VM i Bergen brakte oss fantastiske bilder fra et glansbilde av en folkefest, og vi har en solid generasjon på vei opp som kan bidra til fortsatt interesse for hva norske sykkelryttere kan oppnå i store internasjonale sykkelklassikere. Det er en generell enighet om at norsk sykkelsport har opplevd medvind med sportslig utvikling, økt utbredelse- og publikumsinteresse. Suksessen fra Bergen til tross, mørke skyer henger over økonomien til det norske sykkelforbundet (NCF).

Hva betyr økonomisk smell for sykkelforbundet?

Advarslene om at verdensmesterskapet vil gi økonomisk bakrus og føre til negative konsekvenser for videre utvikling av sporten i Norge har versert fra den indre kjernen av norsk sykkelsport lenge.

Før regnskapet er klart er det forventet et stort underskudd.

Så stort at det med stor sannsynlighet går utover den sportslige satsingen i forbundet.

  • Det kan få negative konsekvenser for de på vei opp fra junior til U23- klassen både på herre- og kvinnesiden.
  • Konsekvensene kan bli negative for terreng, BMX og andre grener under paraplyen til NCF.
  • Dårlig økonomi kan gi et dårligere sportslig opplegg, hemme utviklingen, og i verste fall dempe interessen for sporten blant publikum og media.

Landslagstreneren gir seg – hva betyr det?

Midt oppi diskusjonene om det ventede VM-underskuddet kommer nyheten om at Stig Kristiansen trekker seg som landslagssjef.

Kristiansen har stor respekt i sykkelmiljøet med merkelappen solid og systematisk. Under hans ledelse kan forbundet se tilbake på en mengde positive resultater, og det er liten tvil om at Kristiansen er et tap for sykkellandslaget slik det fremstår i nåværende form. Hvorfor Kristiansen velger å avslutte kontrakten før avtaleperioden blir spekulasjoner.

Blant dem er at Kristiansen ser utfordringen som dårlig forbundsøkonomi kan skape for handlingsrommet i den sportslige satsingen. I Uno- X Development Team får han i stedet være del av en ambisiøs og visjonær satsing med unge talenter som støttes av en engasjert og solid næringslivsaktør.

Meldingene om at forbundet vil omorganisere i stedet for å søke en erstatter for Kristiansen er allerede ute. Med usikker økonomi må forbundet holde igjen på ansettelser, og i stedet se på muligheter for å utnytte tilgjengelige ressurser bedre.

Elitenivået med Kristoff og Boasson Hagen i spissen er selvgående. De trenger bare er en flybillett, og en viss oppfølging underveis i mesterskapet. Tilstrekkelig oppfølging i mesterskap er løsbart igjennom samarbeid med allerede eksisterende norske klubbsatsinger og enkeltpersoner på løst engasjement med spisskompetanse slik for eksempel Gabriel Rasch- til daglig sportsdirektør i Team Sky- bidro med under VM i Bergen nylig.

Hva betyr det for sykkelsporten?

Det er ikke helsvart for videre sportslig utvikling, fordi den private modellen som preger norsk- og internasjonal sykkelsport kan dempe fallet for en nedskalert forbundssatsing.

Modellen med private lag har vært debattert og til tider demonisert av norsk idrett, særlig i forbindelse med landslagsmodellen på ski. I sykkelsporten åpner den samme modellen for at flere unge talenter er sikret et solid internasjonalt konkurranseprogram, og til etableringen av seriøse lokale treningsmiljøer. De samme private lagene har etablert tett kontakt med miljøene rundt Norges Toppidrettsgymnas og Wang Toppidrett, som gir en bærekraftig modell med helhetlige utviklingen av morgendagens utøvere med utdannelse som en grunnbjelke.

Under utenlandsproffene finnes Team Joker- Icopal, Coop Østerhus og Uno-X Development Team. De er alle på nivå- tre på den internasjonale sykkelkalenderen, som gir invitasjoner til viktige sykkelritt og solid matching.

Det som mangler er et lag på nivået over, alternativt at et av lagene rykker opp til pro- continental nivå (nivå-to). Et opprykk åpner opp for deltakelse på øverste nivå av kalenderen, inkludert Tour de France. På kvinnesiden er Hitec- products allerede etablert på toppnivå som sikrer deltakelse i de største rittene med best mulig matching frem mot mesterskapene.

En tvunget omorganisering og nedskaleringen av forbundssatsingen grunnet dårlig økonomi er ikke positivt, men allerede etablerte private lag er redningen og en stor mulighet for den videre sportslige utviklingen i toppen av norsk sykkelsport.

På U23 siden har NCF supplert rittprogrammene til de norske klubbene med blant annet deltakelse i prestisjefulle nasjonscup, hvor de norske rytterne har markert seg meget godt. Disse invitasjonene kan fremover fordeles utover på klubbene og dermed bidra til en ytterligere spissing av eksisterende rittprogram.

Alternativt koordineres invitasjonene med flere klubber som bidrar gjennom et samarbeid hvor rytterne konkurrerer som et landslag. Klubbressursene kan koordineres med representanter fra NCF, for eksempel allerede fungerende sportssjef Hans Falk.

Stikkordet for å dempe ringvirkningene av en dårlig forbundsøkonomi er samarbeid. Klubbene, regionale miljøer, toppidrettsgymnas og forbundet kan sammen styrke en bærekraftig modell som sikrer videre rekruttering, satsing og utvikling.

I norske sykkelsport er denne modellen allerede under utvikling og gjør den viktigste satsingen rundt klubbmiljøene uavhengig av NCF.

Denne utviklingen bør NCF ønske velkommen og fortsatt bidra til at utvikles og rendyrkes ytterligere uten at NCF mister funksjon som tilrettelegger og koordinator. Forbundet er tjent med en modell som krever mindre ressurser, men hvor de bidrar som en støttefunksjon for allerede eksisterende tiltak, og som nøytral uttaksansvarlig til mesterskapene.

Slik kan kanskje NCF få ro til å bidra til den lenge etterlengtede velodromen, stimulere breddearrangementene, og fortsatt innsats rettet mot politi, vei- og statlige myndigheter om en bedre løsning på sikkerheten rundt norske landeveisritt. Det er nok av oppgaver å ta tak i, samtidig som vi kan glede oss over at sykkelsportens utvikling har skapt et handlingsrom som kan sikre fremdeles sportslig utvikling uavhengig av forbundsøkonomien.