Nye bevis i Quick-saken: Beinrester stammet ikke fra et menneske

Nye bevisanalyser kan føre til at drapsdømte Thomas Quick, som i dag heter Sture Bergvall, blir frifunnet, skriver nyhetskanalen.se.

Beinrester som ble funnet i Norge, og som ble knyttet til drapet på Therese Johannesen, viser seg å ikke stamme fra et menneske.

Politiet og aktoratet har tidligere hevdet dette var viktige bevis for at Quick snakket sant da han innrømmet å ha tatt livet av jenta.

Se TV-reportasje fra svensk TV 4 i videovinduet over artikkelen.

Ikke menneskebein

«Benbiten» ble funnet i området hvor Quick påsto at han hadde begravet jenta, og var en viktig del av bevisførselen mot ham.

Det er analyser ved Statens kriminaltekniska laboratorium (SKL) i Linköping som viser at det ikke er snakk om beinrester, men en trebit.

– Nå har vi fått tilbakemelding fra SKL som sier at dette ikke er benrester i det hele tatt. Det er helt utrolig, sier Quicks advokat Martin Cullberg til svenske TV 4 Nyhetene.

Ifølge aftonbladet.se kan ikke SKL fastslå hva de forkullede «beinrestene» var, bortsett fra å fastslå at det ikke er snakk om bein fra et menneske.

Les også: – Gjemte opplysninger kunne frifunnet Quick

– Kunne aldri ha blitt dømt

Overfor nyhetskanalen.se hevder Quicks advokat, Martin Cullberg, at «beinrestene» var en trebit.

– Analysen viser at det ikke er menneskeben, og slik jeg har forstått det er det tre eller noe sånt. Det stammer i alle fall ikke fra dyr eller mennesker, sier han.

– Hva tenkte du da du fikk høre dette?

– Det er helt uforståelig. Vi har hatt rettssaker der professorer har uttalt seg og sagt at dette er en benbit som kommer fra et ungt menneske.

– Dette betyr at det er enda en ny omstendighet som man ikke kjente til da saken mot Thomas Quick gikk i rettssalen. Hadde man kjent til alle disse omstendighetene så er jeg overbevist om at han aldri kunne ha blitt dømt, sier Cullberg.

Tilsto drapet

Quick er dømt for åtte drap, et av dem er drapet på den ni år gamle norske jenta.

Therese Johannesen forsvant fra Fjell i Drammen i 1988, og utløste en av tidenes største norske politioperasjoner.

Thomas Quick har tilstått drapet, men denne tilståelsen trakk han senere tilbake. Han har i tillegg innrømmet over 20 andre drap, som han hevder å ha begått i Sverige, Norge og Finland.

Quick sies å lide av schizofreni og personlighetsforstyrrelser, og det har lenge vært tvil knyttet til tilståelsene hans.