To giganter møtes: USA og Kina legger planer for verden

Barack Obamas besøk i Kina kan bety nye toner mellom de to landene, både innen klimapolitikk og handelssamarbeid.

I år har Kina feiret at det nå er 60 år siden den kommunistiske folkerepublikken ble opprettet. Få ville drømt om det Kina Barack Obama nå kommer til for bare 30 år siden.

Siden da har mer enn 400 millioner kinesere blitt brakt ut av ekstrem fattigdom. Men i mange tiår levde Kina og USA i hver sin verden.

Se utenriksmagasinet «Korrespondenten» i videovinduet øverst.

Først på 1970- tallet forsøkte Mao Zedong å få slutt på isolasjonen. Mao og USAs president Richard Nixon hadde mange samtaler i et forsøk på å bedre forholdet.

Dette ble siden fulgt opp av presidentene Gerald Ford og Jimmy Carter. I 1979 ble det for første gang opprettet diplomatiske bånd mellom de to gigantene.

Massakren på Den himmelske freds plass

Et skille kom i 1989 da Deng Xiaoping brukte militære til å stanse demokratiopprøret på Den himmelske freds plass. USA innførte sanksjoner mot kommunistregimet, samtidig som man forsøkte å opprettholde kommunikasjonen.

Men Taiwan-spørsmålet har hele tiden vært et problem mellom de to landene.

– Så langt har vi hørt fra den amerikanske administrasjonen at de vil fortsette å selge våpen til Taiwan, men jeg tror presset på Obama-administrasjonen til å stanse eller minke våpensalget til Taiwan vil bli et tema mellom USA og Kina med tiden. Før eller siden må Taiwan forholde seg til en slik utvikling, sier Lo Chich-cheng, professor ved Soochow-universitetet i Kina.

Dalai Lama er i vesten et symbol på hvordan minoriteter har blitt undertrykt i Kina. Som første amerikanske president har Obama offisielt ikke mottatt Dalai Lama i Det hvite hus.

Obama følger derimot opp tidligere presidenters handelspolitikk overfor Kina. I 2000 aksepterte USA kineserne som en normal handelspartner, noe som åpnet veien for medlemskap i Verdens Handelsorganisasjon, WTO.

– President Obama har sagt tydelig at politiske forskjeller som menneskerettighetssaker er noe amerikanske myndigheter ikke vil la ligge. De vil fortsette å ta opp spørsmålet og spille en rolle og, om nødvendig, utøve press. Men det får ikke hindre diskusjon om de viktigste temaene som sikkerhet og økonomiske forbindelser, sier tidligere rådgiver i Kina, Sidney Rittenberg,

USA har både under Bush og Obama lagt vekt på dialog med Kina, og at landet skal gjøres ansvarlig for verdensutviklingen, og også være delaktig i denne.

Kina – verdens fabrikk

Etter hvert har USA og Kina utviklet sterke bånd innen handel. Men her ligger også en kjerne til konflikt: For Kina har holdt sin valuta lav, slik at det blir billig å kjøpe kinesiske varer i utlandet.

På denne måten har Kina blitt verdens fabrikk, og USA importerte i 2008 varer til verdi av mer enn 2000 milliarder norske kroner.

– Kina og USA må nok søke felles interesser på noen områder. Vi må samarbeide og kommunisere med dem. Dette er gunstig for verdenssituasjonen, og vil dempe økonomiske kriser, ikke minst for det kinesiske og det amerikanske folkets del, sier pensjonisten Aijun.

Den kinesiske veksten fører til økende utenlandsgjeld for USA, og Kina får stadig mer økonomisk makt over USA. I motsetning til India har Kina økt sin andel av verdenshandelen kraftig.

Men sammenlignet med USA er det fortsatt enorme forskjeller på levestandard eller verdiskaping per person.

Samtidig er USA redd for at Kina skal vokse seg enda sterkere. Nylig ble det for eksempel ilagt straffetoll på import av kinesiske bildekk. Men å stanse Kinas vekst framover klarer ikke Obama.

– Obama har relativt liten innflytelse i Asia og Kina. En del kinesiske systemer er ikke kompatible med de internasjonale. For eksempel er finanssektoren mer lukket, mener Wang Nan, som arbeider som entrepenør.

For de to statsoverhodene - som på hver sin måte er verdens mektigste, står også andre spørsmål på dagsorden. Dette er også de to landene som enkeltvis er størst på utslipp av klimagasser. Til sammen står USA og Kina for 40 prosent av verdens klimagassutslipp.

Begge land har sagt at de er avhengig av den andres innrømmelser for å bli med på en avtale i København.

Og uten disse to landet blir det ingen klimaavtale.

Se utenriksmagasinet «Korrespondenten» i videovinduet øverst.