Mens håndballkvinnene våre skal kjempe om VM-gull i desember og håndballherrene surfer på en voldsom medgangsbølge, er tilstanden på grasrota en noe annen.

Hallmangelen i Håndball-Norge er nemlig større enn på svært lenge.

45 millioner i leie

For se bare her:

– Om man fordeler all halltid på alle lag i tiårsklassen og oppover, får hvert lag bare 1,6 timer treningstid hver uke

- 94 (!) haller mangler for at lagene i tiårsklassene og oppover skal få to timer trening hver uke

– Klubbene bruker til sammen 45 millioner kroner årlig på halleie

Det bekymrer håndballpresident Kåre Geir Lio.

– Det er gledelig at det er så mange som vil spille håndball at hallene blir «buler». Men mangelen på haller er det største problemet vi har i norsk håndball. Og det er også tilfellet for flere andre hallidretter, sier han, og fortsetter:

– Problemet vokser fordi sporten vokser. Farten på hallutbyggingen er lavere enn tilfanget av unger, så det er et alvorlig problem for aktiviteten til ungene.

Se hvordan anleggstilstanden er i din kommune her

– Det er mye for klubbene

Hallmangelen skjer, som Lio påpeker, samtidig som antallet spillere i Norge øker årlig.

Ifølge Norges Håndballforbund tilsvarer økningen av spillere de siste tre årene ti hallflater.

– Konsekvensen er at vi må si «nei», at aktiviteten blir for dårlig, og det kan redusere aktiviteten hos barn og unge. Og det er det vel ingen som har lyst til, sier Lio.

Av kommunene i Norge med håndballaktivitet, 253 i tallet, har 140 gratis halleie for barn og unge opp til 19 år. De resterende 113 tar halleie. Til en gjennomsnittspris på 214 kroner.

Anleggspolitikken til NIF

Utvalgte mål fra Idrettspolitisk dokument 2015 – 2019:

Det er behov for mange nye anlegg over hele landet, og det er store ulikheter i tilgangen til anlegg i fylkene og kommunene. Dagens etterslep i spillemidler medfører store lokale utfordringer i frivillighetens evne til lokal utvikling og finansiering. For å skape en fremtidsrettet anleggspolitikk, vil norsk idrett jobbe for at følgende skjer:

a) Som en del av et «idrettsløft» bevilges det minimum én milliard kroner til idrettsanlegg hvert år over statsbudsjettet.

b) De regionale forskjellene i anleggsdekning skal reduseres systematisk fra år til år, slik at alle medlemmene får god tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted.

c) Spillemidlenes andel av finansieringen økes til 30 prosent ved bygging av idretts- og nærmiljøanlegg.

e) Kapasiteten ved idrettshaller bør utvides, ved bygging av tilleggsarealer for flere idretter gjennom nye bestemmelser i normen for søknad for spillemidler.

g) Bruken av offentlige idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør får driftsstøtte.

k) Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder.

– I 113 av kommunene er prisen i snitt 214 kroner per time. Det er mye for klubbene. Totalt er «gaven» fra de som gir gratis halleie på 63 millioner kroner, og norsk håndball bruker 45 millioner på å betale seg inn der det er halleie.

– Hva kunne dere brukt de 45 millionene på?

– De millionene kunne vi brukt på å utdanne trenere, gjøre det lettere å drive klubber, og gjøre det lettere for foreldre og alle tillitsvalgte å drive på i det daglige i alle klubber og lag, sier Lio.

NIF pessimistiske

Mangelen på haller er ikke noe nytt i norsk håndball - eller i andre «inneidretter» for den saks skyld.

Forslaget til statsbudsjettet 2018, som ble lagt frem tidligere denne måneden, gjør heller ikke optimismen større.

Norges Idrettsforbund kommenterte statsbudsjettforslaget på denne måten:

«Spillemiddelfinansieringen dekker ikke de reelle behovene for anleggsbygging. Etterslepet fortsetter å øke. NIF har i mange år signalisert behovet for og ønsket om at bygging av breddeidrettsanlegg over hele landet, får ekstra penger over statsbudsjettet slik at det blir et bedre samsvar mellom anleggsdekning og behov. Dette har ikke regjeringen tatt hensyn til.»

Løsningen

– Hvordan kan man løse dette problemet?

– Om kommuner, næringslivet og idretten tar litt i, setter seg sammen, og finner kreative løsninger, så tror jeg det er mulig å få opp hastigheten og kvantiteten, forteller Lio.

– Men finnes det penger?

– Det er den store utfordringen. Jeg har stor respekt for alle de oppgavene kommunene har fra før, så det handler ikke om å si at det ene er viktigere enn det andre, men vi ønsker å påpeke det faktum at ungene har for få lekeplasser inne i haller. Håndballen trenger mer, basketball trenger mer, volleyball trenger mer, innebandy trenger mer...

– Er det flerbrukshaller som da er løsningen?

– Veldig praktiske flerbrukshaller på 20x40 meter eller mer. Det er hovedønsket vårt. Ikke noen «voldsomheter» av noe slag.

– Konsekvensene for elitehåndballen er ikke det viktigste

Legitimiteten til mantraet «topp avler bredde» har blitt diskutert i norsk idrett i en årrekke.

Om det stemmer, burde fremgangen til seniorherrene love godt for fremtiden til norsk håndball. Da er det vesentlig at de unge også har plasser å trene.

– Kan hallmangelen påvirke elitelagene i håndballen om noen år?

– Det kan det tenkes at det vil gjøre, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at vi får plass til å drive aktivitet for alle ungene som ønsker det. Det tror vi er sunn samfunnsbygging, sunt for idretten, og sunt for de andre inneidrettene, sier Lio.

– Opplever dere at unger slutter fordi det rett og slett ikke er mulighet for å få spille?

– Jeg er redd for at de slutter fordi det er for trange aktivitetsvilkår.