premier League-kamper ble det i løpet av ett kalenderår hos Spurs, og høydepunktet i liljehvitt kom nok da han startet bortekampen mot AC Milan i åttedelsfinalen i Champions League. Nå ett år senere er han likevel tilbake på Merseyside, ettersom han i løpet av de siste minuttene av Transfer Deadline Day klarte å sikre seg en låneovergang tilbake til gamleklubben. I sin re-debut mot Wigan var han lagets bestemann, mot Chelsea lørdag scoret han og hvis sørafrikaneren finner tilbake til sin gamle form blir han en viktig spiller for Everton resten av sesongen.

DEN HJEMVENDTE SØNN: Steven Pienaar sikrer seg en plass på en solid midtbane. Her scorer han i lørdagens oppgjør mot Chelsea på Goodison Park. Foto: Peter Byrne/Pa Photos

Sentral midtbane 1: Michael Essien
Den sikreste mannen på laget var nok Michael Essien. Etter sin overgang fra Lyon til Chelsea i 2005 har Essien etablert seg som en av verdens beste midtbanespillere, og med to seriemesterskap, tre FA cup-titler og en ligacupseier på merittlisten er den knallharde ghaneseren en av de mest suksessrike afrikanske spillerne i Premier League-historien.

Da han til slutt endte opp på Stamford Bridge sommeren 2005 var det etter lang tids spekulasjon, og flere av Europas største klubber var i følge ryktene interesserte i å sikre seg hans tjenester. Med en overgangssum på £24,4 millioner var han i sin tid tidenes dyreste Chelsea-spiller, og til tross for at flere av sesongene hans i Chelsea har blitt ødelagt av skader har han til enhver tid vært et udiskutabelt førstevalg når han har vært tilgjengelig.

Årets sesong startet på verst tenkelig vis, med en kneskade og påfølgende operasjon i juli, men til tross for at mange trodde hele sesongen ville ryke var midtbanestjernen tilbake på banen til sin 150. Premier League-kamp allerede mot Sunderland i januar.

Dersom Essien holder seg skadefri resten av sesongen, kan Chelsea-fansen igjen begynne å tro på at laget skal sikre seg suksess både på hjemmebane og i Europa inneværende sesong.
SOLID GJENNOM FLERE ÅR: Michael Essien har hatt flere gode år for Chelsea. Denne sesongen var ghaneseren ute med skade, menå er han på full fart på vei tilbake til storformen. Foto: Tony Marshall/Pa Photos

Sentral midtbane 2: Yaya Touré
Den andre midtbaneplassen går til Manchester Citys Yaya Touré, som selv om han bare er inne i sin andre sesong i England virkelig har satt sine spor.

I debutsesongen i Manchester ble det seks mål på 35 Premier League-kamper for ivorianeren, som for all evighet vil bli huske blant City-fansen som mannen som endte deres 35-årige jakt på troféer. Både i semifinalen og finalen av FA Cupen ble han nemlig matchvinner for de lyseblå, da de sikret seg sin første pokal siden 1976.

Midtbanespilleren har vist sin enorme anvendelighet gjennom flere år, og i Barcelona-dagene spilte han sågar midtstopper ved flere anledninger. Etter £24-millionersovergangen til England i 2010 har han operert både som en av to defensive og som den offensive drivkraften for Roberto Mancinis stjernespekkede City-midtbane, og så langt denne sesongen har det blitt tre nye scoringer for lillebror Touré.

TOURÉ JUBLER HØYEST: Kanskje blir det mer å juble for for Manchester City og Touré-brødrene i mai. Foto: TOBY MELVILLE/Reuters

Midtbanespiller nr 4: John Obi Mikel / Cheick Tioté
Den siste midtbaneplassen klarte ikke Wilkins å bestemme seg for. Den tidligere Chelsea-assistenen ville gjerne ha plass til både sin gamle elev John Obi Mikel og Newcastles strålende midtbanekriger Cheick Tioté.

