Det er bare 17 måneder siden han løp den nest raskeste 5000 meteren i norsk, og nordisk historie. Men nå er løpekarrieren over for Sindre Buraas.

– Jeg kommer fortsatt til å løpe, og stille opp som mosjonist. Men nå legger jeg piggskoene på hylla. Det blir ikke noe mer baneløp, sier Buraas til TV 2.

Satser videre

Men idrettskarrieren er ikke over. Kondisjonsfenomenet fra Hurdal har nemlig inngått en avtale med Lillehammer Cykleklubb. Nå gir han seg selv et par år på å komme seg på et konkurransedyktig nivå.

– Det vil være dumt å gå hardt ut å si at jeg skal gjøre det veldig bra. I første omgang skal jeg sykle Norgescup, og nasjonale ritt. Så får jeg forhåpentligvis sjansen til å delta i noen av de største norske rittene, sier han, og tenker på Tour of Norway, Tour des Fjords, og Arctic Race. Lillehammer Cykleklubb er en del av kontinentallaget Uno X - development Team. Så med bra kjøring, kan det åpne seg muligheter for Buraas.

Han har alltid vært lidenskapelig opptatt av sykkel. Og har i mange år hatt en italiensk singelspeed-doning som veggpryd i leiligheten sin.

– Da jeg drev med langrenn som junior syklet jeg mye terrengsykkel, og har alltid vært glad i å sykle. Jeg hadde planer om å kjøpe landeveisykkel, men så ble det løpingen som tok over, forteller han.

Mistet motivasjonen

Det er flere årsaker til at han legger løpingen bak seg.

– Jeg hadde egentlig et perspektiv fram til OL i Rio på satsingen. Når jeg ikke kom dit, så var jeg egentlig innstilt på å fortsette. Men etter å ha tatt en vurdering på det, så fant jeg ikke helt motivasjonen jeg trengte. Det gikk litt på trenersituasjonen, og litt på at det ble vanskelig å finansiering satsingen. Nå fikk jeg også en mulighet til å prøve sykkel, forklarer han.

Han kjente også at skadene begynte å bli plagsomme.

– Jeg slet litt med leggene. Løping er hardere for kroppen enn sykling, ler han.

Når TV 2 treffer Buraas, har han akkurat lagt bak seg en langtur på sykkelen. Etter en kjapp kaffekopp på Supreme Roastwork - i god syklist ånd - går turen videre til intervalløkt på Sufferclub. At han mener alvor med satsingen er det ingen tvil om. Men de som tror at Buraas med sine slanke løperlegger skal ta opp kampen med Kristoff og Boasson Hagen, tar feil. Med sitt skyhøye oksygenopptak, satser Buraas på motbakkene. Som tidligere juniorverdensmester i motbakkeløp, tror han at det er i stigningene han kan hevde seg. O2-opptaket er rundt 100, noe av det høyeste som er målt på en utøver i Norge. Med sine 183 centimeter på strømpelesten, og ca 60 kilo i vekt, har han gode fysiske forutsetninger til å lykkes på sykkelen.

Polkadott-trøya

– Jeg har trent litt med Carl Fredrik Hagen som er en av de beste klatrerne i Norge. Så jeg vet hvor lista ligger. Det er klart det blir tøft å bli like god som de beste, men det er gøy å se om det kan lykkes. Det handler om å produsere mest mulig watt per kilo. Foreløpig ligger jeg litt bak, men det begynner å komme seg, sier Buraas.

Han har lite erfaring med å sykle i felt, og innser at læringskurven kommer til å bli stupbratt. Men drømmene om å gjøre noe stort ligger alltid der.

– Uten drømmer og hårete mål er det ikke vits i å holde på. I mine villeste drømmer tenker jeg jo at jeg kan være med å kjempe på klatreetapper i noen av de største rittene, Giro d'Italia, eller Tour de France.

– Polkadott-trøya?

– Ja, ikke sant. Men kanskje det er mer realistisk å tenke på polkadott-trøya om det innføres i noen av smårittene i Norge, he, he. I første omgang får jeg prøve å hevde meg i Norgescupen, så får vi se, ler han.

– Ikke for sent

TV 2s sykkelekspert Mads Kaggestad mener det ikke er umulig for Buraas å komme opp på et godt nivå.

– Det er umulig å si hvor langt han kan nå. Han er 27 år, og det setter noen begrensinger. Men det er på ingen måte for sent, sier Kaggestad.

Han mener nøkkelen til sukesse er Buraas sitt store kondisjonstalent.

– Han har et godt grunnlag. Hvis han får nok mil i beina vil han tåle sykkelbelastningen. Det er spesielt i oppoverbakkene det blir spennende å følge han. Norge trenger flere klatrere. Så spørs det om han får et rittprogram som passer det han spesialiserer seg på. Per i dag er det ingen ritt som avgjøres av rene klatrere, sier Kaggestad.