2016/17-sesongen var en sportslig nedtur for norsk skiskyting, uten VM-gull og med færre verdenscuptriumfer totalt sett enn på lenge.

Men også utenfor sporet er det motgang. Sist måned mistet skiskytterforbundet en av hovedsponsorene sine, Statkraft, som også finansierte driften av tre utviklingslag.

Nå forteller generalsekretær Rakel Rauntun at man styrer mot røde tall i 2017.

– Vi må kutte kostnader for å komme ned på et mer bærekraftig nivå. Vi har et styre som er innstilt på at vi kommer til å gå mot et underskudd, hvor mye vet vi ikke. Samtidig må vi ta en omstilling for å redusere kostnader og få en mer naturlig driftsmodell i årene framover, sier hun til TV 2 Sporten.

– Har dere brukt for mye penger på noen områder?

– Det går mer på det at vi har bygget oss ganske godt opp gjennom flere år. Vi har hatt gode økonomiske år, vi har hatt gode overskudd, vi har tatt et stort ansvar med prosjekter, aktiviteter, utviklingslagene og så videre, som gjør at vi neppe har råd til å ta det ansvaret framover. Vi må se på hva som er kjerneaktivitetene våre og konsentrere oss om dem, og så håper vi at andre i Skiskytter-Norge for eksempel kan ta mer ansvar for utviklingsdelen, og få mer på plass for seniorløperne, sier Rauntun.

Dårlige nyheter for de nest beste
Team Statkraft besto av tre ulike avdelinger kalt Oslofjord, Innlandet og Midt-Norge.

Målsettingen da lagene ble opprettet var å «sørge for at skiskyttere i alderen 20-25 år ivaretas i en helhetlig modell gjennom å legge til rette for at løperne i målgruppen får bedre utviklingsmuligheter og motivasjon til å satse lenger på skiskyting».

– Hensikten var å gi et bra tilbud til de nest beste som er på vei opp, men som kanskje ikke er gode nok for et landslag ennå. Vi er avhengige av alle de løperne vi har, så jo flere seniorløpere og eldre juniorer som satser, jo bedre tror vi at vi blir i toppen. Så tror vi også at vi må snu litt på den modellen, og få på plass et opplegg for de nest beste, men på et helt annet nivå enn et rent team.

– Betyr det at de nest beste får et vesentlig dårligere tilbud nå?

– Det er en mulighet for at det kan komme flere nye team. En ting er at vi har finansiert tre team gjennom Statkraft-avtalen, vi er veldig åpne for å samarbeide med privatlag, og vi kan ønske flere av dem velkommen inn til oss.

– Er det slik at private lag er blitt sett på som en slags trussel tidligere, men at dere nå ser på dem mer som samarbeidspartnere?

– Nei, vi har alltid sett på dem som gode samarbeidspartnere. Vi inviterer dem alltid på vårmøtet vårt, prøver å ha god dialog med alle trenerne, og ser på dem som en del av skiskytterfamilien. Vi har hatt et godt forhold til dem, sier Rauntun.

Tøffere sponsormarked
Selv om sponsorkronene fra Statkraft er borte og man skal kutte kostnadene, fredes midlene som er satt av til OL-satsingen.

Skiskytterforbundet har bygget seg opp en solid egenkapital etter mange gode, økonomiske år. Som nå i hvert fall har fått en midlertidig stopp.

– Vårt mål er å ha et veldig godt opplegg til OL, og det vil vi ikke røre i det hele tatt. De planene er allerede lagt, sier generalsekretæren.

Avtalene med flere av de andre tunge sponsorene - som Dnb, AF-gruppen og Swix - løper ut 2018.

Forbundet jobber med å erstatte Statkraft, men er forberedt på at det kan bli tøft både på kort og lengre sikt.

– Vi merker at markedet er tøffere. Vi er et ganske lite forbund som lever av kommersielle inntekter, og kjenner på at det er mer krevende.

– Det er vanskeligere å få partnere inn. Det er kanskje en trend til at man går tilbake med mer tradisjonell markedsføring, med kampanjer der man ser eksakt hva man får ut av et markedsføringstiltak, kontra å gå inn i et forbund som tross alt har en viss usikkerhet. Vi kan gi masse muligheter også, men du ser ikke alltid det du får igjen direkte på krona.