Så ble det finale igjen. Som vanlig i EM.

De norske jentene er i sin åttende strake EM-finale. Det er intet mindre enn imponerende.

Og den rekken kunne fort ha vært enda lenger. For i 2000 stilte Marit Breivik med et tilnærmet b-landslag. Stjernene fikk hvile etter å ha spilt OL om sommeren.

Med de beste med etter Sydney-lekene, så kunne fort rekken vært på ti strake finaler nå.

Fem av de seks siste titlene er blitt norske. Og i kveld kan det bli enda en.

For med Frankrike ute av veien, så har Norge, etter min mening, forsert det verste hinderet på veien mot en ny festkveld i Göteborg.

Fryktet Frankrike
Allerede før EM sa jeg at Frankrike og Olivier Krumbholz var dem som kunne stelle i stand mest trøbbel for Norge.

Den franske landslagssjefen er flink til å «ødelegge» håndballkamper, og jeg fryktet at Frankrike kunne holde Norge nede på rundt 20 mål.

Men da visste jeg ikke at 20 mål skulle være nok til en firemålsseier.

For det franske forsvaret er kanskje verdens beste, men i fredagens semifinale var Norges defensiv enda bedre.

Det er imponerende å se hvordan Thorir Hergeirsson & co har fått orden på forsvaret etter OL i sommer.

Men mye av årsaken ligger i Heidi Løkes familieplanlegging.

Best i forsvar igjen
For der Marit Breivik alltid valgte forsvar først og tok ut laget med tanke på at man skulle slippe inn færre mål enn motstanderen, så har Hergeirsson latt seg friste av at han har hatt noen av verdens beste offensive spillere.

Og det har gått på bekostning av forsvarsspillet.

Islendingen har nok hatt noen søvnløse netter mens han har grublet på hvordan han på best mulig vis skulle få plass til Nora Mørk, Heidi Løke og Stine Bredal Oftedal, uten å få mer enn et forsvar/angrepsbytte, og samtidig opprettholde et visst nivå på forsvaret.

Løsningen han endte opp med var å bytte Mørk, mens Bredal Oftedal og Løke tok seg av hver sin toerposisjon (de to nest ytterste forsvarsposisjonene).

Det har gjort Norge til et formidabelt kontringslag, men har samtidig tatt bort den forsvarsstyrken man har vært kjent for.

Men med Løke borte, så er Norge igjen kanskje verdens beste forsvarslag, men det har også kostet.

Den store forvandlingen
For i EM har ikke Norge fremstått som noe fantastisk kontringslag.

Så er spørsmålet om hva man tjener mest på. Jeg er slett ikke sikker på om Norge hadde spilt EM-finale mot Nederland dersom Løke hadde vært med i semifinalen mot Frankrike.

For selv om Mørk leter og leter etter Løke, og får veldig mye tøffere arbeidsforhold når motstanderne har hovedfokus på henne og ikke Løke inne på linjen, så er det forsvaret og målvaktene som har tatt Norge til finale igjen.

Hvis en ser litt på statistikk, så var det en ting jeg var svært kritisk til under OL, og det var at det norske forsvaret til stadighet havnet på mellomdistanse. Og at avstandene mellom spillerne ble veldig store.

Det gjorde for eksempel at Sverige hadde hele 25 nærskudd i midtsektor i kvartfinalen. Uten en fantastisk Kari Aalvik Grimsbø, så ville det ikke en gang blitt semifinale på Norge i Rio. Og tallene var lignende i semifinalen mot Russland.

Så langt i EM har man sluppet motstanderne til 47 tilsvarende avslutninger – på sju kamper!!!

Det forteller om en formidabel forbedring i forsvaret. Og veldig mye av årsaken til denne forbedringen ligger i at man har eliminert et svakt punkt i forsvaret.

Hodet raskere enn beina for Arntzen
For nå holder det for Hergeirsson å bytte en spiller forsvar/angrep. Og den som kommer inn tar Mørks posisjon nest ytterst i forsvaret. Det kommer ikke inn en treer som skal stå i midten. De to spillerne er allerede på banen.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har vært noen stor fan av Emilie Hegh Arntzen. Spesielt i forsvar har jeg slitt med å se hvorfor hun er blitt benyttet så mye.

For er det en spiller som omtrent sto konstant på mellomdistanse i OL, så var det henne.

Men nå i EM har hun spilt en veldig viktig rolle. For årsaken til at Hegh Arntzen til stadighet havnet i ingenmannsland i OL, var nok at hodet gikk raskere enn beina. Hun skulle til stadighet hjelpe en toer i nød, og ble derfor dratt ut av posisjon. Når hun oppdaget dette, så var ikke beina raske nok til å komme tilbake på plass.

Dette gjaldt ikke bare henne, men det ble veldig tydelig når hun var på banen.

Nå står hun med en mye større trygghet, og jobber stort sett frem og tilbake. Ikke så mye sideveis. Og da har hun også vært strålende. For hun gir det norske forsvaret en høyde som har vært sårt savnet.

Slipper ikke inn bare 16 mot Nederland
Så får det så være at Nora Mørk må bruke ti skudd på å score to spillemål mot Frankrike. Slipper man bare inn 16 mål, så vinner man nesten garantert.

Men er det en ting jeg kan garantere, så er det at Norge slipper inn flere enn 16 mål mot Nederland.

For er det et lag som stormer ukritisk i angrep, så er det de oransje. De kommer ikke til å dra ned tempoet i kampen slik Frankrike gjorde.

Det kan virke som om Norge har fått et kraftig mentalt overtak på de nederlandske jentene.

Estavana Polman & co hadde sjarmert alle under VM i fjor. Og mange trodde de kunne gå hele veien og ta Norge i finalen også.