Mikel, som kom til London-klubben fra Lyn for seks år siden, har sikret seg ett ligagull, tre FA cup-titler og en ligacupseier i sin tid i England, og har hver eneste sesong spilt over 20 Premier League-kamper for de blå. Med en stabiliserende rolle i laget er han ikke den som oftest havner i scoringsprotokollen, og faktisk har nigerianeren til gode å score Premier League-mål for Chelsea. To FA cup-scoringer i debutsesongen er det eneste Mikel kan slå i bordet med på den fronten, men med over 150 Premier League-kamper bak seg har han i flere år vært en viktig spiller for klubben.

Cheick Tioté ble hentet til Newcastle etter opprykket i 2010, og £3,5-millionersovergangen fra Twente har vist seg å være en av nyere tids Premier League-histories beste kjøp. 25-åringen har vært en åpenbaring på St. James' Park, og scoret et av fjorårssesongens vakreste mål da han banket inn en hel volley som sikret Newcastle poeng i den utrolige 4-4-kampen mot Arsenal. Midtbanekrigeren fra Elfenbenskysten signerte i februar 2011 en ny seksårskontrakt med klubben, og til tross for interesse fra større klubber klarte The Magpies å holde på sin juvel også denne sesongen. Inneværende sesong står han med 14 kamper for klubben fra nordøst, og når han til uken returnerer fra Afrikamesterskapet gir han Newcastle en ekstra dimensjon i de siste tre månedene av sesongen.

TØFF DUELL: Ray Wilkins klarte ikke å bestemme seg for om han ville ha Mikel eller Tioté på laget. Her i en duell mellom de to fra 2010. Foto: SCOTT HEPPELL/Ap

Spiss 1: Didier Drogba
Det mest åpenbare spissvalget var Chelseas Didier Drogba. I løpet av sine åtte år i England har ivorianeren vært en av Premier Leagues aller mest dominerende skikkelser, og han mangler nå kun to scoringer på å melde seg inn i den berømte 100-målsklubben.

Les også: Bent ble nummer 21 i 100-målsklubben

Da Drogba signerte for Chelsea i juli 2004 var det nok flere som løftet et øyebryn eller to da de så overgangssummen den nye manageren José Mourinho måtte ut med for spissen. Hele £24 millioner fikk Marseille for sin superspiss, noe mange mente måtte være i overkant mye penger for en 26-åring som kun hadde vært på Stade Vélodrome i en sesong. Men Mourinho visste hva han fikk.

Allerede i debutsesongen var Drogba med på å sikre Chelseas seg sitt første seriegull på 50 år, og med ti scoringer og fem målgivende pasninger på 26 kamper i sin første sesong hadde Drogba bevist at han hadde det som skulle til for å lykkes også i England. Året etter ble det nytt seriegull, 12 scoringer og 11 målgivende, og med en fysisk styrke og råskap i spillet sitt som få andre i verden matcher etablerte han seg i årene som kom som en av verdens aller beste spisser.

I 2009/2010 var han med på å sikre Chelsea sin tredje Premier League-tittel, og i tillegg til de tre seriegullene har spissen også tre FA cup-triumfer og to ligacup-titler for de blå. Som om ikke det var nok: Både i 2006/2007 (20 mål) og 2009/2010-sesongen (29 mål) ble spissen også toppscorer i Premier League.

Denne sesongen står Drogba med tre mål på 15 seriekamper for de blå, og dersom vest-londonerne skal ha sjanse for å kvalifisere seg for Champions League-spill neste sesong må nok akkurat det bedres når spissen returnerer fra Afrikamesterskapet over helgen.

SIKKERT VALG PÅ TOPP: Drogba har i løpet av tiden sin i Chelsea vært en av de sterkeste bidragsyterne til hele tre ligagull, og har også blitt toppscorer i divisjonen ved to anledninger. Foto: EDDIE KEOGH/REUTERS

Spiss 2: Emmanuel Adebayor
Den siste av spissplassene på tidenes afrikanske lag går også til en spiller som er aktiv i Premier League den dag i dag. I sterk konkurranse med blant andre Kanu sikrer nemlig Tottenhams Emmanuel Adebayor seg den siste plassen på laget.

