Som tidligere toppdommer er det med stor undring (og en viss fortvilelse) jeg har vært vitne til siste ukers sirkus i Fotball-Norge. I hovedrollene: Svein-Erik Edvartsen med sin faste advokat John Christian Elden på den ene siden, og dommersjef Terje Hauge på den andre. Sistnevnte for øvrig beskrevet av mange som rigid, håpløs og lite løsningsorientert i denne saken.

Flere riksmedier har lyttet til Edvartsen og hans hjelpere, og forestiller seg at dette handler om at Edvartsen ikke får velge sine assistentdommere (noe som forøvrig aldri har vært vanlig, heller ikke da undertegnede var aktiv). I tillegg innbiller man seg at det handler om at Edvartsen ikke får lov å beholde sin mentor gjennom mange år, tidligere toppdommer Rune Pedersen.

Selv når Norges Fotballdommerforening kommer på banen og forteller at dette handler om helt andre ting, fortsetter man i enkelte medier med det som framstår som latterliggjøring av dommer-sjefen. Dommersjefen, som i sin lojalitet til NFF og Norges Fotballdommerforening, velger å holde kjeft og ikke dele så mye med media, hovedsakelig fordi dette i utgangspunktet egentlig er en ren personalsak.

Dommersjefen presiserer:

– Det stemmer ikke at jeg ikke var konferert da Edvartsen ble gitt en kamp i runde sju. Jeg var konferert og både involvert og orientert om saken, selv om alt ikke kommer frem utad, sier Terje Hauge til TV 2.

Inn i manesjen kommer det to ny aktører, generalsekretær Pål Bjerketvedt og konkurransedirektør Nils Fisketjønn. Ikke bare blir Edvartsen lovet kamp uten at dommersjefen er konferert*, men det blir også påstått at saken er løst. I tillegg ser det ikke ut til at bekymringsmeldingene fra Norges Fotballdommerforening til NFF blir tatt på alvor, nemlig at Edvartsen har mobbet og trakassert dommerkolleger over tid og opptrådt sterkt illojalt både mot sine kolleger og sin dommersjef.

En vanlig bedrift, med god ledelse og brukbare rutiner for konflikthåndtering, ville umiddelbart ha igangsatt en undersøkelse for å kartlegge fakta rundt nevnte beskyldninger. Dette både av respekt for de som melder fra om trakassering og mobbing, og av respekt for Edvartsen. Men det er kanskje ikke å forvente i dette sirkuset?

Tidligere toppdommer Tom Henning Øvrebø.
Tidligere toppdommer Tom Henning Øvrebø. Foto: Teigen, Trond Reidar

Isteden prøver man å få dommersjefen til å gi Edvartsen en kamp å dømme slik at det hele roer seg. For ro er jo viktig i Fotball-Norge, særlig i disse dager. Men ro får man ikke før Edvartsen eller Hauge trer til side. Så når dommersjefen velger, som en leder bør og skal gjøre, å ta beskyldningene og opplevelsene om mobbing, trakassering og illojalitet på alvor, henter man inn Sven Mollekleiv, president i Røde Kors og medlem av NFFs etiske komitè, for å gjøre et nytt forsøk på å løse den påståtte konflikten mellom Edvartsen og Hauge. Sirkuset er komplett.

Mollekleiv, som for undertegnede fremstår som en hyggelig fyr og en svært dyktig fagperson, skjønner etter et par møter at det er lite han får gjort. Og på nytt er det Hauge som blir trukket fram som vrien og vanskelig i enkelte medier.

Før dette har også andre betydningsfulle personer i Idretts-Norge vært på banen. «Dette bringer Fotball-Norge i vanry». «Saken må løses». Og sist fra Edvartsens advokat: «Saken må nok omdøpes til Hauge-konflikten og ikke Edvartsen-saken».

I skyggen av det hele ligger påstandene om mobbing og trakassering, gjengitt bl.a her på TV2.no. I tillegg et prestasjonsmiljø der frykt, usikkerhet og splittelse har fått lov å vokse fram. Men dette ser helt ut til å bli glemt i sirkuset som har oppstått. Dette til tross for at dommersjefen gjør det han mener er best for å gjenopprette tilliten i dommergruppa og skape et godt prestasjonsmiljø igjen.

Hvor ble det av verdiene trygghet, glede, respekt og likeverd som Norges Fotballforbund fronter på sin hjemmeside? Når ble mobbing og trakassering legitimt i idretten? Og hva med de som er de virkelige ofrene i denne saken, dommerne som ifølge Norges Fotballdommerforening har opplevd å bli utsatt for Edvartsens giftige tunge?

Hvis det er noe hold i de alvorlige beskyldningene; aksepterer virkelig NFF at en av deres ansatte kan holde på på denne måten? Hvis ja, anbefaler jeg både at dommersjefen og de øvrige dommerne i norsk toppfotball finner seg en annen arbeidsgiver. For det å ikke å ta dette på alvor er en ny krenkelse, denne gangen fra NFF sin side. Og ekstra spesielt blir det jo når man vet at Edvardsen er seksjonsleder for samfunnsansvar i NFF. Men det er kanskje dette samfunnsansvaret NFF er opptatt av; at mobbing og trakassering er greit så lenge vi dysser det ned og ingen får vite om det?

PS: Det bør understrekes at undertegnede er venn og gammel kollega med dommersjefen. Videre at dette innlegget er skrevet som privatperson. Jeg ser forøvrig fram til hvordan advokat Elden og norske riksmedier vil ta denne saken videre. Det blir nok flere ekstranumre i dette triste sirkuset.

Tom Henning Øvrebø

Tidligere toppdommer