Er det rart jeg elsker håndball?

En av mine aller største drømmer er gått i oppfyllelse. Etter 70 vanvittige minutter i Bercy, skal et norsk herrelandslag – i de store lagidrettene – for første gang spille en VM-finale.

Å se Bjarte Myrhol med tårer i øynene fortelle om tegningen han hadde fått av sønnen. En tegning av ham med en medalje rundt halsen. Vel, da fikk også jeg tårer i øynene.

For er det en mann jeg av hele mitt hjerte unner dette, så er det ham.

I mine øyne er Myrhol tidenes norske lagidrettsutøver. Det er ingen over, ingen ved siden, og det er også ganske langt ned til nestemann på min liste.

Han er kanskje ikke den beste idrettsutøveren vi har hatt. Ikke den beste håndballspilleren heller. Men han er den beste lagspilleren. Alle idrettsutøvere skulle hatt en lagkamerat som Myrhol.

Bjarte Myrhol er håndballspilleren som tilbød seg å skrive saker for TV2.no fordi han syntes media skrev for lite om landslagskameratene hans som gjorde det godt i Bundesliga.

Han mente folk hjemme i Norge fortjente å få vite at Børge Lund var sentral da THW Kiel kjempet om både Bundesliga- og Champions League-pokalen. At Johnny Jensen ble hyllet som en håndballgud av fansen i Flensburg-Handewitt.

Bjarte Myrhol er spilleren som aldri kommer med et vondt ord om noen. Som aldri har bortforklart et tap med dårlige dommere eller er kritisk om lagkamerater. Har man tapt, så har man ikke vært gode nok. Punktum.

Han er spilleren som alltid hyller lagkameratene sine etter kamp. Uansett hvordan det har gått.

Han er utøveren som alltid spør deg som journalist om hvordan det går med deg. Og som åpenbart bryr seg.

Myrhol er kapteinen med stor K, sier landslagssjef Christian Berge. Og det er han som alltid har siste ord i Norges timeouter. Der han maner lagkameratene fremover. Den siste timeouten mot Kroatia kan brukes som lærebokeksempel i hvordan en skal få dem rundt seg til å prestere.

Han er spilleren som gikk glipp av Rhein-Neckar Löwens gullfest i fjor, fordi han prioriterte familien og flyttet til Danmark og Skjern før det endelig skulle lykkes for gamleklubben hans.

Men klubbyttet kan ha gitt ham mange flere godår på håndballbanen. Og har gjort ham til en enda bedre spiller på det norske landslaget.

Myrhol har også hatt sine nedturer.

Med landslaget har han opplevd gang etter gang at forventningene har bygget seg opp. Det har bare vært et lite steg igjen før man var på toppen. Men hver gang så har de snublet i siste hinder. «Nesten-landslaget» ble etter hvert et begrep alle kjente til, og som irriterte Myrhol.

Han havnet på førstesidene etter at han måtte tilbringe noen timer i arresten i Paris med Frank Løke. De to hadde feil hårfrisyre og var i litt for godt humør etter en OL-kvalifiseringsturnering i den franske hovedstaden.

Men den største nedturen kom i 2011, da han i en alder av 29 ble rammet av testikkelkreft. To måneder etter operasjon var han tilbake på håndballbanen. Uten et hår på hode, men med jernvilje og ønske om å hjelpe lagkameratene.

Men jeg tror på karma. Jeg tror at det snur seg til det bedre for de snille guttene. Og spør hvem du vil. Bjarte Myrhol er snilleste gutten i klassen.

Og etter at han ble friskmeldt, så har oppturene stått i kø.

På privaten er han blitt tobarnspappa og gift med sin Charlotte.

Og på håndballbanen er han en av de viktigste årsakene til at begrepet «nesten-landslaget» for alltid er fjernet fra håndballherrene.

I fjor sto han i spissen da de brøt den første barrieren og tok seg til en semifinale i et mesterskap. Den gangen ble det tap med et mål for Tyskland etter ekstraomganger.

Nå er han hærføreren når håndballherrene har brutt ned neste barriere. Nå er de i en finale. For første gang siden fotballandslaget tok OL-bronse i 1936 skal et norsk herrelandslag få medalje i en av de tradisjonelt store lagidrettene.

Bjarte Myrhol ble ikke nominert til noen pris på Idrettsgallaen i år. Men det er nye muligheter for juryen til neste år, når 2017 skal evalueres. For det finnes neppe mange bedre kandidater til prisene for årets lagspiller og årets forbilde.

Men først er det VM-finale. Og dersom Norge skulle klare det «umulige» og senke Frankrike i deres eget fort, så får vi også se Myrhol løfte pokalen. Da kommer garantert tårene nok en gang.