Nordmenn har vært leiesoldater i over 1000 år

To nordmenn sitter nå fengslet i Kisangani i Kongo, mistenkt for drap på sin kongolesiske sjåfør. De to mennene på 27 og 28 år driver et eget sikkerhetsselskap. Myndighetene og militære i Kongo hevder at nordmennene er leiesoldater.

De har i så fall godt selskap.

Deltok i flere store slag

Historien om nordmenn som livnærer seg i denne bransjen er lang. I århundrer har eventyrlystne unge norske menn dratt til farlige strøk og krigssoner med formål om å tjene penger på å tilby sine væpnede tjenester.

En av de tidligste og mest kjente, er Harald Hardråde, som i 1034 ble med i den bysantiske keiserens tjeneste i det østlige romerriket. I flere år skal han ha kjempet for keiseren på Sicilia og i Bulgaria, før han til slutt tjenestegjorde i livgarden.

Senere ble han konge i Norge, og i 1066 prøvde han å erobre England i slaget ved Stamford bro. Det lykkes han imidlertid ikke med, og han falt selv i slaget.

Historien fortsetter på 1600-tallet. Da reiste norske soldater på felttog for andre land i Europa.

En rekke nordmenn deltok i slaget ved Blenheim. © Wikimedia Commons

Den norske krigshistorien forteller at at flere tusen norske offiserer og menige lot seg verve til tjeneste i de britiske og franske hærstyrkene allerede på slutten av 1600-tallet.

De norske leiesoldatene deltok i flere store slag som slaget ved Blenheim, Ramilies, Maplaquet, samt slag i Italia og Spania.

Ikke ulovlig for nordmenn å krige

I nyere tid finnes det flere eksempler fra «Den kalde krigen» som viser at nordmenn lot seg verve av ideologiske og dels økonomiske årsaker.

Selv om norsk lov forbød verving i Norge til fremmed krigstjeneste, hindret det ikke at nordmenn reiste ut av landet for å krige. For det var ikke ulovlig for privatpersoner å verve seg til militære styrker i utlandet.

Utallige avisartikler opp gjennom årene har presentert uttallige historier om nordmenn som skal ha jobbet som leiesoldater i alle deler av verden, for både private krefter og fremmede statsmakter.

Motivene har vært mange, men penger og eventyr er kanskje de mest framtredende.

Oppdragene har gjennom årene variert mellom direkte krigføring, sikringsoppdrag og livvakttjenester.

Sabotasje og spionasje i Nord-Vietnam

Et eksempel er fra 1960-årene. Da skal norske froskemenn og det som ble omtalt som «leiesoldater» ha deltatt i hemmelige kampoppdrag mot kysten av Nord-Vietnam.

Dette var i startfasen av Vietnam-krigen da USA ennå ikke hadde gått fullt inn i Vietnam-krigen.

Nordmenn ble vervet til tjeneste som skipsførere på hurtiggående båter som i årene 1963-64 gjorde nattlige raid langs kysten av Nord-Vietnam for å drive sabotasje og spionasje mot kommunistene.

Og nettopp kampen mot kommunisme var hovedmotivasjonen for flere av nordmennene som dro til krigsområdene.

Til Kongo som leiesoldater

Fra 1960 til 1964 deltok Norge med styrker i en FN-ledet misjon i Kongo (ONUC). Formålet med misjonen var å sørge for fred under tilbaketrekkingen av belgiske styrker fra det afrikanske landet. Belgia avsluttet dette året sin kolonisering av Kongo.

Omtrent på samme tid meldte eventyrlystne nordmenn sin interesse for å reise til Kongo som leiesoldater. Begrunnelsene som ble gitt for jobbe som leiesoldater i det konfliktherjede afrikanske landet var både økonomisk og ideologisk begrunnet.

En 19 år gammel gymnasiast fra Oslo uttalte til en avis at han ville til Kongo for å slåss mot kommunistene.