Men preget av stundens alvor og med en enorm respekt for gullgrossistene fra Norge, ble de blåst ut av hallen. Det var sikkert noen som fortsatt satt igjen og spiste dessert i VIP'en da kampen i realiteten var avgjort.

Norge lekte seg til en 31-23-seier.

I bronsefinalen i OL var Norge enda mer suverene. Da ble det timålsseier 36-26.

Suksesspunkter for Nederland
Hva taler så for at denne finalen skal bli noe annerledes? At den ikke skal være avgjort før det er spilt et kvarter?

Vel, det er et par punkter som kan gjøre søndagen litt mindre behagelig for Norge.

  • Helle Thomsen

Nederlenderne gjorde et varp da de sikret seg den danske treneren. For Helle Thomsen har klart det Henk Groener aldri var i nærheten av i sine år som landslagssjef, nemlig å organisere alle de fantastiske individualistene til Nederland. Nå er det ikke bare stup og skyt fra noen av verdens beste spillere. Nå er det også en plan i bunn.

Og alle dem som mener at kvinner ikke har gode nok taktiske evner til å bli topptrenere. De kan ikke bare ta seg en bolle. De kan kjøpe seg en pose med boller og bare stappe i nebbet mens de ser på Nederlands semifinale mot Danmark.

Det var en fryd å se Thomsen på sidelinjen med taktikkbrettet sitt. Der fikk man en oppvisning i hvordan man kan endre kampbildet fra benken, ikke bare en, men både to og tre ganger.

Hun er også kjent som trener som er dyktig på man management. Er det en trener som kan få nederlenderne til å glemme respekten for Norge, så er det henne. Det er litt skummelt.

  • Maura Visser

Den nederlandske veteranen har ikke vært med i de to foregående mesterskapstapene mot Norge. En uoverenstemmelse med Groener har holdt henne borte fra landslaget de siste fem årene.

Nå har ikke Visser vært den mest fremtredende for Nederland i dette mesterskapet, men hun kommer inn med kløkt og rutine som kan være gull verdt dersom Estavana Polman og Lois Abbingh tar fyr og skyter ukritisk, slik de har gjort i de to foregående møtene.

Visser er også en god forsvarsspiller, som kan komme inn dersom Nederlands plan A ikke fungerer bakover.

  • Heidi Løke

Jepp, i denne kampen kommer Norge til å savne Heidi Løke veldig. Hun har vært en av dem nederlenderne har hatt størst respekt for.

Det har gjort at de ikke har turt å spille sitt vanlige forsvar mot Norge. Frykten for å slippe Løke til, gjorde at de har blitt liggende mye på halvdistanse, og det gjør du ikke ustraffet mot Nora Mørk og Stine Bredal Oftedal.

Selv om Marit Malm Frafjord har vært god i EM, så har ikke Nederland den samme respekten for henne. Det betyr at Norge kan regne med et forsvar som står paddeflatt og tett. Med høyreiste Kelly Dulfer og Yvette Broch i midten. Der de vil ha Mørk inn til å skyte over de to, som begge er nesten 20 centimeter høyere enn Norges storskytter.

Uten Løke blir også Norge mer forutsigbar i kontringsspillet. Både i VM og OL straffet Norge Nederlands hodeløse skyting nådeløst. Og med Camilla Herrem, Heidi Løke og en høyreving i turbofart fremover, så hadde ikke Nederland noen mulighet til å stå i mot.

Nå i EM så har i realiteten Camilla Herrem vært Norges eneste kontringsvåpen. Der man er vant til at to stykker stikker i kontra på høyresiden, så har både Silje Waade og Amanda Kurtovic valgt det sikre fremfor det usikre. Faktisk har Kurtovic kommet til avslutning i kontra kun fire ganger på sju kamper i EM.

  • Nycke Groot

Et strammere organisert Nederland gjør at Nycke Groot får en enda mer sentral rolle. Og få spillere er mer håndballsmart enn henne.

Hun har også en irriterende evne til å være best når det virkelig gjelder. Og etter to medaljekamper der hun har havnet i skyggen av de norske jentene, så kan hun fort stå frem denne gangen.

Preppet til fingertuppene
Men selv om det var noen punkter som taler for at Norge ikke vinner med utklassingssifre igjen, så betyr ikke det at Nederland blir europamestere.

For er det noen som kan spille finaler, så er det Norge. Er det noen som er preppet til fingertuppene, så er det Norge.

Målvaktene kommer til å stå i favoritthjørnene til alle de nederlandske skytterne. Veronica Kristiansen og Nora Mørk vet nøyaktig hvor de skal skyte på Tess Wester.

Og Hergeirsson kommer garantert til å ha samme kampplan som i de to siste møtene. Her skal Norge smelle til fra start. Og håpet er at Nederland nok en gang skal gå i stressfellen og gjøre det lett for Norge.

Selv om Silje Solberg hadde en fantastisk semifinale mot Frankrike, så kan jeg ikke helt fri meg fra tanken om at dette kan bli Kari Aalvik Grimsbøs kamp. Hun har hatt et eventyrlig godt tak på nederlenderne tidligere, og har en vinnerskalle som går utenpå de fleste.

Norge kommer som sagt ikke til å slippe inn 16 mål mot Nederland. Til det spiller nederlenderne med for stort tempo og har for gode individualister.

Men kommer Norge opp i samme forsvarsintensitet og klarer å stå like tett som mot Frankrike. Da får man også redninger, og da blir det EM-gull nok en gang.

Og da får Håkan Hellström tre til side og la «Tore Tang» prege musikkbildet i Göteborg utover søndagsnatten.