Kamilla Sundmoen (32) kom til Storhamar som sjuåring og har tilbrakt hele karrieren i klubben. I 2012 fikk klubbspilleren endelig sjansen på landslaget som 27-åring. I debutkampen mot Russland storspilte hun i andreomgangen og scoret fem mål. Men i kampens siste sekund ødela hun kneet. Det blir ingen stor landslagskarriere.

– Jeg er ikke så veldig bitter, jeg er ikke det. Det er mulig jeg er litt annerledes bygd enn alle andre, men det skjer jo så mye verre ting med andre. Jeg angrer ikke på noen ting. Det var bare omstendighetene som gjorde at jeg ikke kom meg videre. I jobben min som sykepleier kom det spørsmålet opp hele tiden. «Hva om ikke det hadde skjedd meg». Jeg tenker da: Hva får jeg gjort med det?, sier sykepleierutdannede Sundmoen.

Se Byåsen-Storhamar kl 20.25

Hun kom tilbake fra skaden og etablerte seg igjen som en av Eliteseriens beste spillere. Sommeren 2014 bestemte hun seg for å ta en pause for å få barn. Januar 2015 kom Iben til verden.

– Jeg var 29 og tenkte at tiden var inne for å få barn. Det angrer jeg absolutt ikke på. Jeg ville kjenne på det å være borte fra håndballen som jeg hadde vært en del av hele livet. Det var fantastisk å være i mammaperm, men det var også fantastisk å komme tilbake til Storhamar.

Ble gravid igjen
Igjen spilte hun seg tilbake og forrige sesong storspilte hun for Storhamar og ble kåret til årets spiller av fansen. I august ble hun gravid igjen.

– Vi bestemte oss å fortelle dette tidlig slik at Storhamar kunne forsøke å hente en erstatter for meg. Hamar er en liten by og det var bedre å fortelle dette enn å late som jeg var skadd og fortelle det etter tre måneder. Jeg informerte klubben om det da jeg var sju uker på vei. Vi visste om risikoen med graviditet før det er gått 12 uker, men følte at dette var den beste løsningen for oss.

I september merker hun at formen er veldig god. Urovekkende god sammenlignet med hennes første graviditet. Hun får da en dårlig følelse, og drar til legen.

– Vi tok en ultralyd og fikk bekreftet den dårlige følelsen. Det var ikke liv der inne. Da tenkte vi masse på hvordan vi skulle takle det, men fant fort ut at det beste er å være åpen og ærlig om det.

Fortalte det til lagvenninnene
Hun samlet laget i garderoben og fortalte at hun ikke lenger var gravid og at de muligens snart ville se henne på trening igjen. En uke etterpå var hun tilbake på håndballbanen.

– Jentene kom bort til meg og ga meg en klem og sa at dette var skikkelig vondt og kjedelig og at de tenkte masse på meg, men at de gledet seg over at jeg var tilbake. Så det var hyggelig at de kunne glede seg over jeg faktisk var tilbake på laget.

To uker etter spontanaborten var hun klar for sin første håndballkamp for sesongen. I cupkampen mot Gjerpen imponerte hun.

– Det var jo mange tanker som gikk gjennom hodet mitt. Ville det være gøy å spille igjen? Ville jeg tilbake til håndballen eller var jeg ferdig med det? Det var deilig at jeg med en gang skjønte at jeg ville tilbake og at det fortsatt var veldig gøy å spille håndball. Det var en deilig følelse. Det er jo ikke bare en fysisk greie å komme tilbake. Det er en mental greie også. Så jeg trengte to uker før jeg var klar.

Første seriekamp var søndag i seireren borte mot Molde. Storhamar har vunnet de fire første kampene denne sesongen og er videre i cupen.

– Jeg var litt overrasket over at Arne Senstad hev meg rett inn på laget, men jeg tenker at det bare er å hive seg på. Det er den beste måten som finnes, synes jeg da. Istedenfor å sitte og vente på benken og tenke «når skal jeg innpå?».

Storhamar er glade for å få playmakeren sin tilbake. Og mange har vist takknemlighet for måten Sundmoen har turt å være åpen om et så sårt tema.

– Jeg visste ikke det var så tabubelagt. Men av reaksjonene jeg har fått så har jeg skjønt dette faktisk er tabubelagt. Jeg har fått mange meldinger på messenger der folk forteller at det samme har skjedd dem og at de er glade for at jeg har vært åpen om det. Da først tenkte jeg at det kan ha en effekt å tørre å snakke om det. Jeg har ikke tenkt at jeg er stolt over å ha fortalt dette til alle, jeg har bare tenkt at sånn er jeg. Noe annet hadde vært unaturlig for meg.