- Var blodtørsten stor, lå ikke alkoholtørsten langt bak

I konflikter hvor FN-styrker har vært involvert for å skape fred, har også leiesoldater vært tilstede. Mange tidligere FN-soldater tok jobb som leiesoldater, og flere av disse var norske.

Nordmannen Knut Ivar Marthinsen tjenestegjorde som FN-flyger i Kongo på samme tid. Han fikk gode kunnskaper om hvordan leiesoldatene i landet jobbet. Og øyenvitneskildringene fra Marthinsen fortalte om at i noen tilfeller så var det lysten på å drepe, som var motivasjonen. Norske FN-soldater deltar i utveksling av norske, svenske og irske krigsfanger i Kongo i 1962. © Scanpix

- Var blodtørsten stor, lå ikke alkoholtørsten langt bak. Deres vanlige timeplan var først fjorten dager alkoholrus, så fjorten dager blodrus for å komme seg av alkoholrusen. Det hele bare avløst av tre ukers ferie hver tredje måned, fortalte Marthinsen til VG i 1964.

Stoppet i passkontrollen

Også på 1970-tallet tok nordmenn oppdrag som leiesoldater. I denne perioden var Afrika ettertraktet mål for denne typen arbeidsoppdrag Her er det likevel få historier som har kommet fram i offentligheten.

En av de som har innrømmet å ha vært der er Espen Lie, som kanskje er mest kjent som en fryktet torpedo i Oslo-området. Lie voktet kaffeplantasjer i Rhodesia i 1979. Der var han som medlem for den amerikanske leiesoldatgruppen Omega Group.

Han startet senere en egen norsk avdeling av selskapet som angivelig sendte nordmenn til oppdrag i både Kina og Irak. Dette ble han etterforsket for av politiet i Telemark, meldte NTB i 2006.

I denne artikkelen har det i stor grad blitt fortalt om norske leiesoldater som kjempet for organisasjoner på den politiske høyresiden. Men også på den radikale venstresiden var det noen som lot seg verve. En av disse var den 22 år gamle Lars Gule.

Ville knuse kapitalismen med et smil

Hans karriere endte i passkontrollen på flyplassen i Beirut. Her ble han stoppet med flere forskjellige pass, 1300 dollar og over 500 gram sprengstoff presset ut i løvtynne blad mellom sidene i bøker i bagasjen.

- Jeg vil knuse kapitalismen med et smil, hadde den unge Gule uttalt til lokalavisen i Larvik før han reiste. Ifølge kilder i det libanesiske overvåkingspolitiet ble Gule vervet til kamp mot Israel.

Planen var å gjennomføre en aksjon mot israelske mål. Aksjonen ville vært «raid nummer 57», kom det fram i forbindelse med rettssaken i Beirut. I tiltalebeslutningen ble det hevdet at 22-åringen skulle sprenge et hotell i byen Jerusalem i lufta.

I en epost til tv2nyhetene.no ønsker Lars Gule å understreke at han aldri var marxistleninist.

Gule ønsker også å påpeke det han mener er faktafeil i framstillingen av hvordan sprengstoffet han ble tatt med var skjult.

- Jeg hadde ikke sprengstoff på kroppen, men i permene på bøker godt pakket i ryggsekken min, påpeker Gule.

For puslete, ifølge amerikanerne

På 80-tallet skal det ha vært om lag 200 nordmenn som var leiesoldater på fremmed jord. En del av disse soldatene hadde tjenestegjort som FN-soldater, og var tilknyttet en norsk gren av den høyre-ekstreme internasjonale halvmilitære organisasjonen International Voluntary Aid for Freedom.

Men det var ikke alle eventyrlystne nordmenn som fikk jobbe som leiesoldater. En av disse var Robert Walther. 20-åringen fra Bærum fortalte til Aftenposten i 1985 at han forsøkte å få jobb som leiesoldat i IVAF.

