Søndag kl. 14.30 ser du Burnley-Chelsea på TV 2 Sport Premium

Første gang jeg så Antonio Conte i aksjon på nært hold var under sommerens fotball-EM i Frankrike.

Fra en plass langt opp på tribunen skuet jeg ned på en liten italiener som gestikulerte og fløy frem og tilbake i et voldsomt tempo i teknisk sone mot Belgia, Spania og Tyskland..

Jeg ble imponert over Italia. Jeg ble fascinert av Conte.

Uken før sesongstart i Premier League spurte jeg Drillo om hvilken verdi han mente det har når en trener roper, peker og jobber fra sidelinjen slik jeg hadde sett Conte gjøre det. – Liten eller ingen effekt for spillerne, var Egils vurdering, men jeg fortsatte å undre meg.

Forrige helg var jeg for første gang på Stamford Bridge. Chelsea vs Arsenal. Før kampen slo jeg av en prat med en gammel kjenning.

– Han er mye på feltet i trening og han oppfører seg under trening som på kamp. Samme engasjement, samme tydelighet, samme energi og kjeften går i ett, sa Tore André Flo, som nå er spillerutvikler i Chelseas ungdomsavdeling.

Tore Andre Flo.
Tore Andre Flo.

Stryningen har selv sett Conte i aksjon på treningsfeltet med Chelseas seniorer denne sesongen. Han mente det var en fordel at spillerne kjente igjen på kamp den mannen de jobbet under på trening. At han ikke plutselig fremstod som en eksplosjon de gangene det var matchday.

Under EM satt jeg 70 meter unna Conte. På Stamford Bridge fikk jeg praktisk talt sitteplass på Chelsea-benken. Tre seterader bak John Terry, seks meter unna Contes tekniske sone. Jeg kunne tydelig se hver bevegelse italieneren foretok seg, høre hvert ord som ble sagt og registrere responsen blant spillerne på banen.

En unik opplevelse og en unik mulighet til å finne svaret på mitt spørsmål. Har Conte-stilen noen effekt eller er det bare støy som aldri når frem?

Her er min konklusjon etter 90 minutter på kloss hold under en toppkamp i Premier League: Antonio Conte spiller fortsatt. Han har aldri lagt opp.

Conte slik Jan-Henrik Børslid så ham.
Conte slik Jan-Henrik Børslid så ham.

Han er i praksis lagets tolvte mann og jobber uforstyrret også langt utenfor teknisk sone når han må. En ting er at han aldri setter seg ned, er i nesten konstant bevegelse og ikke tar pauser. Enda mer fascinerende er det at når ingen andre Chelsea-spillere roper ute på banen, er det Conte selv som jager gjengen i press som om han var lagets dirigent og kaptein ute på banen.

Tidvis rykker han noen meter ut og flytter forsvarslinjen i midtbaneleddet med en arm mens han dikterer avstanden ned til bakre ledd med den andre - og spillerne følger Conte. Han justerer til stadighet enkeltspillere og spillerne lytter. Selv i støyen på Stamford Bridge bærer røsten til Conte så langt at spillerne hyppig ser til sjefen for instrukser og innretter seg fortløpende, Diego Costa som Eden Hazard. Antonio Conte kan mye om fotball. I tillegg kan han altså noe som ikke mange andre kan. Da er det ikke rart at han knapt nok har røst igjen til intervjuer og pressekonferanse etter kamp.

I det 89 minutt mot Arsenal la han rolig innpå en sugetablett før han snudde seg til fansen, skrek halsen helt sår og smilte sitt bredeste smil, slik bare Conte kan. Denne skrikhalsen har ingen planer om å la seg stoppe på veien mot ligatittelen.