Voldsomt oppgjør med FARC-gissel

I boken tar de tre amerikanerne et kraftig oppgjør med den fransk-colombianske politikeren som ble kidnappet et år før de selv opplevde å måtte marsjere gjennom jungelen til fangeleiren hvor FARC-geriljaen holdt sine gisler fanget.

Boken ble utgitt torsdag i USA.

Nær 2000 dager i fangenskap

De tre beskriver i boken hvilket helvete de opplevde under fangenskapet som varte i 1967 dager. Gjennom 457 sider beskriver de hvordan de opplevde å bli tatt til fange, møtet med de andre gislene i leiren, hvordan de ble tvunget på lange marsjer i dagevis gjennom jungelen, og om angrep fra regjeringshæren som jaktet på geriljasoldater og gisler.

Og ikke minst hvordan de plutselig en dag på mirakuløst sett ble frigitt.

Betancourt var egoistisk

Det som imidlertid har vakt mest oppsikt er hvordan de beskriver det berømte gisselet Ingrid Betancourts oppførsel i fangeleiren.

Alle er enige om at hun var en selvopptatt og egoistisk kvinne som var lite interessert i noe fellesskap med de andre gislene. Istedet fremhever de at hun stjal mat fra de andre og tviholdt på de få bøkene de hadde på deling.

Påstod de var CIA agenter

I tillegg opplevde de at hun satte livene deres i fare ved å fortelle fangevokterne at de var CIA-agenter.

- Jeg så henne prøve å ta kontroll over leiren med en arroganse som var fullstendig ute av kontroll, sier en av forfatterne, Keith Stansell, til nyhetsbyrået AP.

Stansell, en 44-årig tidligere marinesoldat, ble satt fri samtidig som Betancourt, medforfatterne Thomas Howes og Marc Gonsalves samt elleve colombianere.

Her poserer de tidligere gislene og bokens forfattere Tom Howes, Marc Gonsalves og Keith Stansell med boken sin torsdag. Foto: AP

Satt fri av forkledte militære

Dette skjedde da militære agenter utgav seg for å være nødhjelpsarbeidere og klarte å lokke geriljaen til å ta med seg enkelte gisler til et møte. På en slette i jungelen slo de militære til med flere helikoptere og tok alle geriljasoldatene til fange og friga gislene i en aksjon hvor ingen ble skadet.

I et intervju med AP sier medforfatter Marc Gonzalves at fangeleirene i praksis var en konsentrasjonsleir.

- Det var noen ganger så trangt at man knapt kunne puste, sier Gonsalves.

I boken kommer det også frem hvordan gislene slåss seg imellom om de få soveplassene, om å kapre mest mulig av matrasjonene og hvor vanskelig det var for amerikanerne som ikke behersket spansk godt nok til å forstå hva andre pratet om til enhver tid.

Det har ikke lykkes AP å få noen kommentar fra Ingrid Betancourt om påstandene i boken.