Loreen og Sverige
vant Eurovision-finalen
Og Tooji og Norge havnet på jumboplass...
Norge har i all hast rykket inn som mekler i finanskrigen mellom Island og Storbritannia.
Island forbereder å saksøke den britiske staten for landets bankkollaps fordi de brukte anti-terrorlover til å beslaglegge verdiene de hadde utestående i de Islandske bankene.
I dag dukket også britiske myndigheter opp på island. Jonas Gahr Støre, som er på Island, rykket inn som mekler.
- Det jeg tror er helt avgjørende er at vi så fort som mulig får på plass den internasjonale støtteordningen som gjør at den islandske valutaen kan fungere som andre valutaer, sier Støre til TV 2.
TV 2s reporter Øystein Bogen er på Reykjavik. Han forteller at avgjørelsen om Støres involvering i meklingsmøtet virket spontant.
- Rett etter en lunch mellom Støre og den islandske statsministeren Geir Haarde kom de to ut til en pressekonferanse. Da meddelte Haarde umiddelbart at Norge hadde inntatt en meklerrolle i denne konflikten, forteller Bogen.
- Har det kommet noe ut av disse samtalene?
- Meklingsmøtet varte ikke lengre enn 15 minutter, og da de to ministerne kom
ut etterpå var det ingenting som tydet på at britene hadde blitt mer
vennligstilt overfor islendingene. Det virket på meg som om de kun fikk
luftet sine synspunkter, men ikke har kommet stort videre enn dette, sier TV
2 reporteren.
BRUKER STØRE SOM MEKLER: Islands statsminister Geir Haarde har hatt samtaler med Jonas Gahr Støre i Reykjavik om konflikten mellom Island og Storbritannia. Foto: REUTERS / SCANPIX
Det forventes at Norge også senere vil gå inn i meklerrollen.
Grunnen til at Island spurte akkurat Norge er mye på grunn av det tradisjonelle, kulturelle og historiske båndet som landene har. Mange islendinger mener at Norge er deres beste venn.
- Også for Storbritannia var Norge en «spiselig» mekler. Norge og Storbritannia har i lang tid hatt sterke vennskapelige bånd, sier Bogen.
Støre skal ha gjort en stort poeng av at han ikke ville ta noen part i konflikten mellom Island og Storbritannia, men at han innledningsvis kun ville høre på hva de to partene hadde å si.
I samtalene med Haarde gjorde Støre det klart at Norge er klar til å stille opp for Island både med pengestøtte og eksperthjelp dersom landet skulle trenge det.
10. oktober tok den britiske regjeringen i bruk sin anti-terrorlov («Anti-Terrorism, Crime and Security Act» red.anm.) fra 2001 for å fryse rundt 4 milliarder pund som britene har til gode i krisebanken Landsbanki.
Tiltaket kom etter at det ble kjent at banken Icesave, som eies av Landsbanki, ikke lenger kunne tillate sine kunder å gjøre uttak eller innskudd. For selv om banken eies av landsbanki, ville ikke den islandske regjeringen ta ansvar for den britiske filialen og deres kunder.
Den britiske regjeringen måtte da stille som garantist for småsparerne, og varslet samtidig søksmål mot den islandske stat.
Forholdet mellom Island og Storbritannia har vært iskaldt etter at den islandske staten nektet å garantere for innskuddene til britiske kunder i islandske banker.
Handlingen fikk islandske myndigheter til å rase og mange mener at det britiske tiltaket forårsaket at Landsbanki og Kaupting måtte nasjonaliseres.
- Det var ingen vennlig handling, og svært lite behagelig, sa Islands statsminister Geir Haard til pressen for vel tre uker siden.
| Publisert | 03.11.2008 16.06 |
| Oppdatert | 03.11.2008 17.11 |
