Venstreving: Camilla Herrem

Venstreback: Veronica Kristiansen

Midtback: Stine Bredal Oftedal

Høyreback: Nora Mørk

Høyreving: Stine Skogrand

Linjespiller: Heidi Løke

Det lukter gull av den oppstillingen. Ingen landslag i verden kan matche den sekseren i angrep. Det er tempo, trøkk, spilleforståelse og teknikk i ypperste verdensklasse.

Men! Min påstand er at Norge aldri blir verdensmestere med den oppstillingen!

Det er bare å ta frem den snart oppbrukte klisjeen "Angrepet selger billetter, forsvaret vinner trofeer" igjen. For det hjelper ikke å ha verdens beste målvakter hvis denne gjengen skal stå i forsvar foran dem.

Og det er nok Thorir Hergeirssons dilemma nå som VM nærmer seg med stormskritt.

Hans drøm er å ha et lag som er best i begge ender av banen. Men da kan han ikke bruke de samme spillerne.

Nora Mørk er kanskje verdens beste spiller fremover på banen, men det er hun ikke i forsvar. Der er hun ikke den som vinner VM for Norge.

Det er heller ikke Stine Bredal Oftedal eller Heidi Løke.

For Hergeirsson har alltid forsvar kommet først, men de siste årene har han måttet gå litt på akkord med prinsippene sine. For den beste forsvarsoppstillingen hans ser slik ut:

Sanna Solberg – Veronica Kristiansen – Emilie Hegh Arntzen – Kari Brattset – Stine Skogrand – Marit Røsberg Jacobsen.

Der er bare to av seks navn fra den beste angrepsoppstillingen.

Det er da det blir vanskelig å være trener. Skal han prioritere forsvar eller angrep? Kan han dytte sine beste spillere ut som vinger i forsvar, slik at han slipper å bytte dem i forsvar? Det handler om å finne balansen i laget. Den oppstillingen som gir ham best utnyttelse av de ressursene han har til rådighet.

Helgens Møbelringen Cup ble brukt til å teste ut ulike ting. Og som i fjorårets utgave av turneringen, så ble Nora Mørk prøvd som toer (nest ytterste forsvarsspiller), uten særlig hell i år heller. Når noen av verdens beste venstrebacker er motstander, så strekker ikke forsvarsegenskapene hennes til.

Mørk er en kraftpakke av dimensjoner, men det er forskjell på å komme i 100 og stupe på en liten luke, og på å stå imot når det kommer en venstreback på over 180 cm i samme fart mot henne.

Hergeirsson vil helst ikke ha noen bytter forsvar-angrep, og i hvert fall ikke mer enn ett dersom han blir nødt til å gjøre det. For Norge vinner ikke VM dersom man skal bytte to spillere forsvar-angrep gjennom hele mesterskapet. Til det er motstanderne blitt for sterke.

For det er ikke så enkelt å bare bytte to og tre spillere mellom forsvar og angrep. Tempoet er blitt for høyt i internasjonal håndball.

Jeg glemmer aldri Ungarn under EM på hjemmebane i 2004. De hadde kommet seg til en semifinale ved å bytte både to og tre spillere, men i siste hinder før finalen møtte de Norge. Da var Norge i en særklasse når det gjelder tempo og kontringsstyrke. Ungarns strategi med å bytte tre spillere for å ha sine beste spillere på banen i begge ender, slo tilbake som en rakett i baken på dem. Norge løp dem sønder og sammen og vant 44-29.

Nå er ikke Norge alene om å kjøre tempo lenger. Det gjør at Hergeirsson ikke tør bytte for mange. Det er maksimalt ett bytte mellom forsvar og angrep.

For disse byttene får konsekvenser for Norge i begge ender av banen. Bakover skal spillerne som skal inn komme seg på plass, mens fremover mister man mye av trøkket i kontrings- og ankomstspillet når sentrale spillere kommer inn fra benken fremfor å kunne føre ball med seg opp i angrep.

Dette gjør at vi neppe kommer til å få se drømmeoppstillingen så mye på banen i VM i Tyskland. Det blir rett og slett for få defensive fibre i de seks jentene.

Tidligere mesterskap så har Heidi Løke klart seg greit i den nest ytterste forsvarsposisjonen. Hun er tilbake i storslag på rekordtid etter mammapermisjonen, men forsvarsmessig har hun ikke den samme tilliten som tidligere. Derfor ble det ikke mye spilletid i denne posisjonen i Sotra Arena i helgen.

I stedet var det Stine Bredal Oftedal som måtte ta denne jobben.

Hergeirsson vet veldig godt at noen av Norges tøffeste gullutfordrere drømmer flere ganger bevisst har utfordret Bredal Oftedal når hun har vært plassert som venstre toer i forsvar. Og med dårlige opplevelser i forsvar, så forsvinner fort også litt av selvtilliten fremover på banen.

I finalen i Møbelringen Cup mot Russland, prøvde han en periode med nesten hele gjengen på banen samtidig. Bredal Oftedal byttet med Kari Brattset forsvar/angrep, mens Mørk måtte ta toerjobben på høyresiden ettersom Marit Røsberg Jacobsen spilte høyreving. Samtidig så kunne Løke stå ytterst på venstresiden, siden Sanna Solberg var på banen i stedet for Camilla Herrem.

I denne perioden var det ikke Norge som dro fordel av å ha stjernerekken på banen. I stedet var det Russland som kjørte fra. Først da Hergeirsson tok grep fra benken for å hjelpe en stakkars Katrine Lunde i målet, så kom Norge seg opp på siden igjen og fikk sikret turneringsseieren.

Nå må han tenke så det knaker i noen dager, for å finne en det optimale skjæringspunktet mellom forsvars- og angrepsgrafene. Den oppstillingen som gir best balanse mellom forsvar og angrep. Og som sørger for at det blir skikkelig førjulsstemning i de tusen hjem.

Løsningen kan være å bruke kantspillerne mer sentralt i forsvar og dytte Bredal Oftedal/Løke og Mørk ut på kantene. Dette har Hergeirsson gjort med hell tidligere.

I EM i fjor var det Silje Waade som ble den store jokeren. Byåsen-spilleren gikk inn og gjorde forsvarsjobben for Nora Mørk, mens hun i angrep vikarierte på en uvant høyreving.

Nå er håpet at Stine Skogrand kan ta denne rollen i år. Bergenseren har kvalitetene til å klare det, så får vi se om hun klarer å få det ut på banen under VM.

På motsatt side er det Sanna Solberg som har hatt denne jobben, men da har det ikke vært rom for Herrem på banen. Det er ingen tvil om hvem som er den største trusselen mot motstandernes mål av de to.

Kan Herrem gjøre samme jobben som Solberg? Jeg tror det. Det er ingen fremmed posisjon for henne. Hun løste denne oppgaven med suksess for Vardar forrige sesong, men på landslaget har hun aldri fått sjansen.

Nå er heller ikke hun en som ruver i terrenget, men Herrem er råsterk og viker ikke i duellene. Det kan være verdt å prøve. Men kanskje det ville vært en fordel å teste det i Møbelringen Cup først.

Det er i hvert fall en tanke som ikke skal legges helt bort. For det har vært litt rusk i maskineriet i generalprøven til VM. Og det skal ikke så mye til for at baklengsmålene blir for mange når motstanden blir sterk.

Alle vil se drømmeoppstillingen på banen i angrep. Det vil garantert også Hergeirsson, men han skal også disponere troppen sin på en måte som gir VM-gull – selv om de tar en kamp av gangen frem til finalen er spilt.