Togoleseren kom til England første gang i januar 2006, da Arsene Wenger hentet ham fra Monaco til Arsenal for £7 millioner. I sin første sesong i Nord-London ble det fire mål på 13 kamper for den høyreiste spissen, som fulgte opp med åtte mål på 29 kamper i den neste. I sin tredje sesong løsnet det virkelig for Adebayor, som takket være sin fysiske overlegenhet ble en håndfull for mange Premier League-forsvarere i 2007/2008-sesongen. Til slutt endte han opp med 24 mål på 36 kamper, noe som var viktig i en sesong der Arsenal trengte å fylle tomrommet etter Thierry Henry.

Den påfølgende sommeren var både AC Milan og Barcelona etter sigende interessert i å hente spissen, men i stedet signerte han en langtidskontrakt med Emirates-klubben. Allerede sommeren 2009 var han derimot forsvunnet fra klubben, for da Manchester City la £25 millioner pund på bordet fikk spissen skifte beite. I sin første sesong på City of Manchester Stadium scoret han 14 på 26 kamper i Premier League, men allerede halvannet år etter den enorme overgangen til Manchester-klubben var plutselig både Edin Dzeko, Carlos Tevez og Mario Balotelli foran ham i spisskøen hos de lyseblå. Adebayor ble derfor lånt ut til Real Madrid for siste halvdel av forrige sesong, hvor han sikret seg en seier i den spanske cupen før det bar tilbake til England.

Denne sesongen er det Tottenham som har fått nyte godt av at City har mye penger på bok. I august ble det klart at Adebayor skulle spille hele 2011/2012-sesongen på lån hos de liljehvite, og allerede i debutkampen scoret togoleseren sitt første for sin nye klubb. Totalt denne sesongen står togoleseren med ni mål på 21 seriekamper for Harry Redknapps mannskap, og han har vært blant de viktigste bidragsyterne til at Spurs ligger an til å gjennomføre sin beste Premier League-sesong noensinne.

ADEBAYOR MOT GAMLEKLUBBEN: Emmanuel Adebayor har scoret mål for tre ulike toppklubber i Premier League. Her i duell med Arsenal og Alex Song, som ikke fikk en plass på det endelige laget. Foto: Stephen Pond/Pa Photos

Benken: «Jay-Jay» Okocha
Det ble ikke plass til playmakeren Augustine «Jay-Jay» Okocha på Ray Wilkins sin midtbane. Men flere av de andre ekspertene var enige om at nigerianeren måtte med, og han får en fri rolle på en meget sterk benk.

Nigerianeren var en vaskeekte underholder, og krydret Premier League med afrikansk finesse, teknikk, overblikk og artisteri. Noen av de tingene Bolton-spilleren fant på oste av ren magi, og allerede etter sin første sesong i England ble det sagt følgende om nigerianeren: «Jay-Jay - so good they named him twice».

Midtbaneeleganten ble en ekte helt hos Wanderers-fansen, og med syv scoringer i debutsesongen var han blant de viktigste bidragsyterne til at Bolton holdt seg i divisjonen. Blant annet scoret han seiersmålet i en 1-0-kamp mot West Ham i april, en scoring som fem år senere ble kåret til klubbens flotteste i Premier League noensinne, men det viktigste målet kom på sesongens siste dag.

Da Bolton trengte det som mest dro Okocha fram en nydelig frisparkscoring fra ermet, som var med på å sikre 2-1-seier over Middlesbrough og to poengs margin ned til nedrykksstreken. Ikke rart Sam Allardyce tok seg en dans med sin stjernespiller på Reebok Stadium-gresset etter kampslutt!

