Sikrer én av ti amerikanere helsetilbud

Som eneste industriland mangler USA et offentlig helsetilbud som dekker hele befolkningen.

Tradisjon med forsikring

Offentlige helseprogrammer, som Medicare og Medicaid, dekker bare utvalgte grupper. Resten av befolkningen må tegne privat helseforsikring eller få forsikring gjennom arbeidsplassen.

Når noen uten forsikring blir syke må de dekke kostnadene selv, og nær halvparten av alle som går personlig konkurs i USA gjør det på grunn av sykdom og store helseutgifter.

Til tross for dette er det amerikanske helsesystemet verdens dyreste, bare i 2007 brukte USA 2,2 billioner dollar, eller om lag 16,2 prosent av bruttonasjonalprodukt, på helse.

– Det er amerikansk tradisjon at helseforsikring er noe hver enkelt må ordne opp i. Pensjonister og krigsveteraner faller riktignok inn under et offentlig system, men generelt sett er oppfatningen at helse er for enkeltmennesket å ordne opp i, ikke det offentlige, sier seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Svein Melby.

Dekker de dårligst stilte

I 2008 var rundt 46,3 millioner innbyggere uten helseforsikring. Nå har den amerikanske kongressen vedtatt en helsereform som vil dekke helseforsikring for 32 millioner amerikanere, drøyt ti prosent av befolkningen. Staten vil i hovedsak dekke forsikringsutgiftene for familier som tjener under 88 000 dollar i året.

Reformen vil koste over 900 milliarder dollar over en tiårsperiode og skal finansieres blant annet ved å kutte i Medicare-programmet, og ved å kreve mer skatt fra de rikeste i landet.

Den nye loven setter også strengere krav til forsikringsselskapene, ved at de blant annet ikke lenger kan nekte mennesker med astma eller andre kroniske sykdommer forsikring om de blir syke.

Reformen er den mest omfattende innen amerikansk helsevesen siden 1960 tallet.

Foto: Alex Brandon/AP