Presidentkandidatene bevæpnet med bibel i stemmejakten

Kanskje i motsetning til norsk politikk, er religion av enorm betydning for velgerne i USA. Foran neste års presidentvalg tegner det til å bli en mer åndelig valgkamp enn noensinne tidligere, skriver Associated Press.

Texas-guvernør Rick Perry har allerede hoppet i det. Som en av dem som kjemper foran primærvalgene for å bli Republikanernes utfordrer til sittende president Obama, har han allerede drevet valgkamp en god stund.

Tusenvis, kanskje titusenvis, var med da han i begynnelsen av august holdt valgmøtet «The Response» i Houston. Men det hele minnet langt mer om et bønnemøte, hvor hele forsamlingen gikk sammen i bønn for en nasjon i krise.

Perry leste fra bibelen, påkalte Gud, og kringkastet det hele på internett. Alt sammen uten så mye som et anerkjennende nikk til andre amerikanske trosretninger enn konservative kristendom.

LES OGSÅ: Perry ville tvinge kvinner til å høre på fosterlyd før abort

President John F. Kennedy avviste alle spørsmål om sin katolske tro med at det var et privat anliggende. Her taler han i Madison Square Garden i New York 20. mai 1962. Foto: SCANPIX/SCANPIX

Før i tiden var det langt enklere: Protestanter utgjorde det kristne flertallet, og for håpefulle politikere var det nok å vise seg i kirken før et valg for å fremstå som skikket også for de mest religiøse. I 1960 kunne John F. Kennedy avfeie enhver diskusjon om hans katolske tro med å vise til at dette var privat.

Del på facebook

Dyp splittelse

Fire tiår senere kommer en ikke langt med den strategien:

Nå må kandidatene navigere i et landskap hvor uenigheter om tro og politikk har blitt til dype kløfter. Det som appellerer til én gruppe, betyr avsky og vemmelse hos en annen. De ulike valgkampansvarlige er derfor desperate etter å snakke i svært generelle vendinger samtidig som de fremstår med en urokkelig gudstro.

Spesielt for Republikanerne er dette viktig: Noen av de første delstatene i primærvalget er Iowa og Sør-Carolina, hvor evangelistiske kristne er nøkkelen til seier.

Nasjonalt mener over 70 prosent av Republikanerne og mer enn halvparten av Demokratenes velgere at det er viktig at en presidentkandidat har sterk religiøs overbevisning. Det viser en undersøkelse fra Public Religion Research Institute.

– Kandidatene må forberede seg på å ta tøffe valg om troen sin. Om de skal snakke om den, hva de skal si og til og med hva de skal gjøre med den, for eksempel forlate en menighet, sier professor John Green ved Bliss Institute of Applied Politics ved University of Akron i Ohio.

Pastorsmell

Politikerne vurderes også etter bibellæren til menigheten sin, og hva pastoren sier i prekenen sin hver søndag.

Det fikk Barack Obama smertelig erfare i 2008. Han måtte da bryte med sin menighet i Chicago og pastoren Jeremiah Wright. Det dukket opp videoer av Wright på Youtube, hvor han sa at USAs utenrikspolitikk var en del av årsaken til 11. september-angrepene i 2001.

Også republikaneren Mitt Romney, som under en tale om nettopp i 2007 ikke klarte å overbevise velgerne. Mange kristne ser nemlig ikke på mormonere som kristne. Han leste fra det nye testamentet, sa at han trodde på Jesus og fordømte sekularisme.

«Men om jeg blir president, så skal ingen i min kirke få innflytelse på avgjørelsene», sa han.

– Den talen ga trolig mer oppmerksomhet til hans mormoner-tro enn det var verdt, sier Ed Kilgore i Democratic Leadership Council, som har oppfordet Demokratenes kandidater til å snakke om verdier.

Også nå prøver Romney seg i kampen for presidentvervet, men så langt har han knapt nevnt religion over hodet.

Underkaster seg

Dette landskapet har også ført til at politikerne må utdype sine standpunkter på til dels komplekse områder.

UNDERKASTER SEG: Michele Bachmann, her sammen med ektemannen Marcus (t.v.) Foto: SAUL LOEB/Afp

Tea Party-yndlingen Michele Bachmann sa under valgkampen før kongressvalget i 2006 at hun underkaster seg ektemannens autoritet. Dette er basert på bibelvers fra Paulus' brev til efeserne. Under en debatt i Iowa nylig ble hun spurt om hun, som president, fortsatt ville underkaste seg ektemannen.

Publikum buet da spørsmålet ble stilt, men Bachmann takket for spørsmålet og svarte at underkastelse innebærer at både hun og ektemannen må respektere hverandre.

LES OGSÅ: Bachmann vant republikansk prøveavstemning
LES OGSÅ: Palin mer pop enn presidentkandidatene

Etter primærvalgene i 2008, var spørsmålene om gudstro så mange at motkandidatene Barack Obama og John McCain hadde sin første opptreden sammen i en kirke. Der ble de intervjuet av en pastor om hva troen på Jesus innebar for dem – og på hvilket punkt et barn får menneskerettigheter, med klar henvisning til abortspørsmålet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UTFORDRET PÅ TRO: President Barack Obama, her avbildet på en skole i Rio de Janeiro. Foto: Fabio Pozzebom/Ap

– Ved unnfangelsen, svarte McCain kontant.

– Det ligger over mitt lønnsnivå å svare på dét, spøkte Obama, og forklarte de moralske aspektene ved å støtte retten til selvbestemt abort.

Han måtte senere beklage måten han innledet svaret på.

Uten bibelskole

– Disse menneskene er ikke profesjonelle teologer, og med noen få unntak har ingen av dem gått på bibelskole. De fleste av dem har ikke mer utdanning omkring forholdet mellom religion og politikk enn mannen i gata, sier historikeren Gary Smith, som har skrevet boken «Faith and the Presidency».

– Selv om de har en bestemt tro, så er de sjeldent spesielt velinformerte om historie og teologi, fortsetter han.

Velgerne fortsatt likevel å kreve svar på svært spesifikke spørsmål. Svært mange ser ikke noe skille mellom tro og handling, og mener religion er uløselig knyttet til politikk.

Mange demokratiske velger håper nå at Obama kan bli overbevist om å hente frem igjen den religiøse retorikken han brukte under valgkampen i 2008.

– Vi er ikke bare interessert i hvorvidt noen er religiøse, men om de har en moral velgeren kan identifisere seg med. Tror de på Jesus? Hvilken Jesus, i så fall?, sier Kathleen Flake, professor i religionshistorie ved Vanderbilt University.

(AP/TV 2)