Lars Lagerbäck ønsket å gjøre sin assistent Per Joar Hansen til sidestilt landslagssjef. Men «Perry» takket nei til tilbudet.

– Jeg tror det er greit for spillergruppa å forholde seg til at det er én som er sjef. Det er mulig jeg er gammeldags, men det er min mening om lederskap. For meg er det viktig at hovedtreneren alltid tar den endelige beslutningen, sier Hansen.

Kunstig lederskap
TV 2 Sporten møter de to sammen i hjemmegarderoben på Ullevaal. Da Lagerbäck ble ansatt som norsk landslagssjef i februar i fjor, ønsket han å få med seg en norsk assistent som kjente bedre til spillerne og ligaen enn han selv gjorde. Toppfotballsjef Nils Johan Semb lanserte noen aktuelle kandidater, deriblant Per Joar Hansen, som Lagerbäck kjente litt til fra før.

Svensken ga beskjed om at det ikke var nødvendig med noe jobbintervju. Han ønsket seg Hansen som assistent, og nå altså som sidestilt landslagssjef.

Lagerbäck har jobbet på den måten tidligere, da han startet som assistent for Sveriges landslagssjef Tommy Söderberg på slutten av 90-tallet. Mellom 2000 og 2004 var de to sidestilte landslagssjefer før Lagerbäck overtok ansvaret.

– Jeg vil jo jobbe i team. Dette med titler... jeg har sagt til Perry, at jeg gjerne skulle jobbet i delt lederskap som jeg har gjort tidligere. Men Perry synes ikke at vi skal gjøre det, og det respekterer jeg. Dette er aldri en enmannsjobb, og for meg blir det kunstig lederskap med fokus på én person, sier Lagerbäck.

– Siden jeg og Tommy Söderberg begynte med dette, så synes jeg det er viktig å kjenne at man kan spille helt åpent sammen. Hvem som da kalles landslagssjef og assistent, som dere sier i Norge, er helt uinteressant for meg.

Men selv om prestisje betyr minimalt for Lagerbäck, er han svært opptatt av at kjemien med Per Joar Hansen og det øvrige støtteapparatet fungerer optimalt. Og der mener han Hansen utfyller ham på områdene hvor han selv ikke er best.

– Vi er litt ulike som personer, og det er bra. Perry er mer direkte og kan reagere mer følelsesmessig. Jeg begynner å bli gammel, så jeg har blitt en kyniker, sier Lagerbäck.

Per Joar Hansen har blant annet ansvaret for dødballer, som svensken trekker fram som et av områdene hvor Norge har levert best i hans første år som landslagssjef.

– Perry har hatt gjennomgangen med spillerne. 60 prosent av målene vi har scoret har kommet fra dødball. Og jeg tror ikke vi har sluppet inn mer enn to på faste situasjoner. Perry har tilført mye, men først og fremst er han en veldig bra person å jobbe med. Han gjør gode vurderinger, og det er viktig for meg.

– Så Perry får gjerne kalle seg assistent om han vil, så kan jeg stå der framfor alt når det går dårlig, og ta «skiten», sier Lagerbäck og smiler.

– Når det går bra tar jeg æren, og når det går dårlig får Lars ta skylda, repliserer Perry.

– He-he, nei da, det er ikke sånn vi fungerer. Men det er alltid bra at det ikke er tvil om hvem som til syvende og sist har det siste ordet. Sånn er jeg laget. Men jeg vil gjerne si at det har vært utrolig inspirerende å få jobbe med Lars. Det er knapt noen i verden som kjenner landslagsfotball bedre enn ham. Måten han metodisk jobber på for å få maks ut av samlingene, måten han presenterer budskapet på og legger opp det taktiske, og fokuset på hvordan små detaljer er veldig avgjørende for prestasjonen - det er utrolig givende å få være med på, sier han.

Brukte 41 spillere

Mandag hadde hele apparatet rundt A-landslaget en evaluering av året som har gått, et år der Norge tidsvis viste framgang, men hvor de også opplevde en av norsk landslagsfotballs mest ydmykende kvelder med 0-6-tapet i Stuttgart.

