Obamas prestisjeprosjekt

Demokratenes ledere i Representantenes hus mener de har klart å sikre seg nok stemmer til å få vedtatt den mest betydningsfulle reformen av amerikansk helsevesen siden 1960-tallet. Helsereformen vil kunne gi over 30 millioner amerikanere helseforsikring.

– Har 216 stemmer

På tv-programmet «This week» på ABC søndag kunngjorde ordstyreren for demokratene i Representantenes hus, John Larson, at de har klart å sikre seg de 216 stemmene som er nødvendig for å få president Barack Obamas største innenrikspolitiske prestisjeprosjekt gjennom.

Presidenten har den siste tiden utsatt flere reiser, deriblant til Asia, for å kunne konsentrere seg fullstendig om overbevise skeptikerne innad i det demokratiske partiet om å stemme ja til reformen. SEIERSKLARE: Barack Obama, John Larson og James Clyburn etter siste innspurt i Representantenes hus lørdag kveld. Foto: JOSHUA ROBERTS/AFP

Mange såkalte moderate demokrater har vært bekymret over at helsereformen blant annet vil brukes av kvinner til å ta abort. I tillegg har det vært betydelig skepsis knyttet til hvor mye reformen vil komme til å koste et finanskriserammet USA. Mange av Obamas partifeller er også redde for at en ja-stemme til helsereformen vil koste dem plassen under Kongress-valget i november.

– Mange demokrater vet at dersom de stemmer for denne helsereformen så vil de miste stemmer, og muligens ikke klare å bli gjenvalgt, sier TV 2s reporter Elin Sørsdahl i USA.

Lørdag samlet Obama alle demokratene til en siste innspurt i Representantenes hus.

– Det ligger i deres hender. Det er nå tid for å vedta en helsereform i USA, og jeg er trygg på at dere kommer til å gjøre det i morgen, sa Obama til partifellene i Representantenes hus lørdag kveld.

Lang og kronglete vei

Veien fram til avstemning har vært lang og kronglete, Representantenes hus og Senatet har fra før vedtatt hver sin versjon av lovforslaget. Etter at demokratene tapte sitt superflertall på 60 av 100 seter i Senatet, mistet de også muligheten til å få gjennom et samordnet lovforslag i begge Kongressens kamre.

Det er derfor Senatets versjon Representantenes hus sent søndag kveld skal stemme over, og går lovforslaget gjennom her har Obama en helsereform.

– Obama vil med dette ha gjennomført en helsereform av stor betydning. Dette var hans store innenrikspolitiske valgkampsak, sier Svein Melby, forsker ved senter for transatlantiske studier.

Men det er ikke så enkelt at det ender med senatsforslaget: For å blidgjøre skeptikerne innad i det demokratiske partiet, og sikre seg deres ja-stemmer til senatsforslaget, har Obama gått med på at det også skal stemmes over et endringsforslag i natt.- KILL BILL: Nærmere 2000 mennesker samlet seg lørdag utnfor Capitol for å protestere mot helsereformen. Foto: CD1/wenn.com

Dette endringsforslaget inneholder en del justeringer av teksten i senatsforslaget, deriblant forsikringer om at helsereformen ikke kan brukes av kvinner til å ta abort. Dette endringsforslaget skal så sendes videre til Senatet for avstemningen.

Til dette trenger demokratene kun et såkalt simpelt flertall, dvs. 51 av 100 stemmer, men ifølge Melby er det langt fra sikkert at endringsforslaget vil gå gjennom Senatet.

– Det vil fortsatt knytte seg spenning til endringsforslaget som skal sendes til Senatet, og det er langt fra sikkert at dette forslaget vil bli stemt gjennom, sier Melby.

– Trolig vil det være nok for Obama om bare senatsforslaget går gjennom, men dette endringsforslaget har enorm betydning for å bevare freden innad i den demokratiske leiren. Mange av demokratene har gått med på å stemme ja til senatsforslaget under den forutsetning at det blir lagt til visse endringer. Obama vil nok jobbe for at også endringsforslaget blir vedtatt, men dette er mest for «innvortes» bruk, for å bevare samholdet i partiet. Dersom det blir flertall for senatsforslaget vil dette forslaget gå til presidenten for signering. Obama får da sin helsereform.

Nei fra Republikanerne

Republikanerne på sin side står samlet mot helsereformen, som de mener er for dyr og representerer en statlig overtakelse av det amerikanske helsevesenet.

– Det amerikanske folk ønsker ikke denne reformen. Republikanerne ønsker ikke denne reformen, og ingen republikanere kommer til å stemme for dette lovforslaget, sier Eric Cantor, en av Republikanernes ledere i Representantenes hus, til ABC.Svein Melby, forsker ved senter for transatlantiske studier. Foto: TV 2

Viktig valgløfte

Reformering av USAs helsevesen var Barack Obamas største og viktigste innenrikspolitiske valgkampløfte. Som eneste industriland mangler USA et offentlig helsetilbud som dekker hele befolkningen.

Offentlige helseprogrammer, som Medicare og Medicaid, dekker bare utvalgte grupper. Resten av befolkningen må tegne privat helseforsikring eller få forsikring gjennom arbeidsplassen. Når noen uten forsikring blir syke må de dekke kostnadene selv, og nær halvparten av alle som går personlig konkurs i USA gjør det på grunn av sykdom og store helseutgifter.

Til tross for dette er det amerikanske helsesystemet verdens dyreste, bare i 2007 brukte USA 2,2 trillioner dollar, eller om lag 16,2 prosent av bruttonasjonalprodukt, på helse.

– Det er amerikansk tradisjon at helseforsikring er noe hver enkelt må ordne opp i. Pensjonister og krigsveteraner faller riktignok inn under et offentlig system, men generelt sett er oppfatningen at helse er for enkeltmennesket å ordne opp i, ikke det offentlige, sier Melby.