Flere tegnefilmfigurer er under hardt skyts fra Den ukrainske ekspertkommisjonen for forsvaret av offentlig moral.

Kommisjonen har offentliggjort en rapport hvor det uttrykkes sterk bekymring for ukrainske barns ve og vel.

Farlig underholdning

Rapporten betegner tegnefilmfiguren Svampebob Firkant som en trussel mot barn, melder den britiske avisen Daily Mail.

Les også: Hvordan kunne en sang i en kirke provosere så mye?

Ifølge avisen Ukraínskaya Pravda peker rapporten på en rekke tv-programmer som skal true familiens integritet, og promotere narkotika og andre laster.

Teletubbiene skal skape en «taperpsykologi», gjennom at barn blir «idioter som sitter nær skjermen med åpen munn og svelger enhver informasjon».

Rapporten kommenterer også at en av programmets figurer, Tinky Winky, går rundt med en dameveske:

– I det virkelige liv er det svært sjelden at gutter vil gå med jenteklær.

I tillegg nevnes Shrek, som inneholder «sadisme» og South Park, som utgjør «reinkarnasjonspropaganda».

– Ikke overraskende

Rapportens sensurforslag kan virke latterlig, men skjuler mer alvorlige tendenser i ukrainsk politikk.

Martin Paulsen ved Universitetet i Bergen forsker på øst-europeiske samfunnsforhold, og er ikke overrasket over kommisjonens anbefalinger:

– Homofobi er et stort problem i Øst-Europa. Det at kommisjonen gjør noe slikt er ikke overraskende. Vi har sett i både Russland og de baltiske statene at man har innført lover som forbyr «promotering av homofili», sier Paulsen.

Les også: Viktig seier for russisk homokamp

– Innenfor den tankegangen er det å snakke høyt om homofili det samme som å promotere homofili. Man anser ikke at homofili er noe som kommer med fødselen, men at det er noe man blir lokket til, fortsetter han.

En kamp mellom konservatisme og populærkultur

Paulsen forklarer holdningene med at religiøse konservative krefter har vokst frem, etter å ha vært undertrykt gjennom flere tiår med kommunistisk ideologi:

– De har en utfording med sensur i Ukraina, i likhet med de andre tidligere Sovjet-statene. Men jeg tolker denne saken mer som en kamp mellom religiøs konservatisme og populærkulturen enn som bare et spørsmål om sensur. Dette er en kamp vi i vår kultur har hatt gjennom 1900-tallet. Dette kom først til det tidligere Sovjet etter kommunismens fall, da religion fikk en fornyet plass i samfunnet. Derfor kommer denne kulturkampen nå, avslutter Paulsen.