Ville stanse Skiforbundets astmatesting av friske utøvere
Etikk-komité reagerte kraftig på Skiforbundets planer.
Da norsk skisport i 2011 søkte om å teste astmamedisin på friske utøvere, reagerte etikkomiteen i Helse sør-øst.
Det forteller professor Stein A. Evensen, som ledet den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, til VG.
Mot slutten av 2011 mottok komiteen en søknad om å starte et forskningsprosjekt i regi av Olympiatoppen, Norges idrettshøgskole og Norges Skiforbund.
Enstemmig nei ble omgjort
Planen var å studere lungene til 25 langrennsløpere og skiskyttere under et høydeopphold og gi dem astmamedisiner, uavhengig av om de hadde astma eller ikke.
– Man trenger ikke være astmaekspert for å reagere på at friske, symptomfrie mennesker blir bedt om å ta tre forskjellige medikamenter, sier Evensen til VG.
Etikkomiteen sa først enstemmig «nei» til prosjektet, men senere ble det godkjent etter noen runder i komiteen, forteller astmaeksperten Kai-Håkon Carlsen, som var forskningsansvarlig i prosjektet.
Han liker ikke Evensens uttalelser og sier prosjektet handlet om å finne ut hvorvidt astma hos idrettsutøvere kan skyldes andre mekanismer enn det som trolig ligger bak astma hos folk som ikke driver toppidrett.
– Prosjektet hadde aldri til hensikt å undersøke om de to medikamentene bedrer prestasjonen for toppidrettsutøvere, sier Carlsen, som bestemt avviser at man jager en astmadiagnose for å kunne forsvare bruk av astmamedisin.
Anerkjent forsker: – Astmamedisin er prestasjonsfremmende – også for friske
Omstridt
Astmabruken i Skiforbundet ble satt på dagsorden etter at TV 2 avslørte at friske utøvere ble tilbudt astmamedisin som en del av det sportssjef Vidar Løfshus kalte forebyggende arbeid.
Bruken er omstridt og langrennskomitéen har satt ned en kommisjon for å granske medisinbruken rundt de ulike landslagene.
Torsdag uttalte den anerkjente forskeren Morten Hostrup ved Bispebjerg Hospital i København til TV 2 at astmamedisin har en adrenalin-effekt selv for friske utøvere.
Skiforbundet ønsker full gjennomgang av medisinbruk
– Dette handler ikke om økt lungekapasitet. Undersøkelsene viser at det prestasjonsfremmende ikke skjer i lungene. Derimot påvirker medisinen alle kroppens muskler til å være «på». De stoffene som sendes ut i musklene vil oppføre seg på samme måte som ved et «adrenalinkick». Men i motsetning til adrenalin som forsvinner ut av kroppen temmelig kjapt så virker astmamedisinen i flere timer, sa Hostrup som mener det kan være doping.
– Det kan være doping, synes jeg. Det kommer an på omstendighetene. For det er en hårfin grense mellom hva som er terapeutisk behandling som hva som jeg kaller superterapeutisk misbruk. Og det er selvsagt avhengig av hvor hyppig man bruker medisinen, forteller den danske forskeren.
(©NTB/TV 2)
