Idrettens volgiftsrett (CAS) valgte å utvide dopingutestengelsen av Therese Johaug fra 13 til 18 måneder.

Hovedårsaken til dette er at CAS mener Johaugs ansvar ikke ble mindre av kun å stole på lege Fredrik Bendiksen. CAS skriver i dommen at hun burde sjekket innholdet i salven nærmere og at det var en enkel oppgave. Det mener de kvalifiserer til en høyere dom (punkt 168 i dommen). Ansvaret er til slutt hennes.

– Det var ingen bevis som indikerte at Johaugs mentale evner var så lammet at hun ikke var i stand til å utføre dette grunnleggende ansvaret, skriver CAS.

Øverst kan du se CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson forklare dommen.

Les hele dommen her (ekstern lenke)

– Selv om en utøver ikke kan forventes å følge alle forholdsreglene, finner vi det slående at Ms. Johaug ikke fulgte den enkleste av dem. Hun ble gitt pakken til trofoderminsalven, men foretok ikke en gang en overfladisk sjekk av merket. Hadde hun gjort det, ville hun mest sannsynlig lagt merke til den dopingrelaterte advarselen på pakken. Istedenfor kastet hun pakken og pakningsvedlegget, skriver CAS i punkt 180 i dommen.

Trofodermintuben var godt merket.
Trofodermintuben var godt merket. Foto: Poppe, Cornelius

CAS-panelet bemerker også at det på fronten av trofodermintuben står clostebol som en ingrediens. Derfor var det ingen grunn til å sjekke en lang liste med ingredienser for å finne det viktigste aktive stoffet i produktet.

I punkt 182 påpekes det at siden hun hadde salven i tolv dager, var det mer enn nok tid til å sjekke om stoffene i salven var på dopinglisten til WADA. «Dette kunne blitt gjort veldig raskt og enkelt på internett og krevde ingen kjennskap til italiensk».

Johaug sa i sitt vitnemål at hun fulgte retningslinjene i utøverkontrakten hun hadde med Skiforbundet, men CAS slår fast i punkt 200 at den kontrakten ikke fritar henne fra henne spersonlige ansvar.

CAS skriver også i punkt 173 at det er alarmerende at Johaug ikke gjennomgikk e-læringsprogrammet om antidoping før etter hun testet positivt.

Andre sentrale punkter i dommen:

210 – Johaugs ekstreme høye grad av erfaring og suksess som internasjonal atlet, er hennes manglende evne til å gjennomføre en grunnleggende sjekk veldig overraskende. Gjennom sin ti år lange karriere som profesjonell langrennsløper, har hun gjennomført 140 dopingtester. Slik sett burde hun være veldig kjent med de strenge standardene som forventes av en atlet som henne. Derfor, i lys av hennes personlige kapasiteter, vil det definitivt være å forvente at hun i det minste sjekket pakningen og gjennomførte et grunnleggende internettsøk.

211 – Johaug har sagt at hennes sinnstilstand var ekstremt svak grunnet skaden på leppen og stresset hun var under. Likevel, dette er langt fra tilstrekkelig til å forsvare hennes uvitenhet. Å sjekke pakken er det mest grunnleggende steget en utøver kan gjennomføre for i tilstrekkelig grad å ha sikret seg. Denne forventningen har ikke blitt fulgt opp godt nok i flere saker hvor utøvere ikke har lest pakningen godt nok (for eksempel CAS 2005/A830 og CAS 2005/A/951). Det var ingen bevis som indikerte at Johaugs mentale evner var så lammet at hun ikke var i stand til å utføre dette grunnleggende ansvaret. En toppidrettsutøver som Johaug skal være vant til følgene av jevnlig og intens trening. Følgene av skadene hennes var ikke så omfattende at de krevde umiddelbar behandling. I stedet behandlet dr. Bendiksen Johaugs leppe og rådet henne rundt hennes allmenne helsetilstand, inkludert solstikk, over flere dager uten noen alvorlig eller umiddelbar medisinsk innblanding.

212 – Selv om det er uheldig at Johaug fikk påført leppeskader og stress relatert til trening, finner ikke panelet disse omstendighetene tilstrekkelig eksepsjonelle til å utstede et unntak fra hennes plikter ved å legge alt ansvar på legen. Panelet anfører at hvis atleter ble tillat å fravike sine egne plikter ved å fullstendig overføre dette til eksperter på antidoping (som en lege), ville dette ha skaffet rike utøvere en fordelaktig posisjon som har flere ressurser til å ansette eksperter, noe som kunne føre til ulik behandling av utøverne. Uansett, å stole på en velkjent og respektert ekspert kan fungere som grunnlag for redusert straff, noe som er tilfellet her.

229 – Det er uheldig at Johaugs mangel av å gjennomføre en grunnleggende sjekk av pakningen har resultert i et brudd på antidopingreglene som ikke stemmer overens med hennes ellers plettfrie antidoping-fortid. Uansett, for å sikre likhet i utmåling av antidopingstraffer etter reglene, må panelet pålegge en sanksjon samsvarende med graden av skyld.

230 – Selv om Johaug begikk bruddet på antidopingreglene til NSF, bærer hun likevel en viss grad av skyld. Slik sett kan ikke straffen redusres til et minimum under seksjon 12-10(3) av NIFs statutter, eller artikkel 10.5.2 av Wada-koden.

231 – Ser man på totalen av hendelser, bestemmer majoriteten av panelet (som totalt utgjør tre personer, red.am) at 18 måneder er korrekt straff.

Kaggestad forsvarer dommen

Johan Kaggestad føler med Therese Johaug, men mener den utvidede straffen kan forsvares:

– Det er synd og en merkelig i en vanskelig sak, men reglene er helt klare. Det er utøverens ansvar. Dette lærer de fra de trer inn i toppidretten. Dette er et slag i ansiktet til Norges skiforbund. De har altså ikke kvalitetssikret at utøverne kan regelverket.

– Det er trist fordi dette stoffet ikke er tatt for å fremheve prestasjoner. Hun er trodd på at det, at det ikke er tatt for å være prestasjonsfremmende. Da er det strengt at de har økt det til 18 måneder og at hun er ute av OL, men det er i tråd med lignende dommer gitt tidligere.