Tidligere hockey-proff Sanny Lindström ble i 2013 tvunget til å legge opp etter flere store smeller mot hodet. I et intervju med Expressen forteller han om en hendelse for fem år siden og hvordan alle smellene mot hodet har formet hverdagen hans.

Mye sinne

Det er en desemberdag i 2012, og det er omtrent en måned siden det han selv beskriver som «ikke en spesiell hard smell» han fikk i Champions Hockey League. Lindström sier han har fått mange styggere og kraftigere smeller tidligere.

Den dagen ville han bare få levert barna i barnehagen før den verste hodepinen satte inn.

– Nike, min datter, søler ut frokosten sin. Jeg blir forbannet, jeg klarer ikke håndtere det. En del av meg vil skrike, hyle og jeg tør nesten ikke si det… men en del av meg ønsker å rive Nike fra stolen og sende henne opp på rommet. Hun er to år gammel. Hun ser opp på meg. Jeg biter tennene sammen og går vekk. Innvendig koker jeg, forteller han Expressen.

Lindström forklarer at han bar på så mye aggresjon i kroppen at han ofte måtte forlate rommene barna er i. Han reagerte ofte på instinkt og ble forbannet.

Hodepiner var og er en del av hverdagen til Lindström. Han forteller at det var ingen som visste hvordan han hadde det eller hvordan han følte seg. Selv konen hans ble holdt utenfor. Som toppidrettsutøver ville han ikke vise svakhetstegn.

Klarte knapt å se

Etter Lindström hadde levert barna i barnehagen og kommet seg hjem, kjente han at hodepinen ble mer intensiv. Han kjente et så stort trykk i hodet at han knapt kunne se. Han løp mot toalettet og spydde, noe som var nytt. Hodepinene hadde han hatt før, men aldri så intensive at han måtte kaste opp.

Litt senere våknet han av at konen hans ringte. De ble enige om at han skal dra til legen. Noen få minutter senere satte han seg inn i bilen på vei til legen.

– Jeg spenner fingrene rundt hjulet, kjører sakte og fokuserer nøye på veien foran meg. Synet mitt er uskarpt, hendene mine rister og jeg er redd. Veldig redd.

Legens ansiktsuttrykk avslørte at han ikke likte at Lindström kjørte bil i den tilstanden. Deretter skjønte begge at han ikke burde være på et legekontor. Han måtte rett til sykehuset. Hockeyspilleren kastet opp og frøs. Legen på akutten pratet om et mulig slag. Han kjente panikk og uro spre seg i kroppen.

Lindström ble satt i en rullestol og kort tid etter lå han i seng og fikk morfin pumpet inn i kroppen. Han kjente trykket i hodet minket. Det fluorescerende lyset mot de hvite sykehusveggene gjorde ham trøtt. Han svimte av.

Tilpasset hverdag

Det viste seg heldigvis at han verken hadde slag eller hjerneblødning, men Lindström skjønte at han ikke kunne fortsette å leve som han hadde gjort tidligere.

Han sier han fortsatt har problemer den dag i dag, og at han senest i forrige uke var sengeliggende i to dager som følge av den lange hockey-karrieren. Han sier han har angst, og at han ofte kjenner både panikk og redsel.

Han har nå innsett at han aldri kommer til å bli kvitt problemene og kjenner derfor et behov for å fortelle sin historie.

Jeg må leve med ettervirkningene av hjernerystelsene resten av mitt liv. Det kjennes både trist og befriende å ha kommet frem til den erkjennelsen, avslutter Lindström.