Granskningsrapporten om medisinering i norsk langrenn som ble lagt fram torsdag viser at landslagene ikke har drevet uforsvarlig behandling av utøvere uten astma.

– Det er en veldig grundig og god rapport. De har kommet med en full frikjennelse i påstanden om at vi har medisinert friske utøvere. Det er veldig bra for norsk langrenn å få tilbakevist den påstanden. Det var hardt mot hardt, men vi var sikre på hva vi hadde holdt på med, sier Vidar Løfshus til NTB.

– Jeg håper nå at både svenske og finske medier tar dette på alvor. Dette er en unik rapport i idrettssammenheng i norden, og jeg håper at de ikke er like tilfeldige på kunnskap slik de har vært tidligere, men at de tar denne rapporten på alvor. Dette er en rapport som også FIS og WADA kan bruke internasjonalt, fortsetter han.

Signaleffekt med forstøver
Landslagssjefen registrerer også forbedringspotensialet når det kommer til bruk av forstøver-apparat, noe utvalget ikke så noe grunn til å kritisere fra et helsefaglig synspunkt. I stedet mener utvalget at det kan gi en negativ signaleffekt til yngre utøvere, ved at de kan føle at dette er noe de må bruke for å bli gode langrennsutøvere.

– Rapportene viser at så lenge det har en subjektiv lindring, er det ikke rett å ta det fra de. Signaleffekten til yngre og mosjonister er vi veldig klar over, og vi vil være tydelig på det. Det er ikke alle signaler som er like gode å sende til yngre, sier Løfshus.

– Etter å ha mottatt rapporten, velger vi å fortsette med bruk av forstøver på toppidrettsnivå, men vi ser at dette er en sak med et etisk dilemma, sier sjeflege for langrenn Petter Olberg.

Kritikk for medisinrutiner
I en pressemelding skriver Skiforbundet at de vil gi grundig informasjon om bruk av forstøver til utøvere både i og utenfor elitemiljøene.

Når det kommer til rutiner knyttet til uttak av medisiner mener utvalget at det kreves en gjennomgang, til tross for at det ble innført nye rutiner denne høsten.

– Vi mener at Skiforbundet må kritisk gjennomgå de rutinene de har, og se om dette kan gjøres på en bedre måte, forklarer utvalgets leder Katharina Rise til NTB.

– Det er rutiner vi har tatt tak i, så det var ikke overraskende at det kom som et eget punkt. Det er fortsatt betydelig læring i rapportens anbefalinger med ytterligere forbedringstiltak innen rutiner og systemer for medisinering, avslutter Løfshus.

(©NTB)