Organisasjonens norske kontakt, den tidligere leiesoldaten Ole Christian Olstad, ble politietterforsket for å ha drevet verving av norske leiesoldater i Norge. Begrunnelsen for avslaget 20 år gamle Walther fikk var at norske soldater ikke var godt nok trent. Førstegangstjenesten var rett og slett for puslete, ifølge amerikanerne.

Slåss mot sandinistene

I 1980-årene ble ungdommer fra flere steder i landet vervet for krigføring i både Nicaragua, Angola og Sri Lanka, samt andre land der geriljagrupper kjempet mot regjeringsstyrker.

Den gang ble lønna ble oppgitt å være 30.000 - 40.000 kroner i året. I dag kan lønningen ligge på opp mot 140.000 kroner i måneden, avhengig av hvor oppdraget utføres.

Norsk FN-soldater setter opp et «checkpoint» mellom Derventa og Prnjavor øst for Banja Luka. Foto: Drago Vejnovic © EPA En av soldatene som vervet seg som leiesoldat til Nicaragua, fortalte at han gjorde det av ideologisk overbevisning i kampen mot sandinistenes kommuniststyre i landet. Den sandinistiske frigjøringsfront var en sosialistisk frigjøringsbevegelse som kjempet mot det USA-støttede Somoza-dikataturet.

- Jeg går ikke god for alt amerikanerne og Los Contras gjør, men jeg er en sterk tilhenger av USA, fortalte den unge drammenseren i et intervju med lokalavisen Fremtiden i 1986.

I 1990 sto flere titalls norske FN-veteraner i kø for å få jobb i Gulfområdet. De hadde militær kompetanse som også kunne anvendes uten det norske flagget på skulderen og den blå FN-bereten.

Soldatene kunne regne med å tjene opp til 700.000 kroner på årsbasis, og ble vervet gjennom britiske formidlingsbyråer. Minst seks nordmenn hadde latt seg verve og arbeidet i Kuwait under Gulfkrisen.

Fallskjermjegeren Arvid ble drept

Senere på 90-tallet ble det kjent at nordmenn jobbet som leiesoldater i den fascistiske Kroatisk forsvarsstyrke i Bosnia-Hercegovina.

Nordmennene kjempet først for de bosniske muslimene, men etter at de ble tatt til fange av kroatiske styrker skiftet de side - mot bedre betaling.

I 1996 døde den norske fremmedlegionæren og fallskjermjegeren Arvid under trefninger i den bosniske byen Mostar.

Nordmannen var en av minst tre norske leiesoldater, som tjenestegjorde i den franske fremmedlegionens fryktede jegertropp 2 R.E.P.

Leiesoldater fra et privat sikkerhetsselskap står vakt på et hustak i Bagdad. Foto: Patrick Baz © AFP

Sør-afrikansk nynazist-gruppe

Flere nordmenn skal også ha arbeidet som leiesoldater for Afrikaanse Weerstandsbeweging (AWB), en sør-afrikansk nynazist-gruppe. Sammen med likesinnede fra Europa hadde nordmennene søkt seg til Sør-Afrika for å bekjempe det nye regimet under ledelse av president Nelson Mandela.

På slutten av 90-tallet rekrutterte den kosovoalbanske UCK-geriljaen nordmenn som leiesoldater til krigen i Kosovo. En oslomann ble etterforsket av norsk politi etter at han fortalte at han hadde operert som snikskytter for geriljaen.

Siden 2000 og den amerikanske invasjonen av Afghanistan og Irak har ordet leiesoldat mer og mer blitt et upopulært ord. Nå omtales de som tilbyr disse tjenestene for kontraktører eller sikkerhetsvakter. Hovedsaklig er det livvaktoppdrag og eskortetjenester som er hovedoppgavene.

I 2009 antas det at minst et 40-talls nordmenn jobber innenfor denne bransjen i utlandet, men trolig er antallet mange flere.

De eksakte tallene er det ingen som kjenner.