Lagerbäck har forfektet hvor viktig det er å finne en såkalt stamme av landslagsspillere, men brukte så mange som 41 spillere i sitt første år som sjef.

– Det er ikke elitevirksomhet når det gjelder et landslag, sier han rett ut.

– Men siden det er så jevnt i gruppa har vi gjort det helt bevisst. Det valget har også gjort det vanskeligere for spillerne, for vi har ikke fått den samhandlingen vi vil ha. Men heretter kommer vi til å jobbe inn en stamme på 15-18 spillere. Selv om det er ganske jevnt, må vi ta den avgjørelsen nå, og så må vi alltid ha et visst antall plasser åpne for spillere som gjør framskritt og leverer i klubblagene sine. De må få sjansen til å komme inn, så det vil alltid være 5-6 plasser åpne.

Hyller Sander Berge
– Hvilken enkeltspiller har overrasket deg mest?

– Det jeg aldri ville trodd da jeg begynte, var at en 19-åring mer eller mindre skulle bli en av de faste i startelleveren. Det er den største overraskelsen. At en 19-åring er å regne som fast på laget er veldig uvanlig, sier Lagerbäck og sikter til Sander Berge.

– Jeg liker egentlig ikke å prate om spillere som er selvskrevne i startelleveren, men vi hadde ingen store diskusjoner om han skulle starte eller ikke. Så etter de første matchene var det ingen tvil om at Sander skulle spille.

Fasiten for 2017 ble tre seire, to uavgjorte og fire tap, men på Ullevaal er Norge ubeseiret under Lagerbäck.

Endrer holdningene til spillerne
2018 starter med privatkamper mot Australia og Albania i mars, fortsetter med to privatkamper mot foreløpig ukjent motstand i juni, før alvoret tar til når nyvinningen Nations League starter på høsten. Norge er på nivå tre av fire i Europa, og møter lag på samme nivå til et gruppespill. De ulike gruppevinnerne fra nivå tre møtes senere til sluttspill og gjør opp om én EM-billett til 2020 - etter at den tradisjonelle EM-kvalifiseringen med oppstart mars 2019 er unnagjort.

– Hvilke forventninger har du til 2018?

– Jeg sier alltid at jeg ikke liker å sette resultatmål, for det er så selvsagt at målet er å vinne gruppa i Nations League. På dette nivået er målet alltid å vinne. Min forhåpning er at vi skal gjøre enda bedre prestasjoner, svarer Lagerbäck.

Per Joar Hansen har inntrykk av at spillerne har greid å ta inn budskapet fra trenerteamet om hvordan man ønsker Norge skal opptre.

– Det spillerne sier til oss, er at konseptet vi skal spille etter offensivt og defensivt er tatt imot. De forstår rollene sine: Hvordan vi ønsker å opptre defensivt, hvordan vi skal opptre offensivt, hvordan vi skal forsvare oss på dødball og hvordan vi skal angripe på dødball. Da handler den siste biten om gjennomføringskraften.

Lagerbäck har flere ganger uttalt at han opplever de norske spillerne som litt for «snille».

– Det er det eneste jeg kanskje ikke forventet meg. Men jeg ser tydelig forbedring på holdningen i kampene våre, at vi skal vinne hver én-mot-én-situasjon, hver kamp i kampen. Vi har funnet noen klipp for å vise spillerne hvor forskjellig vi opptrer i bortekampen mot Nord-Irland og baklengsmålene vi får der, sammenlignet med hva som skjer når vi avgjør hjemmekampen mot Nord-Irland. Det er ikke vakkert angrepsspill, Stefan (Johansen) og Alexander (Sørloth) vinner to dueller, og så har vi flyt med Stefans innlegg på bakre stolpe. Ofte avgjøres kamper på den måten. Jo mer bevisste spillerne er på det, jo hardere jobber de for det. De har gjort framskritt. Holdningen skal være «jeg skal være best i hver situasjon, jeg skal vinne hver nærkamp». I mine øyne er det en kombinasjon av fysisk og mental styrke. Den fysiske styrken savner vi ikke, fastslår landslagssjefen.