Tirsdag skrev TV 2 om hvor vanskelig situasjonen er på grasroten i norsk håndball.

Hele 94 haller mangler for at lag skal få oppfylt minimumsmålet om to timer halltrening i uken.

Hos Bygdø Monolitten IL i Oslo er situasjonen spesielt krevende.

– Trist for de som ikke får bli med

– Antall spillere har økt veldig de siste årene. For to år siden meldte vi på 17 lag til serien. I år har vi 42 lag. Det tyder på at vi har blitt veldig store. Og vi har jo ikke fått mer treningstid. Vi har fått tildelt 34 timer på de 42 lagene, forteller Tove Karlsen, som er leder for håndballgruppen.

Minimumsmålet om ti timer trening i hall per lag per uke er åpenbart langt fra nådd.

Hos Bydgø Monolitten IL ligger man på et snitt på 0,81 timer per uke.

– Er situasjonen prekær?

– Ja, såpass at man på enkelte kull er nødt til å ha venteliste. Vi har ikke plass til alle barna som henvender seg til oss og har lyst til å spille. Det synes vi er veldig trist. For vi ønsker jo at alle som har lyst skal få muligheten til å spille håndball. Men det er vanskelig for oss. For slik som her, med 30 unger på en halv bane, så kan vi ikke ta inn ti til. Det er vanskelig. Da må de stå på venteliste til noen eventuelt trekker seg.

– Breddeidrett er veldig viktig i Norge. Hvordan er det da å si til unger at «her kan dere ikke bli med, for vi har ikke plass til dere»?

– Det er veldig sårt. Og veldig trist. Spesielt for de ungene som kanskje har vennene sine på laget og ikke får bli med.

Landslagsspiller: – Ikke ideelt for en 15-16-åring slik jeg hadde det

Norsk håndball er i vinden om dagen med et, som alltid, sterkt kvinnelag og et uvanlig sterkt herrelag.

Og selv om hallmangelen er større enn på lenge, og kanskje på sitt største noensinne, er problemet langt fra nytt.

– Der jeg er fra, Bækkelaget, har vi tre haller på en kilometer, men vi bruker egentlig bare én av de. For i Oslo er det veldig manko på haller. Det er rett og slett for få. Her i Danmark finnes det haller i alle mulige kriker og kroker, uansett hvor store de ulike byene er. Det er viktig at man får trent nok, sier Christian O'Sullivan, som for tiden befinner seg i Danmark i forbindelse med torsdagens Golden League-kamp mot Frankrike.

– Jeg husker da jeg var 15-16 og måtte trene fra 20:30 til nesten 23:00 for å få inn en ekstra økt med laget. Det skjedde fordi det ikke var nok halltid. Og det er ikke ideelt for en 15-16-åring. Så jeg håper de fortsetter å bygge mange haller. Og man er blitt flinke til å bygge mange flerbrukshaller. Og det er veldig bra. Hallene trenger ikke å være store arenaer. Barna må bare få anledning til å trene, fortsetter han.

– Ser tomme kunstgressbaner nesten overalt

Løsningen mange skisserer er flerbrukshaller finansiert av et spleiselag bestående av kommuner, næringsliv og idretten.

Men alternativene er også flere, mener Karlsen.

– Det kan være at man skulle prøve å sette opp flere midlertidige haller på arealer som ennå ikke er i bruk i påvente at flere permanente haller. For eksempel plasthaller, som har blitt brukt tidligere, men som ikke blir brukt så mye nå lenger. Og i tillegg må det settes av idrettsflater når det fortettes i Oslo, for ellers vil det bare bli vanskeligere og vanskeligere. Folkeveksten og tilflyttingen i Oslo er stor, så det vil jo ikke bli bedre med årene om det ikke prioriteres nå, mener hun.

Så presset er de i Bygdø Monolitten IL at man nesten har blitt nødt til å gjemme unna tilbudet sitt.

– Vi har tradisjonelt rekruttert fra Skøyen skole, litt fra Smestad, og etter hvert også fra Uranienborg. Men det er veldig mange byskoler som kunne ha spilt håndball om de hadde hatt tilbudet. Vi tørr ikke å markedsføre håndball i det hele tatt, for vi vet ikke hvor vi skal gjøre av barna om de kommer hit, forteller hun.

O'Sullivan hinter mot en mulig skeivfordeling av anleggsmidler når han drar parallellen med fotball på denne måten:

– De gangene jeg er hjemme, ser jeg kunstgressbaner nesten overalt. Men nesten ingen som trener på de... Det hadde vært gøy å se mange håndballhaller når jeg er hjemme også, men det gjør jeg ikke, sier han.