Madelene Rubinstein er bare 1.61 høy og veier 52 kilo, men har en skremmende fysikk.

I en knalltøff idrett med millioner av utøvere over hele verden har Fredrikstad-jenta satt seg et skyhøyt mål.

– Jeg skal til OL i 2020. Jeg har veldig tro på at det går. Ellers hadde jeg ikke satset som jeg gjør, sier Rubinstein til TV 2.

I 2018 starter kvalifiseringen til 2020-OL i Japan, judoens hjemland. Kun 14 utøvere får plass i OL. Nå er Rubinstein rangert som nummer 102 i verden i sin første seniorsesong. Målet er topp 15 i løpet av året.

Hun har alltid hatt en ekstrem kropp helt siden hun var liten.

– Jeg hadde sixpack da jeg var seks år. Det er vel ikke helt vanlig. Men jeg har aldri tenkt noe særlig over det. Jeg har et avslappet forhold til kroppen min og den har bare blitt slik fordi jeg har trent judo. Det er en idrett der man bruker hele kroppen, så jeg har aldri trengt å trene for å se bra ut, sier Judo-utøveren.

– Jeg var en skikkelig guttejente som sloss på skolen. Jeg hadde noen Barbie-dukker, men de bare rev jeg hodet av. Jeg skjønte ikke helt vitsen med dem, forteller hun,

Ingen frykt

I Rubinsteins første senior-EM i april ble tapte hun åpningskampen. Hun ble fanget i en kvelning og hun måtte avbryte kampen.

Idretten kan virke brutal, men for den beinharde Østfold-jenta er slike ting helt normalt.

– Å besvime er bare deilig. Da slipper man å ha det så vondt. Det er deilig bare å sovne, men når man våkner er man på det vondeste, kaldeste stedet man noensinne har vært, sier Rubinstein.

FOTO: Privat
FOTO: Privat

Judo er en liten idrett i Norge og det er vanskelig å hevde seg mot ressursene som settes inn i land som Russland – der Vladimir Putin som selv har sort belte er en garantist for økonomisk satsing.

– Judo er en sparringsidrett og du blir aldri bedre enn de du trener med. Det betyr at vi fra Norge må reise mye på samling og trene med verdenseliten. Der møter man utøvere som er avhengig av å prestere for å leve, mens for meg er judo mer lystbetont. Det er fordeler og ulemper med å drive judo i Norge. Jeg driver med dette fordi jeg har lyst. Fordi jeg har jobbet for dette siden jeg var tre år gammel og elsker idretten min, forklarer hun.

Tidlig megatalent

Treneren Bård Are Hultengren husker første gangen han så Madelene. Den tidligere semifinalisten i junior-VM hadde en datter på samme alder og han var meget nervøs for at datteren måtte møte Rubinstein.

– Hun var 11 år og allerede et megatalent. Jeg hadde ikke lyst til at min datter skulle møte henne på matta. Hun var spesiell allerede da. Hun trente bare med gutter, mimrer han.

Hultengren måtte legge bort sin lysende karriere da han ble rammet av ME i 1992. Nå lever han for karrieren til supertalentet og er med på hver eneste av ukas 14 økter.

FOTO: Privat.
FOTO: Privat.

– Vi skal gjøre noe som Judo-Norge aldri har sett før. Vi skal oppnå gode resultater i EM, VM og OL. Madelene har alt som skal til, så det er bare et tidsspørsmål før det kommer.

– Det hadde vært smartere for et slikt fysisk talent å satse på en idrett som er større i Norge. Da hadde det blitt mer penger. Men vi tar det som en utfordring. Vi trenger mer penger for å kunne ligge på samling i utlandet og trene med de beste i verden, og det skal finansieres uten at Madelene pådrar seg personlige lån. Det er tøft, men dette skal vi få til.

Ved siden av judoen har den 18 ganger norgesmesteren fullført videregående med 5,4 i snitt – og til sommeren er hun ferdig med en treårig ingeniørutdannelse med toppkarakterer.

– Jeg skal ta en mastergrad etter karrieren er over. Det gir en ro å ha noe i bunn. Noe å falle tilbake på, sier hun.