I den siste utgaven av fotballbladet Josimar som slippes onsdag, presenteres en lengre sak om landslagssjef Per-Mathias Høgmo og et boligsalg i hans hjemkommune Gratangen i Troms i 2000.

Årsaken til at saken aktualiseres i dag, mange år senere, er et anonymt brev, sendt til kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland og fotballpresident Terje Svendsen datert 10. mars 2016, fra en person som omtaler seg som «bankfunksjonær i Sparebank1».

Vedkommende antyder økonomisk utroskap i bankens ledelse vedrørende Høgmos boligsalg. «Det er merkelig at dette ikke har blitt etterforsket av politiet, men ved en forespørsel den gang hos bobestyrer fikk vi beskjed om at politiet i Oslo ikke hadde prioritet til å etterforske saken» skriver den anonyme varsleren videre, som hevder han tidligere ikke turte komme med informasjonen han sitter inne med, i frykt for å miste jobben.

HARDT UT: Josimar omtaler saken over 19 sider i sin siste utgave. FOTO: Skjermdump, Josimar.
HARDT UT: Josimar omtaler saken over 19 sider i sin siste utgave. FOTO: Skjermdump, Josimar.

Bakgrunnen for saken er da Høgmo i 1998 kjøpte en tomt i Gratangen for 20 000 kroner. Tanken var at han etter hvert skulle flytte hjem etter flere år bosatt i Østfold med jobb som trener for Moss Fotballklubb. Utbygger Svein Roaldsen, som ifølge Josimar også er en god venn av Høgmo, fikk i oppdrag å bygge huset. Da det sto klart, hadde Høgmo et lån på 1,8 millioner kroner på boligen. Lånet var finansiert av Rygge-Vaaler Sparebank i Moss.

Men Høgmo flyttet ikke hjem. I stedet bestemte han seg for å selge.

Vurdering av takst ble utført av samme mann som sto for utbyggingen, og Roaldsen satte taksten på 2,1 millioner kroner. Dette til tross for at ingen boliger i Gratangen fram til år 2000 hadde blitt solgt for mer enn én million kroner. Eiendomsmeglere i området hevder overfor bladet at Gratangen ikke har noe reelt boligmarked slik vi ser i større kommuner, og at byggekostnadene vil overstige det du får igjen for et hus ved salg.

I tillegg til dette ble tomten verdsatt til 100 000 kroner og innbo til 250 000 kroner.

Men eiendommen ble ikke lagt ut for salg på det åpne markedet. Høgmo solgte den i stedet til sitt eget selskap, Teambuilding Norge AS, for det tredobbelte av markedsverdien, ifølge Josimars opplysninger. Pris: 2 450 000 kroner.

Selskapet, som ble stiftet samme år som boligkjøpet, var opprettet sammen med fem andre eiere, blant annet toppfotballsjef Nils Johan Semb. Firmaets formål var å drive et kurs- og kompetansesenter i Gratangen.

Da selskapet skulle kjøpe boligen, var det igjen Rygge-Vaaler Sparebank, sentrert i Moss, som stilte opp med lån. Banken som i flere år hadde vært den lokale fotballklubbens viktigste sponsor.

To år senere, i 2002, gikk Teambuilding Norge AS, som på det tidspunktet hadde byttet navn til Mikkelskogen AS, konkurs, mens Rygge-Vaaler Sparebank overtok huset i Gratangen.

Per-Mathias Høgmo fikk ifølge Josimar utbetalt 2 615 277 kroner da selskapet begjærte seg konkurs.

Da banken året etter solgte huset på åpent marked, fikk de 700 000 kroner for eiendommen.

Josimar hevder at dersom Høgmo hadde solgt huset på normalt vis, ville han sittet igjen med en restgjeld på omkring 1,1 millioner kroner. Men ved hjelp fra bank og revisor, som var sentrale i og rundt Moss Fotballklubb, satt Høgmo igjen med gevinst på cirka 800 000 kroner.

– Kan være skyldig i bankbedrageri

Josimar har vært i kontakt med en rekke eksperter på økonomisk kriminalitet. Professor ved BI og ekspert på økonomisk kriminalitet, Petter Gottschalk, mener både takstmann Svein Roaldsen og Per-Mathias Høgmo kan være skyldige i bankbedrageri.

– Her setter takstmannen tydeligvis en altfor høy takst mot bedre vitende. Denne taksten bruker Høgmo når han selger huset til selskapet – selv om han vet at taksten er mye høyere enn husets markedsverdi. Når banken overtar gjelden, gjør de det i den tro at boligen har den verdien som er oppført i taksten, sier Gottschalk til bladet.

Josimar har intervjuet Svein Roaldsen som hevder taksten ikke var satt for høyt og at banken ville fått mer for eiendommen dersom de ikke hadde hatt hastverk med å selge.

Gottschalk hevder videre at det også kan være snakk om økonomisk utroskap fra banken:

– Bankfunksjonærene har som oppgave å forvalte bankens verdier og interesser. Dersom de opptrer på en måte som gjør at de forvalter en annen parts interesser, inntreffer økonomisk utroskap.

Mats Stenmark fra institutt for offentlig rett ved Universitet i Oslo forklarer:
– Det er ikke i seg selv straffbart å inngå en tapsbringende avtale. Såkalt økonomisk utroskap foreligger imidlertid når en ansatt inngår en avtale som strider mot arbeidsgivers interesser, med det formål at vedkommende selv, eller en tredjeperson, skal tjene på dette.


Josimar stiller videre spørsmålstegn ved en rekke punkter:

  • Forholdet mellom daværende administrerende direktør i Rygge-Vaaler Sparebank, Ivar Listerud, tidligere toppspiss i Moss, og Høgmo, og hevder de to er nære venner.
  • Hvorfor banken skulle ønske å finansiere lån til en bolig i Nord-Norge, 1688 kilometer fra Moss. Listerud hevder overfor bladet at han ikke hadde noe med lånet i Gratangen å gjøre.
  • Hvordan Svein Roaldsen både kunne være utbygger og takstmann, i tillegg til å ha en personlig relasjon til Høgmo, som ifølge Norsk Takseringsforbund kan være et brudd på etiske regler som omhandler takstmannens habilitet.
  • Hvordan selskapet Teambuilding Norge AS skulle klare og drive «ledelse og kompetanseutvikling» i Gratangen

– Har ikke mer å tilføye
Overfor TV 2 gir fotballpresident Terje Svendsen følgende kommentar i en SMS:

«Hei. NFF er kjent med saken. NFF er ikke part og jeg kan derfor ikke uttale meg om dette. Mvh Terje».

TV 2 har også forsøkt å komme i kontakt med landslagssjef Per-Mathias Høgmo via medieansvarlig for herrelandslaget, Svein Graff. Graff svarer følgende i en SMS:

«Høgmo er utenlands og har besvart henvendelsen fra Josimar og kommentert denne saken i media tidligere, og har ikke noe mer å tilføye».

Til Josimar sier landslagssjefen følgende:

«Denne saken er belyst og omtalt i media tidligere, og konkurssaken ble behandlet av de instanser som skal behandle konkurser. Ingen uregelmessige forhold ble avdekket av bobestyrer eller skifteretten da konkursen til selskapet ble behandlet for 13 år siden. Selskapet ble opprettet for å tilby teambuildingtjenester gjennom kurs- og konferansevirksomhet med interne og eksterne foredragsholdere i Gratangen og landet for øvrig. Jeg hadde lyst til å være med å skape arbeidsplasser i min hjemkommune. Det er synd vi ikke fikk det til. Utover det har jeg ikke behov for å kommentere denne saken.»