Sesongen etter ble «Jay-Jay» utnevnt til kaptein for de hvite, og ledet laget til sin første finale på ni år. Uheldigvis for Okocha og Bolton fikk han ikke muligheten til å løfte noen pokal, ettersom Ligacupfinalen mot Middlesbrough endte med 1-2-tap, men nigerianeren var likevel blant de mest populære kapteinene i nyere Bolton-historie. Etter fire sesonger på Reebok Stadium gikk turen videre til Qatar, før han i 2007 returnerte til England og Championship-laget Hull. Dessverre for Hull-fansen var hans opphold i klubben preget av skader, men hans blotte tilstedeværelse var nok en viktig bidragsyter til at Hull for første gang i klubbens 104-årige historie rykket opp til øverste nivå i engelsk fotball.

Det ble dog med 18 kamper i Championship for Okocha, som ikke ble tilbudt ny kontrakt etter opprykket. Sommeren 2008 ble derfor skoene som hadde skapt så mye fotballglede lagt på den velkjente hyllen.

Sjekk video av Okochas Premier League-karriere her!

Benken: Geremi
En annen kreativ spiller på benken er eks-Middlesbrough, Newcastle og Chelsea-spiller Geremi.

Geremis slepne teknikk og syv scoringer fra midtbaneposisjon gjorde ham til en stor publikumshelt på Riverside Stadium da han i 2002-2003-sesongen var utlånt til Middlesbrough fra selvestre Real Madrid. Dessverre for klubben fra nord-øst klarte de ikke å sikre seg sin midtbanestjerne på permanent basis.

I stedet havnet Geremi i London, for da Chelsea sommeren 2003 skulle starte oppbyggingen av sitt nye lag var kameruneren en av spillerne som først ble hentet inn. Med en overgangssum på £6,9 millioner fikk midtbanespilleren en sentral rolle i sin første Stamford Bridge-sesong, og med 25 kamper for de blå lå alt til rette for at midtbanespilleren skulle bli en nøkkelspiller også de kommende sesongene.

Dessverre for Geremi hadde José Mourinho andre planer for midtbaneleddet, og de påfølgende tre sesongene ble det bare totalt 45 kamper for «The Blues». En del av disse kom sågar i en høyreback-posisjon, og selv om kameruneren presterte godt også der ble han aldri den Chelsea-stjernen mange hadde håpet på.

To seriegull ble det likevel på ham, før han sommeren 2007 ble hentet til Newcastle av Sam Allardyce. På St. James' Park fikk han umiddelbart kapteinsbindet, men etter at Kevin Keegan tok over ansvaret for laget mistet Geremi dette ansvaret. Etter å ha spilt 27 kamper for de svart-hvite i sin første sesong ble det kun 15 i den neste, i en sesong der klubben rykket ned fra Premier League for første gang, og etter en halv sesong på Englands nest øverste nivå forsvant kameruneren videre til tyrkisk fotball og Ankaragücü. En overgang til greske Larissa fulgte, før han også der ble løslatt i januar 2011.

STJERNE I TRE KLUBBER: Geremi var Middlesbroughs beste spiller og kaptein i Newcastle, og også for Chelsea leverte kameruneren mange gode kamper. Her i duell med John Arne Riise i 2006. Foto: PAUL ELLIS/AFP

Benken: Celestine Babayaro
Tidligere Chelsea- og Newcastle-back Celestine Babayaro var også en kandidat i de bakre rekker. Den lynraske nigerianeren ble hentet til England allerede som 18-åring i 1997, da Chelsea betalte Anderlecht hele £2,25 milloner for å sikre seg hans tjenester. Den gangen var den summen det meste Chelsea hadde betalt noen gang for en tenåring.

Til tross for steintøff konkurranse fra Graeme Le Saux ble det 132 Premier League-kamper på nigerianeren, fordelt på de neste åtte Premier League-sesongene. Backen vant også både Cupvinnercupen, Supercupen og FA Cupen i sin tid på Stamford Bridge, før han i januar 2005 meldte overgang til Newcastle. På Tyneside ble det to halve og en hel sesong på venstrebacken, for etter å ha skadet seg halvveis inn i 2006-2007-sesongen ble han løslatt fra kontrakten i desember 2007.

