– Det kan dokumenteres at høydetrening har effekt på røde blodceller, men det er ikke de som gjør arbeidet. Men de er en del av fysiologien. Teoretisk sett skal det har innvirkning på prestasjonen, sier Jostein Hallén til TV 2.

Han er seksjonsleder for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøyskole og tilhenger av høydetrening.

Sundby trapper ned
Treningsformen har vært en suksessfaktor for norske langrennsløpere helt siden storhetstiden til Bjørn Dæhlie og Vegard Ullvang, men nå velger flere av våre mest profilerte utøvere å droppe treningsformen.

Martin Johnsrud Sundby er blant dem som har valgt å nedprioritere høydetrening. Han ønsker spisse formen mot OL og spesielt 15 kilometeren. Forrige sesongs verdenscupvinner går fort i motbakker, men har lagt ekstra vekt på å kunne gå fortere i de lettere partiene.

Derfor er trening i lavlandet blitt prioritert, samtidig som han har kone og to barn på hjemmebane som krever sitt.

– For å trene på høy fart og de tingene jeg egentlig er ganske dårlig på, så må jeg være i lavlandet for å få gjort den jobben godt nok. Jeg tror ikke høydetrening er det rette for meg i år. Derfor prøver jeg å gjøre ting litt annerledes. Det er et prosjekt, et nytt forsøk. Jeg prøver bare. Lager meg en teori og håper at den fungerer, sier Sundby til TV 2.

– Det finnes mange måter å løse ting på. Man må finne sin egen måte å løse treningskabalen på. Jeg har hatt kjempeerfaring med å ligge mye i høyden, men ikke først og fremst pga. høydeeffekten. Men fordi omgivelsene og alt ligger utrolig godt til rette for å gjøre en optimal jobb. Når man reiser bort og trener i tre uker, er det ikke mye annet å finne på.

Selv om han ikke er med resten av landslaget i Livigno kommer han til å tilbringe mellom 21 og 25 dager i høyden før sesongstart. – Det er ikke lenge til jeg skal til Italia i tre-fire uker og ligge på 2000 meter, sier Sundby.

Tufte uenig med skijentene
Heidi Weng og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk onsdag ut og sa at de ikke kommer til å trene mer i høyden denne sesongen før de forlot italienske Livigno
. Hallén ser at det kan være lurt for enkelte utøvere å minimere bruken av trening i høyden, og peker på mulige negative effekter.

– Noen kan bli syke av å være i høyden. Det er også et nytt miljø sosialt sett. Man må holde seg borte fra familie - det kan virke negativt. Reiser er involvert, og for noen er det budsjett involvert som gjør at man går glipp av andre ting, sier Hallén.

Penger vil ikke være et problem for utøvere på det norske langrennslandslaget, men nettopp utfordringen med sykdom og miljø er utslagsgivende for Weng og Uhrenholdt Jacobsen.

– Jeg trives bedre hjemme. Skal jeg være der, må det være noe å vinne på det, sier Uhrenholdt Jacobsen.

– Jeg rett og slett sover dårlig i høyden, må mer på do om natta og jeg får mer overskudd av å være hjemme, sier Weng.

Roeren og den dobbelte OL-gullvinneren Olaf Tufte er likevel klar på hva han mener. Han kan ikke skjønne at Weng og Uhrenholdt Jacobsen dropper det han mener er et "must" for å bli best. Spørsmålet er ikke om man har effekt av høydetrening, men om man trener riktig i høyden, mener Tufte.

– Når du skal forske på ting, da må du måle ting. Da nytter det ikke bare å tro og føle. En effekt man får av høyde er flere røde blodceller. Det har vi målt gjentatte ganger, også hos utøvere i de norske troppene. Vi er ikke i tvil om at man får røde blodceller, men det er ikke de røde blodcellene som springer rundt i skog og mark. Hvilken effekt det har på prestasjon, vet vi mindre om siden det er vanskelig å måle, sier idrettsfysiologi-professor Hallén.

– Vet at det har effekt
På 90-tallet brukte Dæhlie og Ullvang høydetrening med suksess, mens Marit Bjørgen, Petter Northug og Ole Einar Bjørndalen er blant gullgrossistene i nyere tid som har sverget til tynn luft og høye fjelltopper i forberedelsene til viktige mål.

– De (Dæhlie og Ullvang) hadde et opplegg som var veldig suksessrikt. I det opplegget var det høydetrening involvert. Da er det slik at det er vanskelig å skille ut hvilke faktorer ved det opplegget som gjør at man får suksess eller ikke. Da får man veldig tro på det opplegget og ønsker ikke å forlate det. I Skiforbundet, men også i andre forbund, er man redd for å gå bort fra det. Det er forståelig, fordi det er en del effekter ved høyde som vi kan måle, sier Hallén.

– Kan du forstå at noen begynner å utfordre suksessoppskriften fra 90-tallet og prøve nye ting?

– Jeg kan like at man prøver å utfordre konseptene. Ikke fordi jeg ikke tror på høydetrening: jeg vet at høydetrening har effekt på antall røde blodceller. Men fordi man har de negative effektene. Derfor er det lurt å tenke kritisk.

– Når man drar i høyden, trener man også ulikt. Man gjør flere ting og tilpasser treningen til høyden. En kombinasjon av å være i høyden, trene annerledes og få en fysiologisk effekt av det vil kunne gjøre det vanskelig å forlate opplegget om det fungerer.