Etter et mislykket opphold i LA Galaxy og et påfølgende like mislykket prøvespill hos Portsmouth sommeren 2008 hørte man lite fra nigerianeren, før det i 2010 ble offentliggjort at han hadde lagt skoene på hyllen. Dessverre for Babayaro tjener han ingen penger på å være en del av TV 2 Sportens afrikanske drømmeellever, for i februar 2011 ble han erklært bankerott.

BURDE HØRT PÅ SIN FAR: Da Celestine Babayaro møtte Tromsø i Europacupkamp på Alfheim, skal han i etterkant ha uttalt følgende: "Jeg skulle hørt på min far og blitt doktor." Foto: Bertinussen, Rune Stoltz/Scanpix

Benken: Anthony Yeboah
Den siste plassen på benken på tidenes lag går til en mann som for all ettertid vil bli husket for sine spektakulære scoringer. Anthony Yeboah fra Ghana var mannen som i sin tid fikk Svein Mathisen til å hyle av begeistring. «Ta dette målet, og heng det opp på veggen», ropte TV 2s kommentator da Yeboah herjet i innledningen av 1995-sesongen.

Allerede vinteren før ble Yeboah hentet til Elland Road, da Eintracht Frankfurt solgte sin store stjerne for £3,4 millioner. Etter to sesonger som toppscorer i Bundesliga tok Yeboah også Premier League med storm, og scoret ti mål på sine ti første kamper for klubben. Totalt den første halve sesongen ble det 12 mål på 16 kamper, blant annet inkludert et hat-trick mot Ipswich.

Tidlig i sin andre sesong skulle ghaneseren score målene som til evig tid vil være blant Premier League-historiens flotteste. I den første hjemmekampen for sesongen banket han inn en eventyrlig hel volley mot Liverpool, og allerede 23. september mot Wimbledon scoret han nok et vidundermål, da han trikset seg forbi og mellom fire forsvarere før han banket ballen i mål fra 25 meter. I den samme kampen scoret han også to andre mål, noe som betød at nok et hat-trick var i boks for ghaneseren.

Etter hvert som sesongen forløp tok skadene noe knekken på Yeboahs superform, men med scoring mot Manchester United i en råsterk 3-1-seier på selveste julaften og 12 scoringer på totalt 22 seriekamper hadde Yeboah likevel gjort nok til å bli kåret til årets spiller på Elland Road.

Den påfølgende sesongen ble det kun syv kamper og ingen mål, og etter hvert var forholdet til klubbens nye manager George Graham så kjølig at Yeboah ble solgt til Hamburg. Den hardtskytende ghaneseren endte på 45 Premier League kamper og 24 mål for de hvite fra Yorkshire.

Sjekk video av Yeboahs Premier League-karriere her!

Øyvind Alsakers lag (4-3-3):
Bruce Grobbelaar - Lauren, Kolo Touré, Lucas Radebe, Celestine Babayaro - Michael Essien, Yaya Touré, Jay-Jay Okocha - Didier Drogba, Nwankwo Kanu, Anthony Yeboah.
Innbyttere: Christopher Samba, Benoit Assou-Ekotto, Cheick Tioté, Alex Song, Steven Pienaar, Peter Ndlovu, Emmanuel Adebayor, Demba Ba.

Kasper Wikestads lag (4-4-2):
Bruce Grobbelaar - Lauren, Kolo Touré, Christopher Samba, Celestine Babayaro - Geremi, Alex Song, Jay-Jay Okocha, Mustapha Hadji - Didier Drogba, Anthony Yeboah.

Thomas Aunes lag (4-4-2):
Bruce Grobbelaar - Emmanuel Eboué, Lucas Radebe, Taribo West, Benoit Assou-Ekotto - Geremi, Mbulelo Mabizela, Jay-Jay Okocha, Ali Dia - Benjani Mwaruwari, Peter Ndlovu.

Les begrunnelsen for Thomas Aunes valg av lag her!

Er du enig med ekspertene? Ta diskusjonen i kommentarfeltet under!